Go’mørning 3/2011:

Leverer reine dyr til slakt

(21.12.11) Skjelja Melk og Kjøtt DA var en av 60 besetninger som var med i et feltforsøk i forbindelse med prosjektet Reine Skrotter.

Av: Sigrun Johanne Hauge og Grethe Ringdal, Animalia

Fem gårdbrukere fra Sparbu i Nord-Trøndelag gikk sammen om å bygge nytt fjøs til melk og kjøttproduksjon. Samdriften fikk navnet Skjelja Melk og Kjøtt Da og nyfjøset ble tatt i bruk 28. mai 2006.

Eierne bytter på å ha fjøsvakt etter hvor stor kvote de har. Da vi var på besøk hadde John Tanem og Torkjell Valstad fjøsvakt. Foto: Grethe Ringdal

En av medlemmene er dyrlege og har ansvaret for alt rundt helse i fjøset. Medlemmene i samdriften er:

• Torkjell Valstad
• Kåre Svendsen (dyrlege)
• John Tanem
• Rolf Strugstad
• Jon Steinar Rognan

Driften disponerer:
Areal: 900 da er fulldyrka areal, i tillegg dyrkes det korn på noen av brukene. Alle gårdene har en del beite, både gjødslet og utmarksbeite, som brukes til kviger og sinkyr.

Produksjon:
Kvote: 645 tonn i mjølkekvote med 7 700 kg i avdrått per årsku, to roboter. Kalvingene skjer gjennom hele året. Fjøset har plass til 106 mjølkekyr, og ut fra den nåværende avdråtten vil ca. 90 årskyr fylle kvoten. Alle kalver settes på. Ledige plasser på melkekuavdelingen brukes til drektige kviger de siste 2 - 3 måneder før kalving.

God planlagt kalveoppdrett
Når kalvene er 1 uke gamle og tilvent surmelk, flyttes de til en felles binge med liggepall som har overbygd tak. Resten av arealet i bingen er spaltegolv. Her har kalvene tilgang på kraftfôr, høy og surfôr. Det var planlagt for 12 - 15 kalver i hver binge, men i praksis har man erfart at det ikke er tilrådelig å ha flere enn 6 - 8 dyr i hver binge for at de skal holde seg tørre og reine.

En annen positiv effekt av mindre grupper er lavere smittepress og mindre fare for at de yngste kalvene blir tapere.

Melka lagres syrnet i en kjøletank og varmes opp før fôring.

- Vi sjekker alltid pH i mjølka før hver foring, sier John Tanem.

Kalvene blir avvent surmelk ved 6 - 8 ukers alder. Etter en stund i en avvenningsbinge blir de flyttet over på ungdyrsida til en binge med liggepall. Dyra er da godt tilvent både grovfôr og kraftfôr. Disse bingene ble planlagt for 20 - 30 dyr, men i praksis er vel 15 dyr nok i bingen om de skal holde seg noenlunde rene.

Oksekalvene fôres med kraftfôr etter appetitt, og de vokser raskt. Hårlaget blir kort og glansfylt, og de er relativt rene i pelsen når de flyttes til liggebåser ved ca. 6 måneders alder.

- Tidligere hadde vi problemer med at kvigekalvene ble møkkete etter flytting til ungdyravdelingen, men etter råd fra fôringsekspertisen i Felleskjøpet har vi økt kraftfôrtildelingen. Dette ga oss umiddelbare resultater. Nå vokser kalvene raskere, og de får et finere hårlag og holder seg dermed reinere. På sikt får vi også større kviger med alle de fordeler dette gir, fastslår Tanem.

Riktig fôring er avgjørende for å levere rene okser til slakt
På Skjelja fôres alle okser fram til slakt og leveres når de er 16 - 17 måneder gamle. Slaktevektene er da ca. 300 kg. Den gjennomsnittlige slaktetilvekst i 2010 var på 573 gram per dag. Dette er en forbedring på ca. 50 gram per dag i forhold til i 2009. Montering av drikkekar i tillegg til nipler, samt en omlegging av kraftfortildelingen er trolig hovedårsaken til framgangen.

