Søk:

Verktøylinje

Antibiotikaresistente bakterier hos kylling og kalkun

(20.08.14) Antibiotikaresistente bakterier hos kylling og kalkun – hva er status, og hva gjør Nortura?

Atle LøvlandAv: Atle Løvland, direktør Samfunnsansvar og Trygg mat, Nortura

Antibiotikabruk til fjørfe i Norge
Antibiotikabruken til norske husdyr, inkludert fjørfe, er svært lav i internasjonal sammenheng. Ut fra kartlegginger som Veterinærinstituttet har gjort med nye, svært følsomme tester, er det to resistenstyper som gir bekymring; ESBL-bakterier hos kylling og Kinolonresistente bakterier hos kalkun og kylling.

Det er ikke grunnlag for å tro at antibiotikabruken i Norge er årsak til noen av disse. Ut fra at de har byttet tester, vet vi ikke sikkert om det har vært en økning eller om man nå bare oppdager forekomst som man tidligere ikke kunne finne.

På konvensjonell kylling behandles det nesten ikke med antibiotika. De fleste kyllingprodusenter som har kommet til de siste 15 årene har knapt noen gang medisinert flokken sin, under 1 promille av flokkene behandles (Ut fra Nortura-veterinærenes journaler). På kalkun er situasjonen litt annerledes, her behandles anslagsvis 1/5 av flokkene mot tarmsykdommen nekrotiserende enteritt.  Det brukes ikke kinoloner til behandling av kalkun. Det er uansett ønskelig å få ned antibiotikabruken på kalkun.

Nortura tok for noen år siden initiativ til et forskningsprosjekt sammen med resten av fjørfebransjen og Veterinærinstituttet for å finne nye måter å forebygge på, og med formål å få ned behandlingsbehovet.

ESBL-bakterier hos kylling
På kylling er det påvist en spesiell variant av ESBL-bakterier, kalt CMY-2. Denne varianten finner man både i Norge, Sverige og ellers utbredt i Europa. Den finnes også på avlsdyr. Ut fra dette er den mest sannsynlige forklaringen at ESBL-bakteriene på et eller annet tidspunkt har kommet inn med avlsdyra. Etter at Aviagen la om antibiotikabruken for noen år siden, ser det nå ut til at forekomsten på besteforeldreflokkene i Sverige er på vei ned. Til nå i år har vi sjekket alle klekkinger fra importerte rugeegg uten å finne ESBL på de daggamle kyllingene på Nortura Samvirkekylling sitt foreldredyrsrugeri, så smittenivået her er lavt.

Nortura har sammen med resten av fjørfebransjen laget en handlingsplan.

Akkurat nå pågår det et forskningsprosjekt for å finne ut om smitte fra foreldreflokker til slaktekylling er vanlig, eller om det er andre smitteveier som er viktigst (overlevende smitte i kyllinghuset/miljøet). Uansett er grundig vask og desinfeksjon mellom innsettene det viktigste tiltaket du som kyllingprodusent kan gjøre for å gi et bidrag til vårt felles arbeid med å få ned forekomsten. "Kyllingvarianten" av ESBL er imidlertid ikke vanlig på mennesker i Sverige eller Norge, så ut fra det man vet i dag, ser det ikke ut til at denne flytter seg effektivt fra kylling til menneske hos oss hvor antibiotikabruken er svært lav. 

ESBL-bakterier er i svært liten grad funnet på kalkun og verpehøns

Kinolonresistente bakterier hos kalkun og kylling
Også når det gjelder kinolonresistente bakterier har Veterinærinstituttet gått over til ny metodikk. Ved dobbeltkjøring med gammel metodikk finner man samme lave nivåer som tidligere. Det er derfor ikke grunn til å tro at forekomsten har økt siden kartleggingene startet i 2000, men at man nå finner noe som har vært der hele tiden. Foreløpig vet vi ikke noe om kildene til disse bakteriene – eller hva de i praksis betyr for folk og dyr. Nortura støtter sammen med resten av fjørfebransjen et forskningsprosjekt sammen med Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for å skaffe mer kunnskap om nettopp dette. Kalkunforum vil følge opp temaet antibiotikaresistens på møter i høst.

Narasin og andre koksidiostatika
Parasittsykdommen koksidiose er viktig å forebygge hos alle typer fjørfe, og per i dag er koksidiostatika tilsatt fôret det mest effektive alternativet hos kylling, når dette kombineres med gode rutiner for smittebeskyttelse i besetningen. Forebyggende medisinering mot parasitter er også godt kjent av de fleste som har husdyr, som "ormekur" hos sau, storfe, hest, hund og katt. Til kylling brukes narasin, og til kalkun brukes monensin.

Koksidiostatika tilsettes fôret den delen av livet fjørfeet er mest utsatt for koksidiose - og for slaktekylling er det hele livet fram til et par dager før slakting. For kalkun fram til høneslaktinga. Det er omfattende godkjenningsordninger for denne type fôrtilsetninger, og alle godkjente midler er strengt vurdert av EU's og Norges Mattilsyn. Narasin har som andre koksidiostatika vært vurdert etter dette regelverket. Norsk fjørfenæring har full tillit til at norske myndigheter gjør gode vurderinger på dette punktet, og narasin som koksidiostatika har vært i bruk i Norge i omlag 20 år. Narasin har i tillegg til effekt mot koksidier også en effekt mot noen bakterier, men så langt forskningsmiljøene og myndighetene har undersøkt til nå, er det ikke påvist sammenhenger mellom narasinbruk og antibiotikaresistens som angår antibiotika som brukes til mennesker.

En utfasing av koksidiostatika uten at dette er svært godt gjennomarbeidet og utprøvd vil kunne gi økt risiko for påfølgende bakterieinfeksjoner som trenger antibiotikabehandlig. Ut fra et resistensperspektiv vil det være svært uheldig. Antibiotikabehandling er som nevnt svært uvanlig i norske kyllingbesetninger i dag - mindre enn en 1 promille av flokkene behandles.

Samtidig er norsk fjørfenæring interessert i å vurdere alternative og mer moderne former for forebygging enn koksidiostatika, og har nylig startet et langsiktig arbeid for å prøve alternativer. Et forprosjekt initiert av Nortura og Felleskjøpet er allerede i gang. I disse dager utarbeider en samlet fjørfebransje og fôrbransje sammen med norske forskningsmiljøer en søknad om midler til et stort prosjekt for utprøving av alternativer. Om vi lykkes vil det bli en verdensnyhet i fjørfemiljøene - om ikke, har vi i alle fall kommet et skritt videre på kunnskapsstigen.

Avslutningsvis er det viktig å være klar over at fjørfe nå er veldig nøye sjekket. På en del andre husdyr – ikke minst kjæledyr, og for miljøet og omgivelsene våre (vann, avløp, importerte grøntvarer osv)  er det mye man ikke vet. Det kan derfor godt være andre reservoarer i tillegg til fjørfe som finnes der og som man foreløpig ikke vet om. Det er derfor viktig at vi i det videre arbeidet legger vekt på en kunnskapsbasert tilnærming, slik at tiltak som iverksettes er målrettede og effektive. For å komme dit må vi få mer kunnskap, og det jobber forskningsmiljøene med nå. Denne uken får temaet ekstra fokus, og brukes også noe som element i politiske diskusjoner på andre viktige tema.

Og uansett må vi holde fast ved at bærebjelken er: Friske dyr trenger ikke antibiotika. Nettopp derfor er god drift, god smittebeskyttelse og gode renholdsrutiner viktig for å opprettholde en god dyrehelse og lavt antibiotikaforbruk.