Søk:

Verktøylinje

ESBL i kyllingfilêt, hva nå?

(18.09.14) Etter den siste tidens oppslag i media om ESBL i kyllingfilêt er det mange spørsmål som reiser seg. Er kylling nå blitt et risikoprodukt?

SlaktekyllingAv: Team fjørfekjøtt Nortura

Resistens mot antibiotika fins i mange varianter og er i dag en stor utfordring på verdensbasis. ESBL er en type som noen e-coli bakterier har. Nortura har et klart mål om å få ESBL-smitten ut av hele produksjonskjeden. Men i mellomtida lever vi med dette og det er viktig med informasjon til alle som håndterer levende kyllinger, kyllingslakt og ferdige kyllingprodukter.

Verken levende kyllinger eller rått kyllingkjøtt er sterilt og må behandles deretter. God gammeldags hygiene er nøkkelen her. Bakteriene dør ved 55-60°. Vasking av hender før vi spiser, god kjøkkenhygiene, egne redskaper til rått kjøtt. Fram med de grunnleggende rutiner som Ingrid Espelid Hovig og skolekjøkkenet lærte oss.

  • Hva er ESBL?
    • ESBL er en type antibiotikaresistens.
    • Når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika virker ikke lenger antibiotika dersom dyr eller mennesker trenger behandling.
       
  • Hvorfor er det ESBL på norske kyllinger og kyllingfilêt?
    • Tidligere ble det brukt antibiotika på rugeri i Skottland som ga økt risiko for ESBL. Denne antibiotikabruken er avsluttet
    • Alt tyder på at ESBL har kommet via import av rugeegg og spredd seg videre til foreldreflokker og slaktekyllingflokker.
    • Ved slakting vil noen bakterier overføres fra kyllingen til fileten
    • Dette ble først oppdaget i 2011 da man fikk nye og mer følsomme analysemetoder
       
  • Er det bare norske kyllinger som har ESBL?
    • Nei, forekomsten ellers i Norden er på samme nivå som i Norge
    • I resten av Europa er forekomsten høyere, oftest 90-100%, og flere ulike ESBL-varianter
       
  • Er ESBL farlig?
    • Vi blir ikke sjuke av denne bakterien
    • Men bakterier kan utveksle resistensegenskaper mellom seg og derfor ønsker vi ikke å ha disse i vårt miljø
       
  • Hva gjør Nortura for å bli kvitt ESBL?
    • Egen handlingsplan er vedtatt og følges opp.
    • Krav til avlsfirma
    • Utstrakt prøvetaking
      • Det er ikke påvist positive prøver fra de 53 klekkeprøvene foretatt på Norturas importrugeri til nå i 2014. Det er ingen stor innførsel av ESBL- bakterier nå.
      • På prøver foretatt på foreldreflokker i Nortura er ca 10 % positive. Nivået var ca 30% i 2011
    • Forskning
    • Alle slaktekyllingprodusenter får høsten 2014 tilbud om vaske- og desinfeksjonskurs
       
  • Kan mine kyllinger smitte meg?
    • E.coli er en tarmbakterie. Smittevei vil derfor være fra kyllingavføring. Vanlig god hygiene i kyllinghuset anbefales og beskytter.
       
  • Må vi nå ta ekstra forhåndsregler når vi er i kyllinghuset?
    • Nei, korrekt bruk av smittesluse med skifte av klær og sko, vask av hender før og etter runden i kyllinghuset
    • Maske for å unngå støvplager vil også gi en beskyttelse mot gjødselstøv.
    • Riktig slusing og påkledning er like viktig i forbindelse med vasking av huset.
    • Arbeidsklær vaskes på 60°
       
  • Er kylling et risikoprodukt?
    • Nei
    • Bakteriene dør ved gjennomsteking, 55°- 60°
    • Normal god kjøkkenhygiene hindrer spredning av bakterier til andre matvarer
       
  • Hva kan jeg som kylling-produsent gjøre for å bli kvitt ESBL?
    • Grundig vask og desinfeksjon mellom hvert innsett
       
  • Er det farlig å plukke kylling?
    • Nei
    • Tenk hygiene, god håndvask og bruk av støvmaske
       
  • Er det farlig å jobbe i kyllingslakteri?
    • Nei
    • Følg hygienereglementet slik dere alltid har gjort
       
  • Hva med oss som jobber med foredling av kylling?
    • Nei
    • Følg hygienereglementet slik dere alltid har gjort
       
  • Brukes det antibiotika i norsk kyllingproduksjon?
    • Antibiotika-bruken til norske husdyr, inkludert fjørfe, er svært lav i internasjonal sammenheng.
    • Mindre enn 1 promille av kyllingene blir behandla med antibiotika
       
  • Har ESBL noe med bruk av koksidiostatika i fôret å gjøre?
    • Nei, koksidiostatika  er et parasittmiddel.
    • Koksidier er en encella parasitt som må kontrolleres i slaktekyllingproduksjonen
    • Rutiner for parasittbehandling har vi i alle husdyrproduksjoner, og for kjæledyr
       
  • Hvorfor har vi ikke norsk kyllingavl?
    • Det norske avlsarbeidet som var lokalisert til Nortura Samvirkekylling opphørte på 90-tallet fordi importforbudet ble opphevet, og det norske dyrematerialet ikke lenger var konkurransedyktig.
    • Den norske kyllingen hang etter både på produktivitet, helse- og velferdsegenskaper, sammenlignet med alternativene som da fantes internasjonalt.
    • Den norske kyllingen hadde heller ikke markedspotensial internasjonalt.
    • Vi har et godt samarbeid med Aviagen SweChick i Sverige og Aviagen i Skottland. Norge kan sammen med de andre Nordiske landene bidra til å dra antibiotikapolitikken og arbeidet mot antibiotikaresistens internasjonalt i en riktig retning. På den måten kan vi gi et bidrag internasjonalt – utover vår egen produksjon.

Mer finnes i vedlegg og på lenker:


Data under fra European Medicines Agency 2011 - totalmengde antibiotika til husdyr, milligram pr kg kjøtt, alle husdyrslag. Norge ligger lavest, på 1/10 av forbruket i Strorbritannia og 1/100 av forbruket på Kypros (klikk på bildet for større visning).


Ønsker du informasjon utover dette, må du gjerne ta kontakt med en av Norturas rådgivere eller våre spesialveterinærer