Søk:

Verktøylinje

Bruk av storfekjøttkontrollen til å plukke ut de beste mordyra

(17.10.12) For å lykkes i ammekuproduksjonen må kuene ha god fruktbarhet, og i tillegg til at kalvene skal overleve må de også vokse godt. Det forutsetter at du har kuer med gode moregenskaper.

Elisabeth KluftenAv: Elisabeth Kluften, rådgiver storfe

Resultater i storfekjøttkontrollen viser at det er store variasjoner mellom besetninger i forhold årsavdrått på kuene.

For eksempel kan tilvekst frem til avvenning variere fra 1260 g/dag hos den beste tredjedelen til 1066 g/dag hos den dårligste tredjedelen i storfekjøttkontrollen innenfor en rase. Bruk derfor storfekjøttkontrollen som verktøy til å forbedre resultatene i egen besetning.

Høsten nærmer seg og de fleste er i gang med avvenning og innsett av mordyra. Etter å ha gjennomført drektighetskontroll er tiden inne for å bestemme hvilken kuer man skal beholde, og hvilke kviger man skal satse på til videre rekruttering i besetningen.

Kalvingsvansker, drektighet, hvor langt de er kommet i drektighet og lynne gjør at en del avgjørelser i forhold til dette, allerede er tatt i løpet av kalvingssesongen og etter drektighetskontroll.

For ytterligere sortering av kuene og utplukk av kviger til avl, kan storfekjøttkontrollen være et godt hjelpemiddel for det videre arbeidet. Jeg anbefaler deg å ta frem årsmeldinga til storfekjøttkontrollen og årsrapporten i første omgang. Gjør deg opp en status om hvordan det gikk året før og tenk over om det var spesielle faktorer som gjør at din besetning avviker fra gjennomsnittet enten i positiv eller negativ retning.

Fruktbarhet, ku og kalvehelse
Den neste rapporten jeg vil ta frem er samlerapporten på fruktbarhet, ku og kalvehelse. Hvis kalvingssesongen er ferdig og du har fått registrert avvenningsvekter, er dette en veldig god rapport for å se i hvilken retning besetningen går fra et år til et annet.

Noter deg gjerne noen mål for besetningen og tenk igjennom hva som skal til for å nå målene. Innkalvingsalder bør være nærmest mulig 24 måneder, kalvingsintervallet bør ikke være over 12 måneder og har du konsentrert kalving bør ikke dager fra første til siste kalving overstige 90 dager.

Når det gjelder kalvehelse er det viktig å tenke igjennom årsaker til dødelighet på kalvene, som for eksempel om fødselsvektene endret seg fra året før. Til slutt er det viktig å se på tilveksten til kalvene og noter deg gjerne gjennomsnittstallene før du finner frem neste rapport.

Avdråttsliste ku
Avdråttsliste ku er den rapporten i storfekjøttkontrollen som enklest gir deg en god oversikt over produksjon og resultater på hver enkelt ku. Rapporten kan enten vise avdrått til ku basert på levende tilvekst hos avkom, korrigerte vekter avkom eller slakteresultater avkom. I tillegg får du en oversiktlig liste på alle kalvene til hver enkelt ku, kalvingstidspunkt fra år til år og om det har vært dødfødsler/kreperte kalver hos kua. Er du i tvil om hvilke kviger du skal satse på videre, vil avdråttslista lett kunne vise resultater til mor og halvsøstre.

I tillegg til lette kalvinger prioriterer de fleste å ha høy mjølkeproduksjon på kuene, noe som gir høye avvenningsvekter på kalvene. Er det kuer som har avkom med høy tilvekst frem til avvenning er dette sannsynligvis individer som er gode på mjølkeproduksjon. Er det kuer som leverer avkom med høy tilvekst fra 200-365 dager er dette som regel kuer som nedarver god tilvekst. Best utbytte av denne rapporten får du når du registrerer vekter på kalvene, enten ved hjelp av vekt eller målebånd. Selger du kalven etter avvenning, kan du legge inn vektene fra oppgjøret på kalven.  

Ligger kalvene på gjennomsnittlig tilvekst frem til avvenning ut i fra årsrapporten eller rapporten på ku og kalvehelse har du et godt utgangspunkt for å rangere ut de kuene med kalver som ligger under snittet. Kviger etter kuer som ligger over gjennomsnitt bør plukkes ut til påsett. Husk likevel at førstegangskalvere, mest sannsynlig avvenner kalver med lavere vekt enn kuer som har fått flere kalver.

Kalver kua i gjennomsnitt på samme dato fra år til år, eller forskyves kalvinga slik at hun kalver seinere og seinere på året?

Dette kan for eksempel si noe om hvordan holdet er på kuene og hvordan fôringa er i besetningen. Hvis dette ser ut til å være et problem på en del av kuene, kan det være nødvendig med ytterligere gruppering av dyrene. Da har du mulighet til en mer individuell tildeling slik at kua kommer i tilstrekklig næringsstatus og tidligere brunst etter kalving neste år.

Vil du ha hjelp til å gå igjennom besetningen for å plukke ut avlsdyr så ta kontakt med din lokale rådgiver.