Søk:

Du er her: Hovedsiden / Organisasjon / Nyheter / Arkiv 2012 /Vi trenger et godt husdyrregister

Verktøylinje

Vi trenger et godt husdyrregister

(13.03.12) Næringen, Mattilsynet og ikke minst Norges befolkning trenger et godt og oppdatert Husdyrregister. Ved utbrudd av alvorlige smittsomme dyresykdommer, eller matbårne sykdommer hos menneske, vil opplysningene i Husdyrregisteret være avgjørende for hvor raskt vi klarer å finne smittekilden og begrense utbruddet.

Av: Anne Jorunn Hodne og Asbjørn Sleveland, Mattilsynet

Folkeregister for storfe
Husdyrregisteret kan på mange måter sammenlignes med Folkeregisteret. Ved hjelp av Husdyrregisteret skal Mattilsynet raskt kunne få en presis oversikt over hvor hvert enkelt storfe befinner seg, hvilken kontakt dyret har hatt og besetningen dyret er født i.

EØS-avtalen forplikter Norge til å ha en oppdatert oversikt over alle storfe for å sikre god dyrehelse og trygg mat. Merkereglene for storfe er stort sett like i alle EØS/EU-land, men ikke alle klarer å overholde dem og må derfor ha storfepassordning for all forflytning.

Ved utbrudd av smittsom sykdom hos storfe eller smitte fra storfeprodukter vil et oppdatert husdyrregister være med å avgjøre hvor godt vi klarer å begrense skadevirkningene av utbruddet.

Den svært smittsomme dyresykdommen munn- og klauvsyke for eksempel, sprer seg raskt over store områder og forflytning av dyr gjør at smittespredningen blir mer omfattende. I en krisesituasjon vil vi være sårbare dersom forflytningene ikke er rapportert inn tidsnok, og ikke viser hvilke dyr som er blitt flyttet hvor og når. I dag går det ofte for lang tid før forflytninger blir registrert i husdyrregisteret.

Ikke oppdatert
I fjor høst var ESA (EFTA’s overvåkingsorgan) på inspeksjon i Norge, og konkluderte med at Husdyrregisteret i Norge ikke er godt nok oppdatert. Det er mange forflytninger og merking av nyfødte dyr som ikke blir meldt inn til registeret innen tidsfristene.

Husdyrregisteret viser at i 2011 ble kun 35 - 40 % av forflytninger og dødsfall registrert innen fristen på 7 dager. Om lag 75 % av nyfødte dyr ble registrert innen fristen på 27 dager.

For å unngå at vi havner i en situasjon hvor ESA pålegger oss å gjeninnføre ordningen med storfepass, er det nødvendig at hendelser blir rapportert innen de fristene regelverket krever.

Hvem, hva, hvordan?
Sporbarheten til storfekjøtt avhenger av innsatsen til den enkelte husdyreier, og det er eiers ansvar at merking av nyfødte dyr og forflytninger blir registrert i Husdyrregisteret innen fristen.

Det er ulike måter å rapportere til Husdyrregisteret på:

  • Husdyrkontrollenes web-portaler
  • Skjematjenesten til Mattilsynet: www.mattilsynet.no/skjema. Innlogging via Altinn
  • Papirskjema til Mattilsynets distriktskontor. Papirskjema får du hos ditt distriktskontor

I tillegg til dyreeierne selv, er det andre aktører som også rapporterer på vegne av produsentene. Disse er Kukontrollen/TINE, Q-meieriene, Storfekjøttkontrollen og slakteriene.

Da Mattilsynet overtok Husdyrregisteret våren 2009, ble store datamengder overført til nytt datasystem, og det oppstod dessverre en rekke tekniske problemer som skapte mye frustrasjon hos dyreeiere. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre og rette feil slik at datasystemet skal fungere optimalt.

