Søk:

Verktøylinje

Styreleder Sveinung Svebestads årsmøtetale

(Lillestrøm, 09.04.14) Ordfører og gode årsmøte!

I kraft av vår størrelse, rolle og posisjon, skal Nortura være lokomotivet for den norske kjøttbransjen. Vi er framover i enda større grad nødt til å vise gjennom handling at vi tar denne rollen. Derfor må vi sørge for at vi har tilstrekkelig kraft og gjennomføringsevne slik at vi kan øke tempoet og sikre framdriften, Alle bransjer har behov for den type selskaper.

Det er ingen som stiller spørsmål ved Statoils lokomotivrolle i oljebransjen, eller Telenors tilsvarende rolle innenfor telekommunikasjon. Tvert i mot er det en allmen oppfatning at det skaper ekstra løftekraft, innovasjonsstyrke og utviklingsmuligheter for hele bransjen når en har slike selskap som drar lasset.

Hvordan sikrer så vi oss en slik rolle? Og, hvem er tjent med at vi har en slik rolle?

Svarene er nokså opplagte.

Rollen sikrer vi bare ved at vi over tid har en kostnadslederposisjon, samtidig som vi har tilstrekkelig innovasjonskraft til hele tiden å være i front av utviklingen i kjøtt- og eggmarkedet. Men skal vi lykkes er vi helt avhengig av at vi klarer å løfte resultatet i Nortura betydelig over de resultatene vi har klart de siste åra.

Hvem vil være tjent med at vi lykkes?

Det høres kanskje litt floskelaktig ut, men min påstand er at ALLE vil være tjent med at Nortura lykkes.

Våre eiere vil selvfølgelig være tjent med det, og dermed kan vi ta med resten av næringa.

Vi vil bli enda bedre i stand til å utøve vår næringspolitiske rolle. Det vil myndighetene være tjent med.

Den øvrige kjøttbransjen vil få et større handlingsrom - og dermed utviklingsmuligheter.

Handelen vil få tilgang på spennende produkter til akseptable innkjøpspriser. Og til sist, ballets dronning, forbrukeren vil være sikret tilgang til et bredt utvalg av spennende, trygge norske kjøtt- og eggprodukter.

Resultatet i 2013 var ikke godt nok i forhold til de måla vi har satt oss. Vi har gjennom krets- og regionmøterunden i løpet av vinteren og våren vist og fortalt om de viktigste årsakene til at vi fikk et svakere resultat enn det som var ambisjonen. Ut over enkeltfaktorer som Norfersk og pinnekjøttsaken, som dro resultatet betydelig ned i fjor, så er kostnadssiden vår fortsatt utfordrende. Den viktigste årsaken til det, er en stadig større kompleksitet i produksjonen.

Det henger sammen med våre kunders økende ønsker og krav om stadig mer skreddersøm i form av unike produkter til hver enkelt butikprofil. Dette slo inn over oss for fullt i 2013, og vi ser at dette er en utvikling som bare forsterkes. For å ha sagt det: Vi forstår våre kunders behov for differensiering. Men vår store utfordring er at det krever kortere produksjonsserier og dermed hyppigere linjeskift. Vi klarte ikke denne omstillingen godt nok i fjor og fikk dermed et overproporsjonalt forbruk på personalkostnader. Likevel vil vi si ja til den type ønsker fra våre kunder. Da må vi tilpasse industrien vår og lære oss å jobbe på en slik måte. Men samtidig må vi få kundene til å skjønne at skreddersøm gir et annet kostnadsbilde og at det må gjenspeiles i prisene ut fra Nortura.

Her er vi et viktig poeng. Vi skal jage kostnader, jeg kommer tilbake til det. Men vi må også ha fullt fokus på å sikre våre inntekter. Alle som kjenner dagligvarehandelen og kjøttbransjen vet hvor knallhardt marginpresset på kjøtt er.

Vi vet godt at kjedene taper store penger på sin omsetning av kjøtt, men det kan faktisk ikke vi ta ansvar for. Resultatet er likevel nokså åpenbart. Både innkjøpsprisene og marginene er kraftig presset de siste åra.

