Gode daglige rutiner er viktig for kyllingenes velferd
(08.02.11) Vi er alle enige om at vi skal legge forholdene til rette for at kyllingene skal ha det bra. Men hvilke daglige rutiner i kyllingstellet er de viktigste å være nøye på for å oppnå dette?
Av: Atle Løvland, spesialveterinær fjørfe
Gjennom jobben som fjørfedyrlege i Nortura ser jeg at vi i flokkene jevnt over har en god produksjon, og helsesituasjonen generelt er veldig bra og under positiv utvikling.
I 2010 har for eksempel dødeligheten første leveuke gått klart ned og gjennomsnittet for året var 0,84 % (1,04 % i 2009). Det samme gjelder den gjennomsnittlige totaldødeligheten gjennom innsettet som i 2010 var 2,78 % (3,17 % i 2009) for kyllingflokkene i Norturas slaktekyllingkontroll. Totaldødeligheten her er summen av døde og avlivede kyllinger.
Dette er gode resultater uansett hvilke land og hvilke husdyrarter en sammenligner med. Reseptblokka har også fått ligge helt ubrukt i 2010 når det gjelder slaktekyllingflokkene jeg har veterinæravtale med. Dette er gode tall å ta med seg i en hverdag der problemfokuset ofte er stort.
Samtidig er det viktig at vi hele veien har fokus på forbedring i alle ledd i verdikjeden, og innen mitt arbeidsfelt er jeg opptatt at vi hele tiden gradvis forbedrer oss innen både dyrehelse, dyrevelferd og produksjonsresultater. Når det gjelder å sikre at kyllingene har det bra, må vi som driver med fjørfekjøttproduksjon hele tiden ha respekt for det store antallet individer vi har ansvar for.
Det betyr i praksis at du som ansvarlig for flokken må ha så gode rutiner som mulig for å oppdage problemer som angår flokken. Like viktig i det daglige er det å raskest mulig ta ut kyllinger som ikke har det bra, for å unngå at disse gjemmer seg bort i mengden.
For å få til en videre forbedring når det gjelder å sikre oss at dyra har det bra i kyllinghuset, er det fire punkter jeg mener det er ekstra viktig å fokusere på;
- Nøye gjennomgang av flokken to ganger daglig
Ved å bruke litt tid på å se på flokken gjennom vinduet og ta et magadrag når du går inn i kyllingrommet, og å høre ekstra på lyden i huset, er det enkelt å registrere fordelingen av dyra i rommet, hvordan luftkvaliteten er og om lyden fra flokken er normal. Dette er viktige observasjoner for å oppdage om noe ikke er som det burde være i huset, og for raskt å korrigere inn feil.
Som nevnt må vi ha respekt for det store antallet individer en kyllingflokk består av. For å sikre oss god kontroll med at alle kyllingene har det bra, er det helt avgjørende at man går helt systematisk gjennom hele huset to ganger daglig. Hovedfokus skal da være å finne dyr som ikke har det bra. Det er da viktig å tilpasse lysstyrken ut fra flokkens aktivitet slik at det blir et 2-3 meter bredt belte der man går som kyllingene trekker bort fra.
Syke kyllinger og kyllinger som har vanskelig for å bevege seg vil da lett oppdages. I et 20 meter bredt hus betyr det 4-5 runder tur/retur i huset to ganger daglig. En selvfølgelig rutine for de fleste – men veldig viktig å ikke hoppe over.
- Ikke nøl med å avlive syke og skadde dyr
Avliving av syke og skadde dyr er ingen trivelig oppgave, men ikke desto mindre viktig. Unngå å vente for å se om det er noe som går over. Kyllinger som er svekket slik at de ikke klarer å ta til seg fôr og vann ved egen hjelp skal avlives straks. Det samme gjelder kyllinger som skiller seg ut med nedsatt bevegelighet.
I første leveuke er det særlig svake kyllinger som ikke har livskraft til å klare seg på egen hånd som må tas ut, eventuelt enkeltkyllinger med medfødte misdannelser som ikke har blitt utsortert på rugeriet. Fra andre og tredje leveuke er det gjerne kyllinger med bevegelsesproblemer som trenger ekstra fokus. Vanligste diagnose på slike kyllinger er bakterieinfeksjoner i lårhodet.
Dersom du er i tvil om hva som er riktig måte å avlive kyllingene på; finn fram i kursmappa fra fjørfeskolen eller ta en prat med veterinæren din. På større fjørfe, som kalkun, er avlivingen en større praktisk utfordring. Diskutér gjerne de praktiske løsningene for dette med veterinæren din.
- Riktig temperatur, ventilasjon og tørt strø
Når det gjelder tråputeskader og luftkvalitet, er det helt klart forbedringspotensial i slaktekyllingproduksjonen vår. Dette har derfor blitt blant hovedtemaene i handlingsplanen for dyrehelse og dyrevelferd i fjørfeproduksjonen for 2010 -2013.
Ventilasjon, fôrsammensetning og tarmhelse er viktige faktorer for å holde et godt strø.
Vintersesongen 2010/2011 har vi i Nortura valgt å sette et særlig fokus på ventilasjon, og Fjørfeskolen vår arrangerer ventilasjonskurs i samarbeid med utstyrsleverandørene der 130-140 produsenter har fått og vil få faglig påfyll. Vi rapporterer også månedlig resultater fra tråputeundersøkelsene på slakteriene til fôrleverandørene.
Med de forskjellene vi har i temperaturer gjennom året i Norge, vil ingen "standardinnstillinger" være gode nok til å gi et optimalt miljø i huset gjennom hele året. Alt for mange er usikre på hvordan ventilasjonsanlegget virker, og her har vi alle en jobb å gjøre.
Dersom du som kyllingprodusent føler deg usikker på hvordan du skal bruke ventilasjonsanlegget ditt på beste måte, er det viktig at du tar tak i dette, og deltar på kurs, snakker med dine kolleger, og ber om service og opplæring fra din utstyrsleverandør. Dersom det er vanskelig å få utstyrsleverandør på banen kan vi i Nortura og andre være med å trykke på, men det er først når service og opplæring etterspørres at tilbudet gradvis vil bli bedre.
- Alarmtest
I fjørfebesetninger er funksjonen til fyringa og ventilasjonsanlegget helt avgjørende, og i kritiske perioder vil selv en kortvarig stans kunne få dramatiske konsekvenser. For å holde risikoen for uhell så lav som mulig er det derfor viktig å ha faste, gode rutiner for alarmtest. Alarmen bør alltid testes før/ved oppstart av nytt kull, fast ukentlig gjennom innsettet og daglig i tordenvær.
Har du dette på plass – ja da er du en av mange reflekterte og dyktige kyllingprodusenter vi er stolte av å ha som leverandører!