Begge parter skal melde
Noen av de vanligste feilregistreringer i Husdyrregisteret oppstår ved flytting av dyr. Både avsender og mottaker skal registrere alle forflytninger i Husdyrregisteret:

  • Produsenten skal melde storfe som har blitt sendt til slakt ut av registeret. Slakteriet på sin side skal registrere dyret som slaktet. Inntil produsenten har registrert dyret som slaktet, blir det værende i husdyrregisteret.
  • Ved omsetning via livdyrhandler må både kjøper, selger og livdyrhandler registrere kjøp og salg. Selger må registrere dyret som solgt til livdyrhandler og kjøper må registrere dyret som kjøpt av livdyrhandleren. Selv om dyret ikke fysisk har vært oppstallet hos livdyrhandler, skal livdyrhandler registreres som kjøper og selger av dyret. Dette er viktig for sporing av smitte.
  • Produsenten må registrere alle dyr som blir solgt til et annet dyrehold, som solgt. Dersom registreringen ikke blir gjort, skaper dette problemer for kjøperen når han/hun skal selge dyret senere.

Slik prioriterer Mattilsynet
Tilsyn med merking og registrering av storfe er et viktig område for Mattilsynet.
Vi prioriterer å reise på tilsynsbesøk til produsenter som har størst avvik i Husdyrregisteret. Det kan være:

  • Storfehold med stort avvik mellom antall storfe i Husdyrregisteret på søknadsdato og antall storfe det er søkt produksjonstilskudd for
  • Storfehold med lang rapporteringstid til Husdyrregisteret. (Mattilsynet tar hensyn til at en del tekniske problemer i Husdyrregisteret har ført til lang gjennomsnittlig rapporteringstid)
  • Besetninger som har hatt avvik på merking og registrering av storfe flere år
  • Informasjon fra kjøttkontrollene på slakteriene om brudd på merkeregelverket.

Mattilsynet har utarbeidet retningslinjer for hvordan vi skal følge opp produsentene som ikke merker og registrerer storfe på en god nok måte. Dersom avvikene er store, vil Mattilsynet gi forflytningsforbud, og samtidig pålegge dyreeieren å rette opp forholdene innen en gitt frist. Forflytningsforbud betyr at ingen storfe kan føres ut av besetningen som livdyr eller slaktedyr uten tillatelse fra Mattilsynet.

 

Trenger du hjelp?

Ta kontakt med Mattilsynets distriktskontor dersom du

  • oppdager feil i husdyrregisteret
  • får problemer med registreringen
  • har behov for veiledning om regelverket eller bruken av Altinn/Skjematjenesten

Tlf.: 06040 eller e-post: postmottak@mattilsynet.no.

 

Fakta

Disse hendelsene skal rapporteres til Husdyrregisteret.

  • Nyfødte dyr:
    • Dyrets identitetsnummer (opprinnelsesmerke)
    • Fødselsdato
    • Merkedato
    • Kjønn
    • Rase eller farge
    • Mordyrets identitetsnummer
  • Flytting av dyr fra dyreholdet: (Gjelder både livdyrsalg og sending til slakt)
    • Dyrets identitetsnummer (opprinnelsesmerke)
    • Dato for flytting
    • Produsentnummeret til mottakende dyrehold eller navn/kode for slakteri, livdyrhandler
  • Flytting av dyr til dyreholdet:
    • Dyrets identitetsnummer (opprinnelsesmerke)
    • Dato for flytting
    • Produsentnummer til avgivende dyrehold eller navn/kode for livdyrhandler)
    • Dyrets individnummer i det nye dyreholdet (hvitt øremerke)
  • Dyr som dør i dyreholdet, unntatt nyfødt dyr som ennå ikke er merket
    • Dyrets identitetsnummer
    • Dødsdato

Tidsfrister:

  • Nyfødte dyr skal merkes innen 20 dager etter fødsel. Fristen for å registrere kalver i Husdyrregisteret er 7 dager etter merkedato, altså 27 dager etter fødsel.
  • Forflytninger til eller fra dyreholdet og dødsfall skal registreres innen 7 dager etter hendelsesdato
  • De nye merkereglene fra 2010 åpner for at produsenter som har ekstensivt storfehold med utegangerdrift kan søke om forlenget frist for merking av kalver. En av betingelsene er at bonden ikke er i tvil om mordyrets identitet når han/hun setter på øremerkene. Besetninger som har fått slik tillatelse skal inspiseres årlig av Mattilsynet.

Regelverk om merking og registrering av storfe.

Følgende regelverk bestemmer hvordan storfe skal merkes og registreres:

  • Lov 19. desember 2003 nr.124 om matproduksjon (matloven)
  • Forskrift 9. juli 2010 nr.1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv.
  • Kommisjonens forordning EF nr.1082/2003
  • Kommisjonens forordning EF nr. 494/98