Forhandlingene mellom oss og våre kunder, og jeg er overbevist om at det er tilsvarende for resten av bransjen, er basert på det gamle eventyret. Klarer du den, så klarer du den og, sa kjerringa - da hun lesset ved på hestekjerra. Vi vet hvordan det gikk. Det kan godt være at handelen synes de har lykkes med denne strategien, men som for kjerringa, det går bare for ei stund og er en kortsiktig måte å tenke på. Det er en utarmingsstrategi som ingen er tjent med. Og som resultatene i hele bransjen viser - ingen kan leve med det over tid.

Og her kommer lokomotivrollen inn igjen, for hvem andre enn Nortura kan klare å bryte denne sirkelen? Svaret gir seg sjøl. Derfor har vi det siste året vært ekstremt tydelige i vår kommunikasjon med kundene på at nå må vi begynne å samhandle på en annen måte. Vi tok noen steg i riktig retning i forbindelse med kjedeforhandlingene i fjor, og vi registrerer en større forståelse for at vi har en felles utfordring vi må løse sammen.

Fornying og innovasjonskraft er i denne sammenhengen ikke bare honnørord, men kan faktisk være veien ut av den blindgaten som kjøttkategorien har kjørt seg fast i. Vi må utvikle kjøtt på samme måte som en har utviklet Grønt og Brødkategorien for å ta noen gode eksempler. Disse har gått foran og vist hvordan det er mulig og løfte marginer og inntjening, samtidig som det har ført til både mer mangfold og kvalitet til forbruker. Det må vel i høyeste grad være det som kalles en vinn vinnsituasjon. Vi i Nortura kommer til å prioritere samhandling med de kundene som ønsker å følge et slikt spor Styret er helt tydelige og har gitt administrasjonen klare signal om hvordan vi ønsker å arbeide med dette framover.

Det er etter en slik mal vi ønsker å basere en framtidig Norferskavtale. Som dere kjenner til er vi i en situasjon hvor Nortura har sagt opp opprinnelig avtale, og vi er i forhandlinger med sikte på å få plass en ny. Jeg skulle gjerne stått her i dag og sagt at en ny avtale er på plass, men der er vi ikke. Styrets vurdering er likevel at det er enighet om viktige prinsipper som skal ligge til grunn for en ny avtale og at det derfor er riktig og gi forhandlerne tid til sluttføring. Norgesgruppen og Nortura har nå en gjensidig enighet om at en avtale skal være på plass til 1. juni. Skulle vi likevel ikke komme i mål med avtalen, vil anlegget på Hærland være fristilt fra 10. mars 2015. Da vil vi allerede fra 1. juni starte arbeidet med å planlegge alternativ utnytting av Norges mest moderne ferskpakkesenter for kjøtt.

Skal vi lykkes i sluttmarkedet må det skje gjennom et godt og tett samarbeid med våre kunder. Da må vi også være villig til å lytte til kundens ønsker, og det skal vi gjøre. Skreddersøm er et eksempel og et svar på det. Mer kundetilpasning, forskjellige typer konsept, bedre ansvarsfordeling for å klare å selge hele dyret.

For å få til dette tror jeg delingen av Nortura marked har vært en forutsetning. Dette er ingen devaluering av merkevarene våre. Tvert i mot. Merkevarene våre er fortsatt vår sterkeste binding til forbrukerne og skal utvikles videre. Men samtidig er den samla råvarestyrken og produksjonskapasiteten vår fremste styrke overfor handelen. For å utnytte den optimalt og tilpasse oss utviklingen er Nortura produktpartner et nyttig og uunnværlig redskap. At det virker er utviklingen i sluttmarkedet i 2013 et bevis på. Etter flere år med nedgang, snudde vi trenden i fjor og har igjen snart 50 prosent markedsandel i sluttmarkedet. Dette er resultat av en helt bevisst strategi.

Forutsetningen er, som jeg allerede har sagt, at vi er kostnadsledende. Det betyr ikke at vi skal være billigst. Men i summen av all den kvalitet en kan legge inn i et produkt skal vi være ledende. Derfor må vi hele tiden sørge for å optimere industrien vår. Helhetlig industristruktur rødt kjøtt, HIRK er et viktig ledd i det arbeidet. Det er fortsatt muligheter til å effektivisere industrien gjennom strukturgrep, og de gevinstene må vi sørge for å ta ut. Samtidig viser HIRK-rapporten at de lavest hengende fruktene innenfor struktur og effektivitet allerede er høstet. Det betyr at vi i framtida må bli enda flinkere til å se hele varestrømmen i sammenheng ved å hente ut forbedringer gjennom optimalisering mellom de forskjellige operasjonene. Vi må søke mer integrerte løsninger skal vi ta ut nødvendige forbedringer.

