Søk:

Verktøylinje

Nortura i Bondebladet uke 20/2016

Stor nyhet fra Nortura: Kjøtt fra grasfôra kyr

Før sommeren vil det komme en helt ny serie med Gilde kjøttprodukter fra Nortura- bondens selskap. Det er kjøtt fra kyr som nesten bare har spist gras i løpet av livet, og dermed omdannet grønne enger og utmarksbeite til næringsrik menneskemat.

Før sommeren vil det komme en helt ny serie med Gilde kjøttprodukter fra Nortura- bondens selskap. Det er kjøtt fra kyr som nesten bare har spist gras i løpet av livet, og dermed omdannet grønne enger og utmarksbeite til næringsrik menneskemat.

Graslandet Norge
I Norge har vi store grasvoller og naturlige beiteområder for husdyr. – Dette har vi nå unyttet til mer bærekraftig produksjon, av kyr som har spist minst 90 % gras gjennom livsløpet, sier innovasjonssjef Nina Bye-Larsen, som er prosjektleder for prosjekt "Grønne enger" i Nortura.

– I første omgang har vi samlet om lag 4000 slike kyr, og det bør holde det første året, avhengig av interessen i markedet. Etterhvert håper vi å utvide produktserien til flere storferaser, og at vi kan tilby produkter både av ku, kalv og okse.

Mot selvforsyning
Til grunn for de nye produktene ligger den aller høyeste grad av dyrevelferd, siden ku og kalv har gått fritt sammen, både i fjøset og på beite gjennom hele sommeren. Ved å la kua spise mest mulig gras, bidrar dette til økt selvforsyning av dyrefôr, noe som er en av Nortura sine klare målsettinger i det grønne skiftet.

Et annet viktig poeng er at vi har for lite norsk storfekjøtt. I dag importeres 20 prosent av alt storfekjøttet i form av biffer og fileter fra andre kontinenter, der det er helt andre forhold og etikk omkring dyreholdet. Blant annet er klimagassutslipp fra storfe i sør-amerikanske land langt over dobbelt så høyt som i Norge, og det er liberale regler for medisinering, vekstfremmende stoffer og antibiotika-bruk. I tillegg til at dyra fôres opp med en høy andel kraftfôr, som kunne vært menneskemat.

På gjengrodde stier
Det er et aktuelt tema at vi får økende arealer som gjengros her i landet. – At stadig flere kyr får beite bidrar til at vi motvirker gjengroing og bevarer kulturlandskapet. Og en positiv, lite kjent bi-effekt er at beiting opprettholder mangfoldet av arter, som insekter og planter som har beitemarka som sitt naturlige habitat, eller "bolig" i naturens verden, avslutter Nina Bye-Larsen.

Kombinerer to mattrender
– Det har blitt trendy å sette kukjøtt på restaurantmenyene i storbyer verden over, også her i landet. Kjøtt fra grasfôra kyr likedan, trolig som en motvekt til kjøtt fra gigantiske "feed-lots" blant annet i USA, der store antall dyr ales opp på rekordtid ved intensiv fôring med mye kraftfôr, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Nortura.

  • Gilde kjøtt fra grasfôra kyr – fra den norske bonden, kommer i butikker over hele landet fra juni
  • Aftenposten Morgen hadde 4. mai en omtale av vår satsning under artikkelen "Tre grunner til å spise gress".

 


 

Etablering av raigrasbeite

– Dersom du skal etablere eit tidleg raigrasbeite til kopplam, bør ein så ei blanding av Italiensk og Westerwolsk raigras. Italiensk raigras er det beste beitegraset, men Westerwoldsk kjem tidlegare, difor bør det vera med, seier fagsjef på småfe i Nortura, Finn Avdem.
 
Behovet for beite vil vera lite i starten, difor vil ca 0,2 dekar pr lam vera nok i fyrste omgang. Da er størst mogleg av arealet tilgjengeleg for tradisjonell vårbeiting.

– I slutten av juni, etter at sauen er slept til utmarka, kan ein så ytterlegare 0,4 dekar til pr overskotslam med Italiensk raigras. Dette arealet vil da vera klar for beiting frå starten av august når beitebehovet verkeleg byrjar å auke, seier Avdem.

Ein har da rikeleg med raigrasbeite til overskotslamma og sannsynlegvis også til sluttfôring av ein del lam som ikkje er slaktemogne ved sanking.

