Søk:

Du er her: Hovedsiden / Storfe / Siste nytt 

Verktøylinje

Ønsker et krafttak for grovfôrbasert kjøttproduksjon

(Oslo, 10.01.12) En nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold må på plass, og handlingsrommet for uttak av markedsinntekter i kjøtt- og eggproduksjonen må økes.

Dette er de viktigste høringsinnspillene fra Nortura på Landbruksmeldingen som nå er til behandling i Næringskomiteen.

Nødvendig med løft
Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne. Storfekjøtt er den største verdiskaperen i kjøttsektoren og er tilsvarende viktig for norsk kjøttindustri. Det siste tiåret har imidlertid den innenlandske produksjonen av storfekjøtt ikke klart å dekke etterspørselen, noe som har resultert i et varig og økende behov for import.

- Det er svært viktig for hele varekjeden at denne negative utviklingen blir snudd. Vi foreslår derfor at det utarbeides en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold, og utfordrer Næringskomiteen til å ta dette inn som en del av komiteens innstilling til Landbruksmeldingen, sier styreleder i Nortura, Sveinung Svebestad.

Fra Norturas side er det viktig at en slik strategi tar for seg alle sider av produksjonskjeden. Fra økonomisk bærekraft, investeringsbehov og -virkemidler via driftsmessige forhold i inn- og utmark, avl og dyremateriale til klima- og miljøutfordringer.

- Grovfôrbasert kjøttproduksjon er en svært langsiktig produksjon. Skal dette virkelig lykkes og gi de nødvendige effekter er det avgjørende at strategien munner ut i et flerårig handlingsprogram med konkrete forslag til tiltak, understreker Svebestad.

Markedsinntekta er ryggraden
I dag kommer i gjennomsnitt 70 prosent av jordbrukets inntekter fra markedet.

- Alt tyder på at markedsinntektene vil utgjøre ryggraden i bondens inntekter også i neste tiårsperiode. Da er det et problem at handlingsrommet for økt uttak av markedsinntekter de neste ti åra ikke ser særlig lovende ut. Dette er et dilemma som Landbruksmeldinga etter vår vurdering ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg, og som vi derfor har utfordret Næringskomiteen på å ta med seg inn i det videre arbeidet, sier Sveinung Svebestad.


Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne.

 

Norturas høringsnotat til Landbruksmeldingen

Her er høringsnotatet som Næringskomiteen fikk utdelt i forbindelse med høringsmøtet sist fredag. Det var næringspolitisk direktør Gunnar Dalen som presenterte Norturas innspill. Styreleder Sveinung Svebestad stilte denne gangen som styreleder i Norsk Landbrukssamvirke og la fram landbrukssamvirkets felles budskap og innspill.

Til Næringskomiteen

Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken

Høringsnotat fra Nortura SA
Nortura SA er et bonde-eid og landsdekkende matindustriselskap for kjøtt og egg. Vi vil gjennom innovasjon og god drift ta hånd om leveransene fra råvareprodusentene, ta ansvar for forsyningsbalanse og prisuttak i markedet, og videreføre fokuset på trygg mat og forbruker-preferansene i et dynamisk marked.

Størst i norsk landbruk
Kjøtt- og eggproduksjonen utgjør den største sektoren i norsk landbruk, og spiller en avgjørende rolle for arealbruk, bosetting og matforsyning i Norge. Nortura SA har sin virksomhet i denne sektoren, og har i tillegg rollen som markedsregulator for kjøtt og egg. Nortura har derfor fulgt arbeidet med Meldinga med stor interesse, og vil gjerne bidra med følgende synspunkter og forslag til Næringskomiteens arbeid med rammene for landbruks- og matpolitikken framover.

Nasjonalt produksjonsmål – ansvar for framtidig matforsyning
Nortura gir full støtte til at norsk landbruk skal utnytte den naturgitte forsyningsevnen og dimensjonere produksjonen slik at den dekker forbrukernes og matindustriens etterspørsel etter norskproduserte matråvarer.

Aktiv landbruk over hele landet
Nortura gir også full støtte til målet om et aktivt landbruk over hele landet. Dette er nødvendig for å sikre drift og vedlikehold av de nasjonale jordressursene, landsdekkende produksjon av fellesgoder og grunnlaget for mye av distriktsbosettinga.

Primærlandbruk og matindustri i et tett skjebnefellesskap
Meldinga slår fast at det eksisterer et uløselig skjebnefellesskap mellom norsk matindustri og nasjonal råvareproduksjon. Matindustrien er avhengig av sikre og løpende råvaretilførsler, og vi er derfor grunnleggende opptatt av at rammevilkåra utformes slik at råvareprodusentene tilbys muligheter til å oppnå inntekter som sikrer ønsket produksjonsomfang, fornying av driftsapparatet og rekruttering til næringen.