Klassifiseringsresultatene viser at storparten av oksene får klasse O, med noen få i klasse R. Fettklassifiseringen er i hovedsak tilfredsstillende, men særlig de som blir eldst ved levering blir for feite. På Skjelja prøver man i størst mulig grad å levere hele billass til slakt, men ulempen er da at enkelte okser blir litt for gamle/store. Fordelene er foruten puljetillegg på leveringen, at det blir lettere å flytte flere dyr sammen ved senere omgruppering i bingene.

John Tanem, en av eierne, sier at det er flere årsaker til at dyrene holder seg så reine. Liggebåser til alle oksene, hyppig skraping av gangarealet og riktig fôring er avgjørende faktorer. Det er også svært viktig at det er mange nok og tørre liggebåser til alle oksene. Av sikkerhetsmessige hensyn skrapes ikke bingen for okser i alderen 12 - 18 måneder, men det betyr ingen ting for her holder dyra seg rene likevel.

På Skjelja er det flere løsdrift-binger med ulik størrelse på liggebåsene, hvor ungdyrene flyttes etter hvert som de blir større og ender tilslutt opp i bingen nærmest utlastningsrampen. Riktig fôring betyr at oksene får nok grovfôr av god kvalitet og en riktig andel kraftfôr. Tanem tror at problemet med skitne okser ofte er et fôringsspørsmål.

- Oksene må ha nok grovfôr av god kvalitet og et kraftfôr som er tilpasset grovfôret for å vokse godt, fastslår John Tanem. - Da unngår man automatisk også at dyrene blir skitne, og det holder ikke å gi oksene avfallsfôret etter kyrne.

- Vi tar fôrprøver av begge slåttene hvert år og forsøker å få et fôr med passende tørrstoffinnhold etter en passende fortørk. Slik været ofte er i Trøndelag i juni og august/september blir kvaliteten ikke alltid på topp, verken hva angår høstetidspunkt eller fortørk. Vi bruker tilsetning til deler av fôret uten at vi tror at utbyttet står i forhold til kostnadene. Vi kan vel si at fôret er av middels kvalitet, sier Tanem.

Nok strø i liggebåsene til kyrne
På Skjelja brukes det mye strø i liggebåsene til kyrne. Sagflis legges foran/mellom liggebåsene slik at kyrne drar det ut selv. Alle liggepaller og liggebåser i fjøset skrapes to ganger daglig, noe som er helt nødvendig for å holde dyrene rene. Riller i madrassene og helling på båsene bidrar til at liggeplassene er tørre, reine og attraktive for kyrne.

Bruk av nok strø er en viktig faktor for å holde dyra reine dyr. Foto: Grethe Ringdal

Kyr som er i dårlig hold har også lettere for å bli møkkete. God kvalitet på fôret og nok kraftfôr er også svært viktig for kyr som mjølker godt.

- Vi klipper ofte håret på halen til kyrne, slik at møkka ikke fester seg så lett og vi unngår at møkkete haler slenges rundt og møkker til både dyret selv og andre dyr. Av samme grunn er det også svært viktig at gjødselstrekket fungerer og går ofte nok, slik at det ikke blir liggende mye møkk på gangarealet, sier John.

Ellers tror Tanem at spaltegolv kan erstatte et velfungerende gjødseltrekk, men da er antall dyr i bingen avgjørende for at gjødsla tråkkes ned. - For at mjølkerobotene skal fungere, klipper vi også juret 2-3 ganger i året, sier John.

- Vi har satt opp en automatisk børste hvor kyrne børster seg selv, og der er det stort sett dyr hele tiden. Den automatiske børstningen er også en viktig faktor i fjøset, ikke minst for at dyra holder seg reine, men også av hensyn til trivselen den gir.

Kvigene oppstalles i liggebåser under hele oppdrettet
Kvigene settes inn i melkekuavdelingen i god tid før kalving, slik at de blir godt kjent og vant til rutinene der.

- Det viktigste, mener Tanem, er at de ligger i liggebåser som ungdyr, og er vant til dette når de kommer inn i mjølkeavdelingen. Det er da helt naturlig for dem å legge seg i liggebåsene. Ungdyr som kommer fra et oppdrett i spaltebinger er ofte et problem i forhold til å bli spalteliggere, avslutter Tanem.