Nortura nå uke 5

Vil ha flere eiere som vikarer på fabrikkene

Nortura Steinkjer har opprettet en vikarpool blant eierne i nærområdet. Ordningen har vært så vellykket at nå ønsker Nortura å engasjere eierne som vikarer på de andre fabrikkene også.

John Mollan er en av de lokale bøndene som er engasjert gjennom vikarpoolen ved Nortura Steinkjer

- Her snakker vi om forholdsvis kortsiktige oppdrag, noen ganger med kort varsel. For de av våre anlegg som har sesong med småfe kan det også være snakk om deler av lammesesongen. I alle disse tilfellene er det behov for fleksibilitet, og da er det er en rekke fordeler med å knytte til seg en vikarpool med egne produsenter. Vi vet at våre eiere er allsidige, flinke praktikere og vant til å stå på. Det er naturligvis heller ingen ulempe at de har et eierforhold til selskapet, sier personaldirektør i Nortura, Jan Widar Iversen.

I en så svær bedrift som Nortura er det alltid et stort behov for vikarer som kan dekke opp for sjukefravær, men også for å ta unna kortere og lengre produksjonstopper.

- Arbeidsoppgavene spenner fra mottak på fjøsrampa til utekspedering av varer, men vil også variere fra fabrikk til fabrikk. Vi stiller imidlertid ingen krav om verken fagbrev eller tidligere erfaring fra bransjen. Nødvendig opplæring vil bli gitt underveis. Her er vi først og fremst ute etter fleksible arbeidstakere som kan tre inn i ulike funksjoner ved fabrikkene våre, understreker Iversen.

Høres dette interessant ut, samtidig som du kanskje er ute etter en ekstrainntekt, ta kontakt med medlemssenteret i ditt område for nærmere informasjon. Du kan også gå inn på vår oversikt over produksjonssteder, der finner du navn og telefonnummer på kontaktpersoner ved de ulike fabrikkene. Det vil også i løpet av kort tid bli arrangert informasjonsmøter der du kan møte opp til en uforpliktende prat.

Beitekurs for sau og storfe

Beitekurset er utarbeida av, og arrangeres i et samarbeid mellom Nortura SA og Norsk Landbruksrådgiving. Kurset vil gå over det meste av landet, og omfatter innmarksbeite til storfe og sau. Beitekurset er bygd opp av 4 moduler fordelt over året, der to av modulene er markdager.

I løpet av et år skal vi følge lamma fra innefôringsperioden til utslepp på innmarksbeite om våren, og tilbake fra utmarksbeite. Siste modul vurderer både beite- og slakteresultata og vurderer nye tiltak for neste sesong. Foto: Anders Baanaas

I områder der det ikke blir arrangert kurs vil beite bli diskutert i fagmøter. Først ut med beitekurset er , som allerede har startet opp med første modul. Det var totalt 87 påmeldte til de 11 kursa som var satt opp i Møre og Romsdal, men noen steder var det for få at det kunne kjøres egne kurs. Det blir nå gjennomført 5 kurs i fylket.

De fleste som var påmeldt der kursa måtte gå ut er flytta over til andre kurssteder, men vi håper at flere melder seg så vi kan få med de siste 14 som ennå står på venteliste, sier rådgiver på småfe, Marianne Aas Halse.

Kurset er spesielt faglig retta mot kjøttproduksjon på beite, men kan være interessant i forhold til alle beitende dyr. Det inneholder basiskunnskap om stell av beite og produksjon av kjøtt på beite, noe som er like aktuelt for økologisk produksjon som konvensjonell.

Målet er å bedre økonomien hos kjøttprodusenten gjennom betre fôringsøkonomi og friskere dyr. Det legges stor vekt på erfaringsutveksling mellom kursdeltakere.