Et velfungerende importvern - fundamentet for norsk matproduksjon
Nortura vil i likhet med Meldinga understreke at et velfungerende importvern er grunnlaget for en nasjonal matproduksjon av ønska omfang, og for nasjonale markedspriser som er tilpassa klimaet, driftsforholda og kostnadsnivået vårt.

Markedsinntektene er ryggraden i jordbrukets inntekter
Markedsinntektene utgjør ca. 70 prosent av inntektene i råvareproduksjonen og vil utgjøre ryggraden i inntektene også i neste tiårsperiode. Det vil etter vår vurdering ikke være tenkelig med en omfattende matproduksjon i Norge uten at rammevilkåra tilbyr handlingsrom for utvikling av markedsinntektene. På dette punktet er Meldinga for lite offensiv, og tar ikke tilstrekkelig inn over seg at det eksisterende handlingsrommet for markedsinntekter på langt nær kan dekke det framtidige behovet for inntektsutvikling. Det er derfor av avgjørende betydning at Næringskomiteen adresserer dette sentrale elementet når rammevilkåra nå skal utformes.

Konkurransekraft i hele varekjeden
Meldinga peker på at matindustriens konkurransekraft er avgjørende for den økonomiske bærekraften i hele verdikjeden. Nortura er enig i denne vurderingen. Nortura forventer at matindustrien tilbys framtidige rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle konkurranse-kraften. Fjerningen av matproduksjonsavgiften var et viktig grep i riktig retning for å redusere særnorske kostnader i verdikjeden.

Økt kjøttproduksjon fra grovforbasert husdyrhold
Fra naturens side er det slik at mye av det norske jordbruksarealet egner seg best til gras- og beitebruk. Samtidig konstaterer vi at det er mangelfull markedsdekning av storfekjøtt. Nortura ønsker derfor å utfordre Næringskomiteen til å formulere en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovforbasert husdyrhold. Nortura foreslår et samordna og flerårig program med konkrete tiltak for å utvikle og øke produksjonen i samsvar med produksjonsmålet. Aktuelle elementer i programmet er: Økonomisk bærekraft, investeringsbehov og -virkemidler, driftsmessige forhold i inn- og utmark, avl og genetikk, klima- og miljøutfordringer etc.

Markedsordningene – avgjørende instrumenter i landbruks- og forbrukerpolitikken
Meldinga peker på at det norske markedet er lite og preget av et høyt kostnads- og prisnivå, slik at det i liten grad eksisterer ordinære avsetningsmuligheter for norske jordbruksvarer utenlands. Mekanismer for prisfastsettelse og regulering av vareutbudet har derfor en nøkkelrolle i landbruks- og forbrukerpolitikken i Norge.

Nortura er glade for at Regjeringa deler vårt syn på markedsordningene for jordbruksvarer. Disse ordningene har en avgjørende funksjon for prisuttaket på norske jordbruksvarer, på balansen mellom tilførsel og etterspørsel, og for maktbalansen mellom aktørene i varekjeden. Det er næringa som har det økonomiske ansvaret for overproduksjon, og som finansierer markedsordningene ved produsentavgifter.

Nortura ønsker fortsatt å ivareta rollen som markedsregulator i markedsordningene for kjøtt og egg, og vil i samspill med Myndighetene forvalte og utvikle disse ordningene slik at formålet blir ivaretatt på en konkurransenøytral og effektiv måte. Nortura er samtidig opptatt av at markedsregulatorrollen ikke skal undergrave Norturas muligheter til å være en konkurransedyktig aktør i hele varekjeden.

Mattrygghet – et kompromissløst formål i sameksistens med næringshensyn
Å sikre forbrukeren trygg mat ligger til grunn for alt Nortura gjør. Mattryggheten i hele verdikjeden sikres best gjennom klar ansvars- og rolledeling mellom industriens eget kvalitetsarbeid og et risikobasert og framtidsrettet Mattilsyn. Mattilsynets organisering og drift må tilpasses slik at kostnadsbelastningen på industrien kommer ned på nivå med land det er naturlig å sammenligne seg med. Sammenliknet med andre land har Norge en meget god status når det gjelder forekomst av smittsomme husdyrsjukdommer, og Nortura vil understreke betydningen av å sikre denne statusen også i framtida.

Nortura vil peke på Matlovens formålsparagraf som i siste ledd fastslår at loven også skal ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden. Dessverre viser praksis at næringshensyn ofte ikke tillegges vekt i forvaltningen av Matloven, heller ikke i saker der næringshensyn og forbrukerhensyn kan gå hånd i hånd. Forvaltningspraksisen virker konkurransevridende, kostnadsdrivende, og skaper uforutsigbarhet for industrien. Nortura ber om at Næringskomiteen i sin innstilling presiserer at næringshensynet må ivaretas bedre i Matlovforvaltningen.

Generelt: Nortura stiller gjerne opp med utdypende gjennomgang av ønskelige tema!