Forsøksdesign
Forsøket omfattet totalt 180 kull, halvparten av hver rase (LYLD og LYD). 1100 gris ble fulgt helt til slakt. Råner brukt i forsøket representerte gjennomsnittlige råner ved aktuelt tidspunkt, dvs. at det ikke ble gjort noen spissing av råner i noen spesiell retning. Egenskapene som ble vurdert var smågristilvekst, produksjonsegenskaper (tilvekst, fôrforbruk, kjøttprosent), og kjøttkvalitetsegenskaper (drypptap, pH, IMF m fl.).

I slaktegrisperioden ble grisene fôret så sterkt som mulig for å avdekke størst mulig forskjell i produktivitet og klassifisering. For hvert år ble halvparten av grisene fôret med våtfôr, halvparten med tørrfôr. Fordelingene av gris på de ulike fôringsregimene ble gjort likt for de to rasene.

200 skrotter ble analysert for kjøttkvalitetsegenskaper.

Resultater

• Forskjell mellom farrasene for smågristilveksten
  • LYD smågris tyngre ved tre ukers alder (200 gram) og ved avvenning (300 gram).
• Ingen forskjeller i tilvekst i slaktegrisperioden
  • Første del i slaktegrisperioden hadde en tilvekst på ca 850 g/dag og siste halvdel av slaktegrisperioden hadde en tilvekst på 1115 g/dag.
• Ingen forskjeller i fôrforbruk.
• Forskjell mellom farrasene for slakte- og kjøttkvalitet
  • LYD høyere IMF (+ 0,25 % -poeng)
  • LYD lavere drypptap (- 0,51 % -poeng med EZ-DL metode)
  • LYLD høyere kjøttprosent (+1,3 % -poeng)*

Det er variasjon mellom fedrene innen farrasene for alle egenskapene. Det vil si at effektiv utvelgelse av seminråner innen en farrase har stor betydning for de fleste parameterne.

* Kjøttprosenten styrkes nå ved å selektere råner basert på blant annet denne egenskapen. Strenge krav i seleksjonen av duroc slaktegrisfedre skal bidra til at produsentene ikke opplever nedgang i kjøttprosent med Duroc farrasen. I tillegg har Duroc god avlsframgang for kjøttprosent.

Resultatene er analysert med GLM ved hjelp av SAS 9.1. Prosjektet inngikk i et masteroppgaveprosjekt ved UMB; "Duroc som selvstendig farrase til slaktegrisen - En sammenligning av LD farrasen og Duroc som fremtidig farrase", av Martine Karlsen. Dette forsøket ikke hadde styrke nok til å si noe farrasenes innvirkning på kullstørrelse. For evaluering av drektighets- og kullresultater for LYD ble det gjennomført et storskala inseminasjonsforsøk i 2010/2011.