– Korona har snudd markedet på hodet

(22.10.20) – På kort tid har vi gått fra overproduksjon til underdekning, fordi grensene er stengt. Korona har snudd markedet på hodet, og det gir oss noen muligheter, sier Nortura-styrelederen.

Av: Liv Jorunn Denstadli Sagmo, digital kommunikasjonsrådgiver

Det har vært knyttet stor spenning til Norturas resultater for andre tertial (mai-august). Onsdag denne uka ble tallene offentliggjort og viste et driftsresultat på 163 millioner kroner, som er 39 millioner kroner svakere enn samme periode i fjor.

– Jeg tror at koronasituasjonen har skapt en forventing blant eierne, om et bedre resultat. Derfor er nok mange overrasket over tallene ikke var bedre. Men la det være sagt, vi er ikke fornøyde med resultatet i konsernet, sier styreleder Trine Hasvang Vaag.

Hun er imidlertid fornøyd med at Nortura i samme periode har klart å øke prisen til bonden, som følge av bedre markedsbalanse og økte tilleggsytelser.

Har klart å vri fra industri til dagligvare
Stengte grenser og rekordmange på norgesferie har bidratt til en sterk vekst i dagligvaresalget for Nortura. I motsatt ende har salget til proff- og industrimarkedet stupt, på grunn av stengte hoteller, kantiner og restauranter med redusert drift.

– Det mange kanskje ikke tenker over er at veksten i dagligvare, og den tidvise hamstringen som kjedene opplevde, også har ført til høyere kostnader på våre anlegg. Når butikkene har sendt inn hastebestillinger til oss, har vi bemannet opp med ekstra skift og i perioder kjørt med full gass, og deretter med full brems. Det har kostet oss, forteller Hasvang Vaag.

Nortura har imidlertid klart å vri mye av volumet fra proff- og industri over på dagligvaremarkedet. Dette er én av årsakene til at Nortura klarer å øke dagligvareomsetningen med 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Forbrukeren ønsker norsk kjøtt
At koronapandemien har snudd markedet og Nortura på hodet, er det ingen tvil om. Men allerede før koronapandemien traff, var markedsbalansen i ferd med å bedre seg.

– Vi har gått fra en situasjon med overproduksjon på de aller fleste dyreslag til en situasjon med mangel på gris, kylling, storfe, og en langt bedre balanse på småfe og egg. Vi kan på mange måter si at koronaen har snudd markedet på hodet, sier Hasvang Vaag.

Styrelederen mener at underdekning av norsk kjøtt som nå har oppstått, kan gi selskapet et annet handlingsrom til å ta ut høyere priser enn tidligere. Senest tirsdag denne uka kunne Nortura Totalmarked melde om økt gjennomsnittlig engrospris på storfe, lam og egg, for første halvår av 2021.

– Importvernet og betalingsviljen setter noen faktiske begrensninger for hvor mye vi kan øke engrosprisen. For tollbarrierene er ikke høyere enn at vi risikerer å bli utkonkurrert av rimeligere kjøtt fra verdensmarkedet, sier Hasvang Vaag.

Styrelederen ser også med glede på trenden der norske forbrukere tydelig ønsker og etterspør norske matvarer.

– Før koronaen handlet ordskiftet om å redusere kjøttforbruket. Nå handler det om norsk mat og norsk produksjon. Det skal vi være glade for, sier Hasvang Vaag.

Større avstand og lavere tempo på linja
Tallene i tertialrapporten viser at marginene fortsatt er for lave. Dette er skyldes blant annet lavere aktivitet i slakte- og skjæreleddet, samt økte priser på emballasje og innsatsfaktorer som følge av en svakere krone. I tillegg har lønnskostnadene økt som en konsekvens av et mer uforutsigbart marked og strenge smitteverntiltak på anleggene.

At Nortura så langt har unngått å stenge ned anlegg på grunn av koronasmitte, mener styrelederen handler om det gode arbeidet som er gjort på beredskapssida.

– Ser vi oss litt rundt i Europa, ser vi at tilhører en bransje som har fått en ganske brutal kjennskap til pandemien. Mange store slakterier har vært nødt til å stenge dørene nettopp på grunn av koronasmitte blant de ansatte, sier Hasvang Vaag.

Hun mener at det er en risiko for at det samme kan skje på Nortura sine anlegg i Norge.

– Men med de ekstra tiltakene vi har innført, har vi klart å redusere risikoen. Med større avstand mellom ansatte på linja og lavere tempo på båndet, er vi i ferd med å lære oss å leve med den «nye hverdagen». I dag har vi langt bedre kontroll, sier Hasvang Vaag.