NorturaMarked uke 51

En eggende jul

Julesesongen merkes ikke bare på de ribbe- og pinnekjøttproduserende anleggene. På eggpakkeriene er dagene vel så hektiske!

EGG I LANGE BANER: 100000 egg i timen ruller forbi operatør Elisabeth Ueland ved Nortura Hå. Det er travle dager med høyt arbeidstempo de ca. 20 ansatte. Her sammen med hovedtillitsvalgt Unni Grødeland.

Det pakkes så eggeskallet spruter (ikke ta det for bokstavelig!) i disse dager. I overkant av 700 tonn egg pakkes hver uke, og det er mellom 10 og 15 tonn mer enn før jul i fjor. På de til sammen 5 eggpakkeriene i Nortura; Bø, Hå, Heimdal, Silsand og Rakkestad pakkes det til sammen 2,7 millioner egg på en litt lang dag i desember! Slikt blir det både kveldsskift og overtid av.

- Ja, våre folk står på for fullt i disse dager. Men vi pleier å si at vi ikke kommer i skikkelig julestemning uten denne perioden, sier Astrid Pladsen, direktør for egg i Nortura.

- Det kommer langt fra som julekvelden på kjerringa hos dere?

- Nei, dette gjentar seg årlig, både til jul og påske. Nå i adventstida skal det selvsagt bakes, og i selve jula blir det mange, lange frokoster der både kokt egg og eggerøre har sin plass. I tillegg har butikkene fått med seg at folk spiser mer egg enn noen gang, og vil gjerne sikre seg ved å bestille solide kvanta.

”Eggbørsen”
Astrid Pladsen forteller at solidariteten er stor mellom eggpakkeriene. De har en daglig ”Eggbørs” som blant annet har til hensikt å fordele godene etter beste evne:

- ”Eggbørsen” er et telefonmøte som vi har hver eneste dag klokka 10. Da gjelder det for pakkeriene å gi beskjed om hva de har og hva de trenger. I tillegg må vi sørge for at foredlingsanlegget vårt på Revetal får sitt. Det er ikke småtterier de skal levere av eggprodukter til industrien før jul, og en del egg må de få fra utlandet, sier hun.

- Hender det at kampen om eggene blir opphetet?

- Ha-ha! Nei, det er overhodet ikke slik det foregår. Vi jobber sammen som ett funksjonsområde og solidariteten mellom pakkeriene er utrolig stor. Om nødvendig gir man avvik til egne kunder for å supplere egg til et annet pakkeri som har enda større avvik. Det er det samspillet og solidariteten som er så utrolig flott.

- Bør folk være bekymret for at julefrokostbordene kan være uten egg i år?

- Nei, overhodet ikke. Det er de største eggene vi går tomme for først, og hvis folk kan akseptere litt mindre størrelse på frokosteggene i jula, så kommer dette til å gå like fint som tidligere år. 
 

Leveringsvilkårene uendret

Det blir ingen endringer i Norturas leveringsvilkår fra nyttår

Både nivå, effekt og innretning på leveringsvilkårene til Nortura har vært under lupen både på høstens kontaktutvalgsmøter og i styret. Nortura bruker i år om lag 400 mill kr på tilleggsytelser. Det er da viktig at disse pengene blir brukt på en slik måte at det både oppfattes som rettferdig, at de stimulerer til produksjon av riktig kvalitet og til effektiv atferd. Samtidig er dette kanskje det viktigste virkemiddelet i kampen om tilførslene.

Vi ser at våre konkurrenter i stadig større grad innretter sine vilkår mot de største volumene. Hvordan og hvor langt, skal og kan Nortura gå, for å møte den konkurransen uten å måtte gå på akkord med innarbeidede prinsipp i samvirket? Styret behandlet ønsket å bruke mer tid på denne diskusjonen og utsatte derfor beslutningen om eventuelle endringer til neste møte i slutten av januar. Dette betyr at dagens leveringsvilkår fortsatt gjelder inn i det nye året.
 

Sylta favorittpålegg

I ukene før jul spiser det norske folk like mye syltepålegg som kokt skinke, som er den suverene bestselgeren ellers i året.

I alt spiser vi sylte for om lag 100 millioner kroner i løpet av sesongen. Mer enn en fjerdepart av kjøttpålegget vi spiser i desember er sylte. Forbruket har økt med 20 prosent de siste to årene. Tradisjonene står med andre ord sterkt, også når det gjelder valg av pålegg til jul.