Derfor ser jeg virkelig fram til at det nye Hærlandanlegget er oppe og går. Det er et godt eksempel på hva en kan oppnå ved gjennomgående produksjonslinjer. Dette er framtida. Men samtidig må vi aldri glemme mulighetene som ligger i hverdagsforbedringene på hvert enkelt anlegg. Jeg kommer tilbake til det hver gang. Prosjektet Kontinuerlig forbedring, må være nettopp det - Kontinuerlig forbedring, og må være arbeidsmetodikken, nettopp kontinuerlig.

Sør-Vest har skapt hodebry for styret. Vi har på mange måter vært i samme situasjon som i Trøndelag for noen år siden. Vi så et klart behov for et nytt anlegg, men prosjektets størrelse var så stort at det var veldig vanskelig å klare å realisere det. Så dukket muligheten med Spis-Grillstad sitt anlegg i Malvik opp, og «plutselig så vi lyset.» Det har vært en god løsning som har gitt oss et framtidsretta anlegg for Midt-Norge og som vil være basis for vår videre satsing der. Løsningen var basert på en samarbeidsavtale med Spis-Grillstad og har vært økonomisk gunstig for begge parter. I tillegg er det samfunnsøkonomiske regnskapet helt åpenbart positivt.

Det var en stor dag for Nortura, men og for Prima, på torsdag da vi styregodkjente den framforhandla avtalen. Avtalen innebærer at vi faktisk har funnet en løsning for Sør-Vest. Vår framtidige utvikling i den regionen blir i Kviamarka i Hå kommune. Avtalen gir oss mulighet til å bruke tid til å planlegge et framtidig anlegg. Det gir oss fleksibilitet i forhold til igangsetting og mulighet for en full utbygging eller etappevis utbygging, ved at vi får tilgang til økt slaktemengde allerede ved avtalegjennomføring - og dermed en bedre utnyttelse av våre slaktelinjer- får vi også EBITDA-effekt allerede fra første dag. Med andre ord bidrar avtalen til å gi oss inntjening og dermed tilstrekkelig løftekraft til å gjennomføre investeringen.

Skal dette bli en god avtale for Nortura, må det og bli en god avtale for Prima. Det er avgjørende at begge parter lykkes i sluttmarkedet. Mot produsentene må vi klare å skape et lag ut av dagens Primaprodusenter og Norturas produsenter. Vi skal ikke bare bli et lag, vi skal bli vinnerlaget. Det er viktig at vi nå får litt tid til å samordne og bygge dette laget.

Vi vet at avtalen er avhengig av godkjennelse av Konkurransetilsynet, og melding sendes i løpet av ei uke. Sett ut fra at vi fortsatt skal konkurrere i sluttmarkedet, at begge parter styrker sin konkurransekraft, at de samfunnsøkonomiske gevinstene som i dette tilfellet er store, regner jeg med at dette er en avtale som tilsynet godkjenner.

Nå blir dette nok et eksempel hvor vi finner løsninger sammen med andre. Trøndelag med Norsk kylling og Nærbø kyllingslakteri er andre eksempler. Jeg hevder hardnakket at avtalene ikke har ført til mindre konkurranse, men faktisk det motsatte. Eksemplene bør telle med i Konkurransetilsynets vurdering i forhold til inngått avtale mellom Prima og Nortura.

Prima ønsker for sin del gjennom denne avtalen å videreutvikle sine konsept med forskjellige spesialproduksjoner. Jeg tror vi er tjent med slike konkurrenter. Konkurrenter som er opptatt av konkurranse innenfor mangfold og verdiskaping. Det henger sammen med noe av det jeg allerede sagt, om at hele bransjen i framtida er avhengig av å tenke mer i den retning.

