Søk:

Du er her: Hovedsiden / Småfe / LAM 2011 

Verktøylinje

LAM 2011

Lammekongressen 2011 på Stjørdal hadde rekordoppslutning med 486 deltakere i februar. En del av foredragene fra kongressen er lagt ut her i ettertid.

LAM 2011 Den femte lammekongressen, Lam 2011, har aldri hatt flere deltakere tidligere. Deltakere tilknyttet sauenæringa fra hele landet fikk i to dager med seg faglige foredrag med sosialt tilsnitt på Stjørdal.

- Lammekongressen betyr mye for samholdet i landets sauenæring.

Samvirket har hatt - og har fortsatt - en suveren betydning for oppbygginga nettopp av norsk landbruk. Derfor er jeg opptatt av at nye brukere må læres opp til å knytte seg til samvirkeorganisasjonen Nortura, uttrykte leder i Norsk Sau og Geit, Ove Ommundsen.
 

Her er noen bilder fra LAM 2011 på Stjørdal
- klikk på bildere for å åpne de i stort format

» flere bilder


Artikler fra lammekongressen

  • Ein haldbar sau – kva betyr dette for økonomien i sauehaldet?

    Ein haldbar sau – kva betyr dette for økonomien i sauehaldet?

    (03.05.11) Det er når søya er 3 - 5 år at ho produserer mest både når det gjeld tal lam og tilvekst på lamma. Det bør difor vera eit mål å få fleire søyer opp i den alderen ho er mest produktiv. Mange meiner at haldbarheita på den norske sauen har gått feil veg. Slik er det faktisk ikkje.

  • "Saubonde"

    (05.04.11) Laila Hoff laga eit veldig fint dikt som ho las opp for kongressdeltakarane om livet som sauebonde.

  • Rasjonalisering av produksjon og omsetting av sau og lam ved hjelp av elektroniske hjelpemidler

    Rasjonalisering av produksjon og omsetting av sau og lam ved hjelp av elektroniske hjelpemidler

    (31.03.11) I dagens samfunn er vi omgitt av elektroniske hjelpemidler på alle kanter. Disse har også gjort sitt inntog i landbruket på ulike måter, også når det gjelder husdyrproduksjon. Vi skal i det etterfølgende se på ulike typer av slike hjelpemidler med fokus på RFID-teknologi som er under utvikling eller tatt i bruk innen saueproduksjon/foredling, samt hvilke muligheter som ligger i disse.

  • Hvilken bruksstørrelse gir best økonomi?

    Hvilken bruksstørrelse gir best økonomi?

    (23.03.11) Stor og rasjonell eller lykkelig som middelstor, hvilken bruksstøttelse gir best økonomi? Eller: – Hva bør den som vil drive stort med sau ha på plass for å kunne være både stor og lykkelig?

  • Kvifor er Nortura, NSG og sauebonden viktige for kvarandre?

    Kvifor er Nortura, NSG og sauebonden viktige for kvarandre?

    (22.03.11) – Det er ein stor styrke at vi har ein medlemsorganisasjon og ein samvirkeorganisasjon i ryggen. Vi må vere flinke å dra i same retning, så styrkar vi mogelegheitene til å få til ting.

  • Rasjonelt sauefjøs av gamle fjøsen

    Rasjonelt sauefjøs av gamle fjøsen

    (18.03.11) Konglevoll gard er eit lite småbruk som ligg i Lindås Kommune ca 4 mil nord for Bergen. Garden har vore dreven i mi slekt i 7 generasjonar. Det har vore produsert mjølk, storfekjøtt, gris og sau.

  • Hvordan få overskudd av overskuddslammene?

    Hvordan få overskudd av overskuddslammene?

    (16.03.11) Systematisk avlsarbeid og økt fokus på fôring har ført til flere lam per mordyr.

  • Flått og flugemark

    Flått og flugemark

    (15.03.11) Korleis taklar vi desse utfordingane framover?

  • Daudfødde lam eit aukande problem, korleis kan vi snu trenden?

    Daudfødde lam eit aukande problem, korleis kan vi snu trenden?

    (11.03.11) Kasting, dødfødte og svakfødte lam påfører sauebøndene store økonomiske tap. Ut i fra tall fra Sauekontrollen har vi regnet ut at antall dødfødte lam i hele landet er på ca 65.000 i året. Kalkulerer vi med at hvert lam gir oss et tap på 1300,- kr, påføres sauebøndene et årlig tap på over 84 millioner.

  • Kor mykje kan sauen produsere på godt grovfôr?

    Kor mykje kan sauen produsere på godt grovfôr?

    (10.03.11) Dette er fyrst og fremst eit foredrag om fôring av sau. Eg har likevel lyst til å starte litt overordna denne gongen, nemleg korleis matvaresituasjonen og kornlagra utviklar seg i verden. Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at det blir stadig fleire munnar å mette i Noreg.

 
« Forrige     1 | 2     Neste »
Viser fra 1 til 10 av totalt 12 artikler