Flere mordyr, men fortsatt mye å hente

Storfekjøttkontrollens årsoppgjør 2010:

(19.07.11) Mordyrtallet forsetter å øke i Storfekjøttkontrollen. Totalt er det nå 42 591 mordyr i Storfekjøttkontrollen, en økning på 14 prosent siden 2009. Dessverre er det fortsatt alt for få som ser nytten av å veie dyrene sine og det er kun 16 prosent som har avvenningsvekt (200-dagersvekt) på kalvene sine i 2010.

Av: Marit Lystad og Grethe Ringdal, Animalia

Trenden fortsetter – antall mordyr øker
Medlemstallet fortsetter å øke og ved årets slutt hadde Storfekjøttkontrollen 2 505 medlemmer. 69 prosent av ammekyrne i Norge er registrert i Storfekjøttkontrollen.

Dersom vi også tar med ammekyr registrert i Kukontrollen, er 78 prosent av alle norske ammekyr registrert i en husdyrkontroll. Totalt viser årsoppgjøret at det er 42 591 mot 38 459 mordyr i 2009. Storfekjøttkontrollen har 343 rene fôringsdyrbesetninger i 2010, i tillegg er det flere medlemmer som har både ammeku og fôringsdyr i kombinasjon.

Figur 1

Dessverre ser vi at en del medlemmer ikke rapporterer inn data. 9 prosent av ammekubesetningene med mordyr rapporterte ikke kalvinger i 2010.

Rasefordeling
I 2010 ble innført en ny raseberegning og det gjør at det er vanskelig å sammenligne tallene for krysninger fra tidligere år. Nytt av året er at krysningene er delt inn i ekstensiv og intensiv krysning ut fra overvekten (minimum ni rasedeler) av enten ekstensive raser eller intensive raser.

Figur 5

Det er flest av de intensive krysninger, 28,8 prosent, mens de ekstensive utgjør 15,2 prosent.

Hereford er fremdeles den mest tallrike av de renrasede dyrene med 12,6 prosent av mordyrene i kontrollen. Charolais rykker imidlertid stadig nærmere med sine 11,7 prosent .

Det har vært en relativ stor prosentvis økning for mange av de mindre tallrike rasene. Simmental har hatt den største prosentvise økning av de mest tallrike rasene med 22 prosent økning, tett fulgt av Limousin med en økning på 20 prosent i 2010.

Flere kalvingsregistreringer
Den gjennomsnittlige kua i Storfekjøttkontrollen kalver første gang når hun er 26,8 måneder gammel. I snitt er det 12,8 måneder mellom hver kalving. Til sammen 4,0 prosent av kalvene var dødfødte. Dette er en økning på 0,1 prosent siden 2009.

Det er klare raseforskjeller når det gjelder frekvens av dødfødsler. Det er verdt å merke seg at påliteligheten av gjennomsnittlig andel dødfødte kalver er langt mindre enn påliteligheten av for eksempel gjennomsnittlig klassifiseringsresultat. Dette fordi frekvensen av dødfødsler er lav og hvert enkelt tilfelle har merkbar virkning på gjennomsnittet.

For få vekter
Det er dessverre alt for få som registrerer vekter på dyrene sine i Storfekjøttkontrollen. I 2010 ble 57 prosent av kalvene registrert med fødselsvekt i Storfekjøttkontrollen, tilsvarende tall for 2009 var 53 prosent.

I 2009 hadde 18 prosent av kalvene en registrert avvenningsvekt (200-dagersvekt) og 11 % fikk årsvekt (365-dagersvekt). Årsmeldingen for 2010 viser at 16 prosent veide kalvene ved avvenning og 9 prosent fikk ettårsvekt.

Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike raser.



Nytt av året er at krysningene er delt inn i ekstensiv og intensiv krysning ut fra overvekten (minimum ni rasedeler) av enten ekstensive raser eller intensive raser. Bildet er tatt hos Sven Reiersen på Hovnnes. Foto: Grethe Ringdal, Animalia



Årsmeldingen for 2010 viser at 16 prosent veide kalvene ved avvenning og 9 prosent fikk ettårsvekt. Kyrne til Røsslyngen beitelag beiter på Rennesøy. Foto: Grethe Ringdal, Animalia

 

Fakta:

Intensiv/ekstensiv
Dyr som ikke oppfyller krav om 15/16 deler av en rase blir definert som krysning. Med overvekt (minimum 9 rasedeler) av enten intensive raser eller ekstensive raser, defineres dyret som intensiv eller ekstensiv krysning.

Mordyr
Hunndyr som er registrert med minimum en kalving innen 31.desember og som har stått innmeldt hele eller deler av året.

 

Artikkelen er hentet fra bladet Go' mørning som gis ut av Animalia.