Ammekyr i havgapet

(11.11.10) Å drive med ammekyr gir ulike utfordringer alt etter som hvor man holder til i landet. Evy og Arve Linningsvoll bor på en øy i havgapet ca. 20 km fra fergeleiet på fastlandet. Daglig drift av gården og bygging av nytt fjøs krever nøye planlegging, og god oversikt over fergetidene.

Av: Marit Glærum, Animalia, Grethe Ringdal, Animalia og Vegar Ulset, TYR

Ammekyr i havgapet. Foto: Grethe Ringdal, Animalia
Ammekyr i havgapet. Foto: Grethe Ringdal, Animalia

Hos Familien Linningsvoll kan man ikke risikere å ”plutselig” trenge en pakke med spiker, eller bomme i mengde materialer når man bygger fjøs. Da må man nemlig ta to ferger inn til fastlandet for å få tak i mer, noe som kan bli dyrt når man har innleid arbeidskraft som venter.

Evy og Arne Linningsvoll bor på øya Sandøy ytterst på Romsdalskysten. Øya ligger i kommunen Sandøy som er en øykommune bestående av øyene Harøya, Finnøya, Sandøya, Ona/Husøya og Orta sammen med en rekke mindre øyer og holmer. På øya Sandøy bor det trettifem fastboende som har tilgang på en butikk. Det er tre gardsbruk som er i aktiv drift.

Forsøkt flere produksjoner
Gården til familien Linningsvoll er en slektsgård som Arve har vokst opp på. Det er Evy som stort sett har hatt ansvaret for gårdsdrifta, mens Arve i mange år jobbet på sjøen. Svigermor til Evy drev med sau i tillegg til at hun hadde fôringskviger. Evy fortsatte med sau da hun tok over driften.

- Vi prøvde oss med kornproduksjon, men selv om det er bra jord her, så ble det for mye nedbør til å drive med korn, sier Evy. På slutten av åttitallet fant de ut at de skulle prøve ammeku. Det ble en trøblete start.

- De to første kyrne var nok ikke mye håndtert fra før, sier Arve. De stakk nemlig av med en gang de ble lastet av på gården.

Neste kjøp var like lite vellykket. Da kua ankom gården, sprang hun rett på sjøen. Heldigvis har senere kjøp vært mer vellykkede. På gården har de nå full framfôring av alle okser og kviger til eget påsett. Øvrige kviger prøver de å selge til liv. I besetningen i dag er det mest Limousin. Avlsoksen som brukes, er en renraset Limousinokse, og de tror de vil fortsette med det framover.

Nyfjøset
Nyfjøset innvendig. Foto: Grethe Ringdal, Animalia

Nybygg
Etter å ha holdt på i en gammel driftsbygning i mange år bestemte de seg for å sette opp ny driftsbygning med plass til kyr for femti kalvinger i året. Fjøset ble bygd i sammenheng med eksisterende driftsbygning og er en forlengelse av fôrsentralen. På andre siden av fôrsentralen står gammelfjøset som skal brukes til ungdyr. Nyfjøset er et liggebåsfjøs på 16 x 40 meter med en høyde på ni meter under taket.

Det er ikke kulda som er den største klimatiske utfordringen på Sandøya. Det er viktig at fjøset er godt rustet mot mye nedbør og vind. Veggene er derfor av blikkplater med lufting øverst og opp i mønet. I luftingen på veggen er det en vindbremsduk som bremser farten på inntaksluften. I taket har de valgt å bruke en del lysplater for å slippe inn mer lys.

De har valgt å bruke fangfronter som innredningen mot fôrbrettet. Selv om dette fordyrer bygget har det vært et bevisst valg for å gi en tryggere arbeidshverdag. Da de satte i gang med byggingen, leide Arve Linningsvoll med seg snekkere fra Litauen.

- Dette er flinke karer, skryter han. De er nå ansatt i et eget entreprenørfirma han har startet opp.

Viktig å planlegge godt
Det kan ta sin tid å komme til land når man bor på en øy og hverdagen må legges opp ut fra dette, både ut fra tidspunkt for fergeavgangene og antall fergeavganger. På vår fergetur fra øya Gossen, som ligger i Aukra kommune, til Sandøy var vi innom et fergeleie, hvor en mjølketank fra et gårdsbruk ble kjørt om bord. På neste fergeleie ble mjølketanken kjørt av ferga for å ha mjølka over til Tines tankbil. Mjølketanken ble så tatt med på ferga på tilbaketuren.