Igjen er det lokomotivrollen. Det er ingen tvil om at denne avtalen gir et skift som endrer premissene for hele bransjen. I dag lever vi fortsatt i et relativt beskyttet marked, men vi ser at konkurransen hardner til og da må industrien være forberedt, og det gjelder hele kjøttindustrien. Både bonden, industrien, handelen og forbrukeren er tjent med at vi har en robust kjøttbransje som tåler sterkere konkurranse.

Nortura skal også være lokomotivet for utviklingen av våre produksjoner på primærleddet. I næringspolitikken – som ellers tar vi utgangspunkt i slik verden er, og ikke slik vi skulle ønske at den var. Nortura leter stadig etter muligheter og løsninger for å sikre våre eiere inntektsmulighet. Jeg våger å være så freidig å si, at mens enkelte roper og protesterer, bidrar vi heller til å endre rammene slik at mulighetsrommet kan opprettholdes.

Det var Nortura som var både pådriver og utformer av volummodellen. Vi gikk i front for å få til endringer i tollvernet, og det var vi som tok initiativ og ga innspill til en ny innfraktordning for slakt. Senest i fjor fikk vi på plass nytt kvalitetstillegg for storfe.

Alle er viktige premisser for at vi fortsatt skal ha mulighet til økt prisuttak og en noenlunde lik pris over hele landet. Dette har vi fått til gjennom et godt samarbeid med faglaga og med myndighetene. Landbrukspolitikken er for viktig til at den kan reduseres til en akademisk øvelse. Skal vi oppnå noe, må vi våge å tenke nytt og ikke minst være på stadig jakt etter løsninger.

For, det er ikke enkelt å utforme en god landbrukspolitikk i Norge. I verdens rikeste land - bundet opp av internasjonale avtaler, og med en natur og topografi som gjør det svært krevende å drive landbruk her.

Min påstand er at sett i et slikt lys, har norsk landbrukspolitikk i det store og hele vært vellykket. Vi har hele tiden utfordringer og områder vi må få til bedre, men overordnet har det vært langt mer vellykket enn i de aller fleste land. 

Det er bare en måte å lykkes med landbrukspolitikken, det er at næringa og myndighetene arbeider sammen for å finne løsninger og forbedringer. Vi lykkes bare om politikken er dynamisk men samtidig tar utgangspunkt i de forannevnte utfordringer.

Og her er min bekymring. Har vi i dag ei regjering som søker å finne løsninger sammen med, og for næringa. Kanskje er det for tidlig å trekke noen konklusjon, men viljen til konfrontasjon har til nå vært alt for dominerende. Når politikken i tillegg delvis er basert på det jeg faktisk vil våge å kalle myter, gjør det ikke saken bedre.

Norsk mat er alt for dyr, er en av disse mytene. Sett i lys av kjøpekraften er Norge et av de landa i Europa hvor maten er billigst.

Landbruket koster den norske skattebetaleren alt for mye, er en annen. I dag utgjør landbruket kun 1,35 % av statsbudsjettet. Vi skal ikke gå langt tilbake i tid for å finne at det var 5 prosent. Målt mot BNP utgjør landbruksoverføringene i Norge i dag en mindre andel enn det landbruksoverføringene gjør i et samlet BNP for EU.

For disse 1,35 prosentene får samfunnet mattrygghet, matsikkerhet, levende kulturlandskap og bærekraftige lokalsamfunn. Det vet vi faktisk at den norske skattebetaleren vil ha. Og som jeg sier: En hver bonde som mottar overføringer har minst like stor rett til å kalle det tjenestekjøp fra staten som Hegnar gjør, når han snakker om overføringene til Hurtigruten.

Regjeringen Solberg har satt styrking av norsk fastlandsindustri som sin viktigste målsetting. Da må den største landbaserte industrien, næringsmiddelindustrien, være en del av løsningen, og ikke en del av problemet slik vi noen ganger kan få inntrykk av.

Klima har lenge vært høyt på den politiske agendaen. Med de siste rapporter fra FNs klimapanel er signalene nå så klare at en ikke lenger kan la tvilen styre dagsorden eller handlingene.