Hovedtema for kursa blir:

• Næringsbehov hos beitedyr
• Produksjonsresultat og økonomi med god beitedrift
• Hvordan lage et godt beite:
  • Gjødsling
  • Kalking
  • Pussing
  • Fornying
  • Frøvalg
  • Ugrasbekjemping
  • Grønnfôrbeite
• Ulike beitesystem
• Sambeiting med flere dyreslag
• Beitedrift og parasitter
• Samspill innmarksbeite og utmarksbeite

Kurs under planlegging
I er det planlagt 3 kurs, mens det både i Buskerud, Telemark og i Trøndelagsfylkene er kurs under planlegging. Du finner mer informasjon om kurssteder og aktuelt stoff her på medlem.nortura.no.

Hvordan øke grisingsprosenten?

I vår vil Norsvinskolen arrangere tre kurs, i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet med dette som tema. Helsetjenesten for Svin og Norsvin samarbeider for å gjennomføre tiltak som skal øke grisingsprosenten i Norge.

Grisingsprosenten i norske besetninger har vært stabil på ca 80 prosent i mange år. Den påvirkes i første rekke av ulike forhold innen drift og styring, og vi vet at mange besetninger har et forbedringspotensial her som kan ha svært stor økonomisk betydning.

Helsetjenesten for svin og Norsvin gjennomførte en studietur til Danmark i 2007, og supplert med tidligere erfaringer er det vist mange forbedringsområder innen rutiner for brunstkontroll og inseminering i de norske svinebesetningene. Gjennomsnittlig grisingsprosent i danske besetninger ligger ca 5 prosentenheter over de norske.

Norsvinskolen i samarbeid med HT-svin gjennomfører kurs på følgende steder i vår:

• Gardermoen 16. mars (påmeldingsfrist 22. februar)
• Stavanger 25. mars (påmeldingsfrist 3. mars)
• Mære Landbruksskole 13. april (påmeldingsfrist 22. mars)

Heidi Dige blir hovedforedragsholder på kursene. Heidi er spesialisert reproduksjonsrådgiver i Hatting-KS, det ledende seminselskapet i Danmark eid av de danske svineprodusentene gjennom Dansk Svineproduktion.

Se annonse for kursene med her på nettsiden, eller på www.norsvin.no.

Flere titusener i KSL-trekk

Hvordan er det mulig at flere bønder velger å godta store trekk i slakteoppgjør, i stedet for å gjøre en liten innsats for å få orden på KSL?

På 4-beinte slaktedyr var det i 2009 enkeltprodusenter som leverte over 10 tonn storfe, 30 tonn gris og 5 tonn småfe som topper statistikken med manglende KSL. Dette gir store tap i utbetalingspris, som det gode muligheter på å unngå.

For de aller fleste som får trekk er årsaken manglende rapportering om utført egenrevisjon.

I oktober mottok alle produsenter nytt materiell for bruk ved KSL egenrevisjon. Det oppfordres nå til en gjennomgang, uansett når den forrige egenrevisjon ble gjennomført. De som har gode rutiner på dette unngår alltid trekk, og hvis jobben gjøres når nytt materiell ankommer er trygg for at det er mindre enn 12 måneder siden forrige egenrevisjon.

Med normal registrering av aktiviteter gjennom et år, og driftsforhold iht. gjeldende forskrifter, tar en egenrevisjon bare noen få timer.

Kvalitetsmat krever kvalitetsdokumentasjon
Alle kjøttvarer som skal merkes med Nyt Norge skal ha sin opprinnelse på norske gårder med KSL. Ta kontakt med ditt medlemssenter dersom du har behov for hjelp til å få inn på en god rutine med KSL på gården.

Marked

Slaktingen av storfe holder seg fortsatt lav, og ligger betydelig lavere enn slaktingen på starten av 2009. Dette er i tråd med hva som ble skrevet her i forrige uke. Denne uken er det igjen en liten underdekning av ferske storfe, og det er positivt i forhold til markedsbalansen. Det kjøpes frossent slakt fra reguleringslageret, og lagernivået kryper dermed noe nedover. Slaktingen denne uken er på om lag 3.800 storfe.

Denne uken er det bare et mindre overskudd av fersk gris. Slaktingen forventes å være på om lag 18.400 slaktegris, og av disse ventes ca 300 gris til innfrysning.

Priser

Prisutsikter og endringer beskrives under priser/leveringsvilkår for hvert dyreslag.