- Det er viktig å planlegge så en har nok av det en trenger til byggeprosessen, sier Arve.

Her kan man ikke plutselig mangle en pakke med spiker når man har innleid arbeidskraft. De endte også opp med å støpe selv. Det ble for dyrt å få en leverandør til å levere betong ut til øya med en så lang fergetur. De endte opp med et pristilbud på cirka 2 200 kroner per kubikk med betong. Dette på grunn av transportkostnadene. I tillegg kom pumpebil og for ventetid dersom en mistet ferga. Linningsvoll kjøpte seg derfor en tvangsblander til traktoren, kjøpte sement i sekker og en tusenlitersdunk som han hadde vann i.

- Det var konstant regn og storm mens vi holdt på med dette, sier Linningsvoll og legger til at det ikke var rart litauerne så mørkt på den kommende tilværelsen på øya med den værharde starten.

Arve Linningsvoll anslår at fjøset kommer på cirka 2,6 millioner kroner, noe som er en halv million mer enn budsjettert. Kostnadssprekken skyldes hovedsakelig at betongen ble dyrere enn først antatt og at det viste seg at ikke alt var tatt med i prisoverslaget. Samtidig må det bemerkes at de har mye egeninnsats inn i byggeprosessen.

Mye transport
De har tenkt å basere seg på rundballefôring på gården. Dette er det mest rasjonelle da de er nødt til å hente fôr på flere øyer i området; Harøya (Finnøya) og Gossen (Aukra), i tillegg til Sandøya. Det er imidlertid ikke bare i forbindelse med fôrberging at Arve Linningsvoll har lagt igjen noen timer på traktorsetet. Han forteller at han også har kjørt traktor til Nybergsund i Trysil for å kjøpe rundballetilhenger. På turen tilbake kjøpte han spalteplank og innredning til fjøset. Dette lastet han på hengeren før han kjørte hjem igjen.

- Traktoren er fin i mange sammenhenger, men som seng og soverom fungerte setet og hytta dårlig. Det var bare å kjøre hjem, sier Arve.

Årets vinter var vanskelig
Lange transportveier er ikke den eneste utfordringen som gjør produksjonen på øya krevende. Vinteren kan være tøff, og i foregående sesong var været ekstra ugjestmildt. Mye isbrann og snø, i tillegg til at dyra måtte gå ute grunnet ombygging, har tæret på beitene. I tillegg har de en annen utfordring på Sandøy; Grågåsa. Den snauer beitene og legger igjen mye møkk.

- Gjødselverdien kompenserer dessverre ikke for alt de høster, sier Linningsvoll.

Veiledning
Marit Glærum viser Arve og Evy hvor lett det er å registrere i Storfekjøttkontrollen.

Oppsummering og veien videre
Linningsvoll ser fram til å flytte inn i nytt og mer lettvint fjøs, men ser at hadde han kunnet startet på nytt, så hadde han ikke bygd nyfjøset i lag med eksisterende fjøs. Det har vært problemer med å binde sammen nytt og eksisterende bygg, og det er også nivåforskjeller mellom byggene. Dette fører til en kraftig bakke opp fra nyfjøset og inn i fôrsentralen.

På gården har de i dag sommerkalving, men vurderer å dele opp kalvingene i to puljer i løpet av året for å utnytte plassen i fjøset best mulig.

I byggeprosessen har enkelte andre oppgaver blitt prioritert vekk, blant annet å oppdatere Husdyrregisteret. Her har de brukt Storfekjøttkontrollen som registreringsverktøy, men har kjøpt ny datamaskin siden sist de registrerte inn opplysninger.

Utfordringen å komme i gang med programmet på ny pc har gjort at de bare har lagt dette til side. I reisefølget da vi besøkte gården, var også Animalia-ansatte med på besøket. Her ble det derfor kjapt satt i gang brukerstøtte for å få rapportert inn opplysninger i Storfekjøttkontrollen igjen.

Med planer for framtiden, nytt fjøs og oppdaterte opplysninger i Storfekjøttkontrollen kan Linningsvoll se lyst på framtiden som ammekuprodusent.