I den siste rapporten kommer det også tydelig fram hva som blir konsekvensene av klimaendringene. Fram til nå har vi hørt mye om temperaturøkning, men mindre om konsekvensen av temperaturøkningen, men her er noen harde fakta:

  • I 2050 vil verdens befolkning ha økt med 28 prosent til 9 milliarder
  • Flere munner og mette pluss økt velstandsutvikling gjør at behovet for mat vil øke med 14 % for hvert tiår fram mot 2050.
  • Samtidig viser rapporten at vi må regne med at verdens matvareproduksjon vil gå ned med 2 % for hvert tiår i samme periode.

Dette regnestykket går ikke opp, og konklusjonen for enhver ansvarlig regjering - World Wide - bør derfor være åpenbar: Legge til rette for - og styrke egen matproduksjon så godt som overhode mulig. Dette er til syvende og sist et moralsk ansvar og handler om nasjoners suverenitet.

Nortura sin strategi vil alltid være å søke bærekraftige løsninger, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Vi er gjerne med og diskuterer forbedringer som kan være med å styrke landbruket og resten av verdikjeden. Derfor er vår inngang til arbeidet i markedsbalanserings-gruppa å være med å bidra til å gjøre forbedringer. Men vi er veldig klare på at gruppa må være tro mot markedsreguleringens formål: Sikkerhet for bonden for avsetning og til mest mulig stabile priser.

En hver ordning har godt av en gjennomgang - og det vil alltid kunne finnes forbedringer. Det er for så vidt ikke noe nytt. At markedsreguleringa har fungert så godt som den har, er jo nettopp basert på at det er gjort endringer og tilpassinger etter som nye utfordringer har dukket opp. Dette har vi alltid gjort i samråd i bransjen og i tett samarbeid med SLF. 12 millioner kroner får Nortura for å administrere markedsordningene for egg og kjøtt.  Jeg tror gruppa vil slite med å finne andre system som kan gjøre dette rimeligere.

Det viktigste med gjennomgangen mener jeg er å løfte kunnskapen om ordningene og fornye legitimiteten for dette viktige instrumentet. For enhver ordnings autoritet er basert på at de forskjellige interessene faktisk har kunnskap om ordningens formål og funksjon. Mitt stalltips er at arbeidsgruppa vil konkludere med å gjøre noen justeringer, men at Norturas påstand holder mål: Dagens markedsregulering er i all hovedsak både enkel, smart og kostnadseffektiv.

Markedsreguleringen er en viktig premiss for det landbruket vi kjenner i Norge i dag. Den sikrer avsetning til alle produsenter uavhengig av geografi. Men for å sikre en noenlunde lik pris, er fungerende innfraktordninger av like avgjørende betydning. Innfraktkostnadene varierer mye fra de mest sentrale og dyretette områda til distriktene med færre dyr og langt mellom bruka. Dette er ikke forskjeller som Nortura kan utligne over egen bunnlinje, og det vil heller ikke fungere om Nortura praktiserte et gjennomsnittlig frakttrekk som var høyere enn faktisk fraktkostnad i de dyretette områda. Det ville undergrave konkurransekraften vår i disse områdene, med negative konsekvenser for alle i Nortura. 

Det høres brutalt ut, og det er det, men uten fungerende innfraktordninger ville vi bli tvunget til å differensiere frakt-trekket i tråd med kostnadene.  Innfrakttilskudd er kanskje det mest treffsikre distriktstillegget en kan gi. I tillegg er det slik at de innfraktkostnadene som overstiger frakttilskuddet, blir belastet direkte i vår nettonotering. Det betyr at hver krone Nortura får i innfrakttilskudd reduserer trekket og dermed øker prisen tilsvarende ut til dere produsenter.

Politikken må være dynamisk. Kanskje den største utfordringen vi har i landbruket i dag, er at vi ikke lenger er sjølforsynt med storfe- og småfekjøtt. Dette er på mange måter en falitt, når vi vet at vi har alle naturgitte forhold til å være sjølforsynt av disse kjøttslaga. Her går næringa glipp av en enorm inntektsmulighet og tilsvarende tapt verdiskaping i resten av verdikjeden – til sammen er det snakk om en milliard kroner per år i tapte produksjonsinntekter. Og for å slå det fast overfor eventuelle tvilere. Både handelen og den norske forbrukeren vil aller helst ha både norsk storfe og norsk lam. Derfor er vi bare nødt til å snu denne utviklingen, og da må mange motiveres til å endre adferd.  Nortura er opptatt av at dette skjer på en måte som kan skape en vinn-vinn-situasjon både for den enkelte produsent og for hele næringa.