Sjå meir under siste nytt på småfe. På medlemsweben er det også oppdaterte fagartiklar om raigras og tips i siloslåtten.

 


 

Nortura Samfunnsansvarsrapport

Avdeling for Samfunnsansvar og Trygg Mat har hatt ansvaret for utarbeidelsen av rapporten som tar for seg alle fasettene i samfunnsansvarsbegrepet – fra primærproduksjon, fabrikker og anlegg via klima- og miljøspørsmål, ernæring og folkehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet, beredskap og kvalitetsarbeid til rekruttering, HMS og internasjonal solidaritet.

– I 2016 jobber vi videre, blant annet med å se på flere konkrete mål. Klima- og miljøarbeidet får større fokus. Hvis noen har innspill på områder vi bør utvide, eller omkring noe vi foreløpig ikke har tatt med i rapporten, tar vi gjerne mot bidrag, sier direktør for Samfunnsansvar og Trygg Mat, Hanne Steen.

Dette er første gang Nortura har publisert sin Samfunnsansvarsrapport.

Her er noen momenter som omtales i rapporten:

  • Nortura er tilstede i over 30 kommuner og bidrar til mangfold og verdiskaping
  • Gilde og Prior garanterer forbrukerne at produktene er produsert av norske råvarer
  • Nortura reduserte sitt CO2-utslipp med 10 % i 2015
  • Nortura er medlem av Grønt Punkt, og krever at alle våre leverandører er medlem eller har kontrollmedlemskap
  • Nortura bidrar til å redusere matsvinn blant annet gjennom i størst mulig grad å merke produktene med "Best før"
  • I løpet av 2015/2016 reduserte Nortura saltinnholdet i pølser med 20 % og i pålegg med 30 %
  • Norske matproduserende dyr har svært god helse og står i en særstilling internasjonalt
  • I 2015 fikk flertallet av Nortura sine slakterier score A i Etisk regnskap for dyrevelferd
  • Nortura ser det som et samfunnsansvar å sikre fagarbeidere til våre fabrikker
  • Nortura ønsker å rekruttere lokal ungdom og arbeidskraft
  • Nortura har i 10 år engasjert seg i utviklingsprosjekt i Øst-Afrika, hovedsakelig i Uganda, for å bidra til at afrikanske bønder får sin rettmessige del av verdiskapingen der

Hele rapporten kan du lese under organisasjon/samfunnsansvar.

 


 

Tiltak for en campylobacterfri sommer

I Europeisk sammenheng er vi i Norge sammen med enkelte andre nordiske land i en helt egen, gunstig klasse når det gjelder campylobactersmitte i slaktekyllingbesetninger. Dette er en status vi er opptatt av å opprettholde, og for å få til det er det viktig at alle er nøye på smittebeskyttelsestiltakene i besetningene.

Tiltak på uteområde, mellom innsett og gjennom innsett er lagt ut på medlemsweben under siste nytt på fjørfe.

Næringa har gjennom handlingsplan mot campylobacter en forpliktelse til å følge opp positive funn i besetninger. Da pressperioden er sammenfallende med redusert bemanning på grunn av ferieavvikling, ber vi produsentene om å etterspørre denne oppfølgingen dersom kontakt ikke er etablert umiddelbart etter utslakting.

 


 

Marked

Til tross for bare 3 virkedager denne uka er det relativt høy slakting av både storfe og gris. Av strofe slaktes det godt 2 400 stk. Kun det som slaktes onsdag er klart for levering denne uka, og derfor blir dekningsgraden lav med bare 45 prosent. Tollen er satt ned på helt slakt og markedet suppleres med import.

Av gris slaktes det knapt 16 600 stk. Det er noe mer enn markedet etterspør, og som de foregående ukene blir det også denne uka noe innfrysing til reguleringslager. Som forventet har oppfordringen fra Norsvin om å slakte lettere gris, kombinert med at Nortura har redusert vektgrensa, gitt seg utslag til stor innmelding denne uka. Noe slakting er derfor skjøvet til neste uke for å unngå mer innfrysing enn nødvendig.

Etter høyt eggsalg mot høytider og festdager, er det framover forventet lavere salg til dagligvaremarkedet. Det er behov for eggene til eggprodukter, og det produseres mye plomme til majones og salater mot sommeren.

 


 

Pris

Fra og med mandag 16. mai reduseres grensa for høyeste pris for slaktegris fra 90 til 85 kg.