Søk:

Verktøylinje

Rapporteringen til Husdyrregisteret må bli bedre

(16.01.14) Mange flere storfeprodusenter enn i dag må rapportere inn til Husdyrregistret innen fristen. – Storfebønder som ikke melder inn opplysninger til husdyrregistret innen sju dager må være forberedt på tilsynsbesøk av Mattilsynet før de slipper dyra på beite i år, sier Marianne Engelsgjerd, som leder Mattilsynets nasjonalt tilsynsprosjekt for sporbarhet.

Ku med 2 øremerkerOm lag 40 % prosent av norske storfebønder rapporterer hendelser i dyreholdet inn til husdyrregisteret når de skal. Det betyr at 60 % rapporterer for sent.

– Dette er alvorlig, sier Engelsgjerd. Hvis husdyrregisteret ikke er oppdatert, har vi dårlige sjanser til å kunne spore hvor smitten kommer fra hvis vi får utbrudd av smittsomme dyresjukdom eller smitte gjennom mat for mennesker.

Målet for tilsynsprosjektet som starter 1. februar er å få flere storfebønder til å rapportere hendelser i dyreholdet inn til husdyrregisteret innen sju dager.

Utbruddene av munn- og klauvsjuke og kugalskap i Storbritannia for noen år siden viste hvordan smitte ble spredd over store områder gjennom flytting av levende dyr, og gjorde at det ble stilt strengere krav til gode husdyrregister i hele Europa.

Flere alvorlige hendelser
Her til lands har Blåtungeutbruddet på Sørlandet vinteren 2009 og flere tilfeller av salmonellose i storfehold de siste årene vist at gode muligheter for sporing av storfe er avgjørende for å takle sykdomsutbrudd på en god måte.

– La oss si at det blir påvist salmonellasmitte i en besetning som en uke tidligere leverte 10 kalver til Nortura livdyrformidling som de fordelte videre til fem ulike besetninger. Ved rask og korrekt rapportering til husdyrregisteret, vil Mattilsynet i en slik situasjon med noen tastetrykk kartlegge mulige smittekilder og kontaktbesetninger som smitten kan ha spredd seg til. Vi kan "fryse" situasjonen og hindre smittespredning via livdyr, slaktedyr og persontrafikk. Slik kan vi avgrense sykdomsutbruddet før det får stort omfang og unødvendig rammer flere bønder med store økonomiske konsekvenser, utdyper Engelsgjerd.

Mattilsynets vil også informere om kravene til dyreholdjournalen gjennom tilsynsprosjektet.  Dyreholdjournalen skal være tilgjengelig i dyreholdet og skal inneholde oversiktlig informasjon over husdyrhendelser som ennå ikke er rapportert til Husdyrregisteret.

Tillit til landbruket
«Hestekjøttskandalen» i Europa i 2013 er ett ferskt eksempel på en type hendelse som kan sette tilliten til landbruket på prøve. Saken viste hvor viktig det er å kunne spore kjøttets opprinnelse. Forbrukerne i Norge har hatt god tillit til norsk landbruk, og forventer trygg mat, korrekt merking og god dyrehelse.

– Et godt husdyrregister bidrar til å opprettholde denne tilliten. Hvis bøndene ikke rapporterer inn som de skal, får vi heller ikke noe godt husdyrregister, sier Engelsgjerd. 

Økt spesialisering i landbruket gjør også at behovet for et godt oppdatert husdyrregister er større enn noen gang: Storfe skifter oftere eier enn før. Noen kjøper oksekalver som de fôrer fram til slakt. Andre kjøper kvigekalver som de inseminerer og fôrer fram til de selges til melkebesetninger som kalveklare ved ca to års alder. Engelsgjerd drar paralleller til folkeregisteret for mennesker og kjøretøyregisteret for biler.

– Der må vi også sende flyttemelding og salgsmelding når det skjer endringer, hvis ikke blir registrene verdiløse, sier Engelsgjerd.

Varsler ikke tilsyn
Det er ikke tilfeldig hvilke storfebønder som vil få tilsynsbesøk av Mattilsynet denne vinteren.

– Vi vil plukke ut dem som bruker lengst tid på å rapportere hendelser i storfeholdet inn til husdyrregisteret, sier Engelsgjerd, og opplyser at de ikke kommer til å varsle tilsynet før de kommer.

– Vi ønsker å se situasjonen slik den er i hverdagen, og ikke bare når man venter besøk av Mattilsynet.

Mattilsynet vil gjennomføre minst 900 tilsyn med storfehold over hele landet fra 1. februar til midt i april. Dette utgjør om lag 5 prosent av alle storfehold i Norge.

På tilsyn vil Mattilsynets inspektører ha med seg ferske utskrifter fra Husdyrregisteret, og kontrollerer dyrene som står i besetningen opp mot disse:Øremerke

Har dyrene korrekt merking?
Er de rapportert til Husdyrregisteret og på hvilket tidspunkt?
Er dyrene oppført i en skriftlig eller elektronisk dyreholdjournal på fjøset?

– Alle storfebøndene som faktisk rapporterer hendelser som de skal til husdyrregisteret innen fristen viser at det er mulig å få til et godt og oppdatert husdyrregister. Vi håper at denne nasjonale tilsynskampanjen vil føre til at flere storfebønder enn i dag rapporter inn til husdyrregisteret innen fristen på sju dager.

Fakta om krav til sporbarhet for storfe

Det er Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt som slår fast kravene. For hvert storfeindivid skal følgende tre krav være oppfylt:

  1. øremerking
  2. journalføring i storfeholdet
  3. rapportering til det sentrale Husdyrregisteret

Fakta om rapportering til Husdyrregisteret

Storfeholdet har ansvar for at alle rapporteringspliktige hendelser rapporteres til Husdyrregisteret senest 7 dager etter at hendelsen finner sted.

Det som skal rapporteres er:

  • merking av nyfødt dyr
  • dødsfall og avliving
  • kjøp og salg av livdyr
  • sending av dyr til slakt

Fristen gjelder for alle, også medlemmer av Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen som rapporterer gjennom sine systemer.

Slakteriene skal, innen 7 dager: Rapportere alle dyr som er slaktet

Livdyrhandlere skal rapportere opphold på livdyrfjøs, innen 7 dager, og kan rapportere andre livdyroverføringer.

Storfeholdene kan rapportere på tre ulike måter:

  1. De som er medlem i Kukontrollen (melkeprodusenter) eller Storfekjøttkontrollen (kjøttprodusenter) rapporterer til disse. Nødvendige opplysninger blir fortløpende overført elektronisk til Husdyrregisteret.
  2. Elektronisk, direkte til Husdyrregisteret via Mattilsynets skjematjeneste.
  3. Unntaksvis Mattilsynets distriktskontor.

Les mer om rapportering på Mattilsynets hjemmeside

Fakta om dyreholdjournal

  • En dyreholdjournal (kalles også driftsenhetsregister) er en skriftlig eller elektronisk oversikt som skal være tilgjengelig i storfeholdet. Dyreholdjournalen skal sikre bonde og om nødvendig Mattilsynet lett tilgjengelig og oversiktlig informasjon over husdyrhendelser som ennå ikke er rapportert inn til Husdyrregisteret.
  • Dyreholdjournalen skal føres på format definert av MT. Dette er nå det eneste godkjente formatet. Godkjent format finnes på Mattilsynets hjemmeside under «skjema».
  • Alle storfe skal være oppført med sitt unike 12-sifrede individnummer: Produsentnummeret i storfeholdet det er født i + et 4-sifret individnummer.

Les mer om dyreholdjournal på Mattilsynets hjemmeside