Statens ekspertgruppe for storfe drøftet også denne utfordringen, og vår konklusjon er like klar: Det er nødvendig med flere mordyr – særlig ammeku og sau, det må framfor alt fødes flere kalver og lam per mordyr, og det må slaktes langt færre kalver.

Nortura har foreslått to endringer som vi mener kan være med å bidra i en slik retning; Forlenge trappetrinna for mordyrtilskuddene og overføre deler av mordyrtilskuddet til kvalitetstillegg for slakt. På den måten ønsker vi å stimulere alle som driver med storfe og sau til å ha noen flere dyr og til å øke kjøttproduksjonen fra hvert mordyr. 

Underdekningen av storfekjøtt og lam representerer et enormt årlig tap av inntektsmuligheter for norsk landbruk, og vi tror ikke at dette ordner seg om alt skal fortsetter som før. I innspillet vårt til jordbruks-forhandlingene har vi lansert en omdisponering på 20 % av mordyr-tilskuddet, og vi registrerer at det har utløst en debatt om forslaget er tilstrekkelig målretta og uten utilsikta bivirkninger.  Vi er glade for at mange nå deltar sammen med oss i jakten på de beste grepene for å sikre økt norsk kjøttproduksjon, og vi håper dette vil gi resultater. Det er Jordbrukets Forhandlingsutvalg sin oppgave å balansere alle hensyn i landbrukspolitikken. Vi forventer at utfordringene for den grovfôrbaserte kjøttproduksjonen vil stå høyt på dagsordenen, og at det blir funnet løsninger som går i den retningen Nortura peker.  

Markedet er i utvikling, det går i bølger som følger trender i samfunnet. Vi har opplevd en eventyrlig vekst i kyllingmarkedet, og fram til for få år siden var den veksten med og økte det totale forbruket av kjøtt. De siste åra må vi innse at veksten på kylling har gått på bekostning av annet kjøttforbruk, og det er ingen tvil om at det er grisen som har måttet betale den høyeste prisen. Det er flere forhold som forklarer den utviklingen.

Den viktigste tror jeg er at kyllingen ser ut til å ha vunnet kampen om lettvinthet og sunnhet. Rett eller galt, men slik er det. Når kostholdsrådene i tillegg går på å spise mindre kjøtt, og i den grad du spiser kjøtt, minst mulig foredla produkter, har grisen et problem. Dette er en internasjonal trend, men midt oppi alle elendighetsbeskrivelser må vi ikke glemme at tross alt er fortsatt grisen det klart største kjøttslaget i Norge. Dessuten ser vi nå noen positive tegn i forhold til at svinekjøtt er i ferd med å få en renessanse i restaurantmarkedet blant annet.

Det er likevel sterkt å beklage at næringa har vært pressa over så lang tid, og vi må derfor gjøre hva vi kan for å snu denne trenden. Vi i Nortura har økt salget av svinekjøtt. Jeg ber ved alle anledninger svinebøndene om å merke seg hvem som gjør en innsats for å holde salget oppe. Vår lansering i 2013 av den nye norske grisen, og videre oppfølging i år er et viktig bidrag i så henseende. Når vi nå kommer med svinenakke i stekepose, er det et så svinaktig godt produkt at jeg tror vi kanskje må begynne å avle systematisk mot en slik gris.

Heldigvis ser også prognosen nå litt lysere ut, men effektivitetsutviklingen er fortsatt sterk. Vi må fortsatt holde igjen, blant annet på vekter, skal vi ha håp om bedring. Det må vi bare få til, for det er mange som blør der ute nå. Som et første steg øker vi prisen med 50 øre nå over påska. På styremøtet i går vedtok vi å anbefale omsetningsrådet å redusere omsetningsavgifta med 50 øre fra 1. juli. Til sammen et løft på en krone. Fortsatt er ikke dette nok, men er likevel et skritt i riktig retning. Så får situasjonen ut over våren og sommeren avgjøre den videre ferd.