Rekordsalg av spesialiteter

Første uka i desember var det "all time high" i salg av spesialiteter fra Gilde.

For første gang passerte omsetningsvolumet 50 tonn på en uke, en liten milepæl i utviklingen av denne produktkategorien. Julen er den beste salgssesongen også for spesialiteter. Pinnekjøtt i flere varianter og pålegg fra Thulefjord bidrar sterkt til salgsveksten. Spesialitetene utgjør 20 % av omsetningen innen pinnekjøtt, og Thulefjordvariantene utgjorde 6 % av påleggsomsetning.


Nortura utreder videre

– Inkluderer også kyllingslakteri i planene for Midt-Norge
Konsernstyret i Nortura ønsker å inkludere nytt kyllingslakteri i en videre utredning av ny fabrikk i Midt-Norge. Endelig beslutning forventes før sommerferien 2008.

Konsernet har siden i høst hatt et forprosjekt for å vurdere lønnsomheten av å samle småfe og storfeslakting, samt skjæring i Trøndelag. Ingen beslutninger er tatt, men forprosjektets beregninger viser at det er fremtidsrettet å investere i ny fabrikk med ny teknologi, framfor å investere og vedlikeholde gamle fabrikker.

Konsernet vil nå vurdere om det er forretningsmessig riktig å bygge et kyllingslakteri samtidig med storfe og småfeslakteri, og ha en felles beslutningsprosess fram til sommeren 2008.

Åtte kommuner har skissert tomtemuligheter for en ny fabrikk, men det er ennå ikke tatt stilling til hvor i Midt-Norge en fabrikk kan bli bygget. Det er imidlertid viktig å videreføre medarbeidernes kompetanse til en eventuell ny fabrikk.

- Nortura skal være en motor i effektiv og lønnsom kjøttindustri i Norge. Nå går vi et skritt videre for å utrede muligheter og konsekvenser ved en storsatsning i Midt-Norge. På veien skal vi ha en god prosess med våre tillitsvalgte og andre berørte. Målet er at konsernstyret skal ta stilling til en ny fabrikk før sommeren 2008, sier konsernsjef Geir Olav Opheim.

Medarbeiderne ved Nortura Namsos, Nortura Fosen, Nortura Oppdal og Nortura Trondheim har i dag blitt informert om status i arbeidet og prosessen videre


Svinenæringa øker produksjonen

Salget av svinesæd fra Norsvin viser for første gang på lenge en liten økning. 

Mens vi fortsatt må regne med å slite for å skaffe nok norskprodusert storfe og lam tyder mye på at situasjonen, iallfall til neste år, er under kontroll i svinenæringa. Høye slaktevekter og en økning i solgte semindoser bidrar til det.

I de siste tre månedene, oktober, september og august, er det solgt 0,6 prosent flere semindoser sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Ser vi derimot 2007 under ett er det ved utgangen av oktober en nedgang i seminen på 1,6 prosent, på grunn av lave tall tidligere i år.

Den siste prognosen for 2008 angir som kjent et lite underskudd på 1 800 tonn svinekjøtt. Det er da lagt til grunn at antall inseminasjoner som påvirker produksjonen neste år går ned med 0,5 prosent. I grove trekk snakker vi da om alle inseminasjoner i perioden fra april 2007 og ut mars 2008. Fortsetter imidlertid den trenden vi har sett de siste månedene vil nok seminaktiviteten og dermed produksjonen øke mer enn forventet neste år.

Ser vi også på antall solgte semindoser ligger vi per oktober på et snitt på i overkant av 35 000 doser i måneden. Det er opp i mot det høyeste nivået vi noensinne har ligget på, og viser at produksjonskapasiteten i norsk svinenæring fortsatt er betydelig.


Markedet

Det er stor aktivitet i kjøttmarkedet den siste uka før jul, og det blir spennende å se hvordan tilbud og etterspørsel vil passe sammen totalt sett. Det ser ut til at det blir nok med fersk, hel gris, men etterspørselen de siste dagene er så uforutsigbar at det kan bli en utfordring for skjærebedriftene og den øvrige industrien å klare fremskaffe store tilleggsbestillinger på ribbe og øvrige julevarer på kort varsel.

Det blir også brukbar dekning av ferske storfeslakt, og for de som eventuelt trenger mer, er det fortsatt frosset storfe på reguleringslager, samt muligheter til å importere.


Prisendringer

Som tidligere meddelt settes prisen på gris over 77 kg ned med kr. 0,70 per kg fra 17. desember.