Eggmarkedet har og sine utfordringer. Jeg tror vi må kalle det ettervirkninger etter omstillinga i næringa. Det er vanskelig å sørge for en god økonomi til de som nettopp har investert uten at det samtidig stimulerer til oppstart av ny produksjon. Heldigvis holder Innovasjon Norge igjen slik at vi ser lite etablering nå.  Eggnæringa har markedet med seg og jeg tror at dette skal bli bedre når vi får noen år til fra ferdig omstilling.

Markedet lever og følger trender - noen rasjonelle og robuste, andre mer impulsive og kortvarige. De siste åra har vi igjen hatt en periode hvor pris har vært dominerende for forbrukeradferden. Vi ser nå at pendelen slår litt tilbake. Pris vil fortsatt være viktig for store deler av markedet, men vi ser at kvalitet, kortreist, lokal og regionalmat nå kommer som en virkelig motkraft til prisfokus. Dette er et marked vi må bli flinkere til utnytte, blant annet gjennom å bruke bonden mer aktivt som en del av merkevarebyggingen vår. Vi må synliggjøre fortrinnene som ligger i systemet vårt slik at forbrukere fra Oslo 3 til Hammerfest er villig til å betale den virkelige verdien for råvarene og vår unike verdikjede. 

Forskjellen starter i fjøset, ikke i kjøledisken på Kiwi.

Derfor er det viktig at vi, når vi tegner den nye strukturen på vår industri, er i stand til å ivareta disse trendene. Dette er en av premissene i forhold til hvilke valg vi gjør for eksempel i forhold til HIRK.

Dette vil og kreve en større grad av tilpasning og forskjellige typer avtaler med dere som produsenter. Vi vil nok i tida framover komme til å gjøre avtaler med dere om å produsere til ulike spesifikasjoner til forskjellige varestrømmer.

Kyllingproduksjonen har allerede kommet langt i en slik tenking. Vi slakter med forskjellig vekt om kyllingen skal videre til butikkgrill, enn om det er kylling til nedskjæring til definerte markeder. Får vi til god samhandling mellom Nortura og eierne er jeg sikker på at vi kan skape merverdi gjennom en slik samhandling.

Mitt inntrykk er at vi har kommet mange steg videre når det gjelder vår samhandling med eierne. Resultatene til medlemspanelet er en klar indikasjon på det. Enda mer direkte tilbakemelding i forhold til det er vår markedsandelsutvikling. Det er gledelig å registrere etter flere års tilbakegang har vi nå stabilisert og faktisk for flere dyreslag, fått en framgang i 2013. Starten på 2014 viser at den framgangen fortsetter.

For et år siden hadde vi nettopp skiftet konsernsjef. Da ligger det alltid litt spenning i lufta. Vel, Arne Kristian det er ingen tvil om at du har tatt oppgaven på strak arm. Det står respekt av det du har fått til i ditt første år med det øverste ansvaret. Tusen takk for den innsatsen du legger ned.

Dette er likevel ikke noe enmannsverk. La meg derfor nytte anledningen til å takke dere alle ansatte i Nortura, som legger ned en stor innsats hver på deres plass. Jeg vet at dere føler en sterk tilhørighet og lojalitet til selskapet. Tusen takk.

Som samvirke er vi et selskap med mange eiere med forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Jeg har tidligere snakket om faren for at interessemotsetningene kan sprenge oss innenfra. Et viktig lim i forhold til å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Det er meningsfylt å ta på seg slike verv. Men det er heller ingen tvil om at mange ofrer mye tid for å gjøre en god jobb. Mitt klare inntrykk er at medlemsorganisasjonen nå fungerer godt og henger bedre sammen enn på lenge. Takk for den innsatsen dere legger ned!

Som jeg startet med. Nortura skulle gjerne hatt et bedre resultat i 2013. Men gjennom det arbeidet vi har gjort i fjor og fram til nå i år, har vi skaffet oss et godt grunnlag for å øke farten framover. Vi har snudd markedsandelsutviklingen i både tilførsel- og sluttmarkedet. Vi har skaffet oss kontrakter som gir oss nye muligheter. Vi gjør grep som sikrer struktur- og effektivitetsutvikling.

Min diagnose er at Nortura nå står godt rustet til å være det lokomotivet som så mange er avhengige av at vi skal være.

Lykke til med et foroverlent årsmøte, og takk for oppmerksomheten.