Jevn vekst for Storfekjøttkontrollen

Av: Solveig Bjørnholt og Marit Lystad fra Animalia

Storfekjøttkontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttproduksjon på storfe. Selv etter flere år med stor medlemsvekst, ser vi at veksten fortsatte også i 2014, med en økning på åtte prosent. Nesten 85 prosent av landets ammekyr var registrert i Storfekjøttkontrollen i 2014. Legger man til ammekyr som var i Kukontrollen, var 94 prosent av norske ammekyr registrert i en husdyrkontroll i 2014.

Det er fortsatt slik at det er de største som ser nytten av å delta. 56 prosent av landets ammekubesetninger var med i Storfekjøttkontrollen i 2014. En økende del av medlemmene er rene fôringsdyrbesetninger, uten mordyr. Disse utgjorde 11 prosent av medlemsmassen i fjor.

Figur 1: Utvikling av medlems- og mordyrtall

Nye satsingsområder

Vi fullførte «nye» Storfekjøttkontrollen for snart to år siden. Siden den gang har vi gjort mindre endringer for å tilpasse til små skjermer som mobil og nettbrett, og vi har endret layout for å bedre lesbarheten. Etter et par «rolige» år er vi nå klare for å ta fatt på nye tjenester for produsenter og rådgivere.

Slakteprognose er av de første tjenestene vi håper å fullføre. Dette sammen med forbedringer av eksisterende tilbud rundt tilvekst- og slakteanalyser, inklusiv kommunikasjon med elektroniske vekter. I tillegg ønsker vi å se på mulighetene for en avlsplan. Vi går i dialog med TYR om dette om kort tid.

Vi starter også opp med arbeidet med å lage en app for mobiltelefoner (iOS og android) nå i høst. Lanseringstidspunkt er det per nå for tidlig å si noe om.

Vi er i dialog med TINE angående datautveksling mellom de to husdyrkontrollene. Når dette er på plass, vil begge kontrollene kunne yte bedre service overfor medlemmer som benytter begge kontroller eller som går over fra den ene til den andre. Vi håper å få i gang datautveksling høsten 2015.

Sammenlign deg med andre

Storfekjøttkontrollen har dyktige rådgivere i slakteriene. De kan mye om selve kontrollen og bruken av den, og de har bred faglig kunnskap om storfekjøttproduksjon. Ett av våre neste utviklingsområder er å forbedre kontrollen som rådgivningsverktøy.

I årsmeldingen publiserer vi årlig tabeller som grupperer og rangerer besetningene. Et eksempel er tabell 1 som viser potensialet som finnes i slaktetilvekst.

Tabell 1: Slakt av Ung okse gruppert etter slaktetilvekst (Storfekjøttkontrollen 2014)

I tabellen inngår besetningene i Storfekjøttkontrollen i 2014 rangert etter slaktetilvekst for ung okse. Besetningene er delt i tre og rangert som beste, midtre og laveste tredjedel. Selv med en så grov inndeling får man synliggjort store forskjeller mellom gruppene. Tabellen viser en relativt stor forskjell på tilveksten man oppnår i de ulike gruppene. Det er også forskjeller i klassifisering og slaktealder. De beste oppnår høyere slaktevekter, bedre klassifisering og får oksene slaktemodne tidligere.

Vi ønsker å utvikle flere slike analyser for rådgiverne, men der rådgiverne selv bestemmer hvilke besetninger som skal sammenlignes. Besetningene kan så sammenlignes mot hverandre, mot slakteri eller fylke, på tvers av besetningsstørrelse, rase osv. Dette gir rådgiver mulighet til å ha grupperådgivning. Ikke minst blir det mulig for produsentene å måle seg systematisk mot andre.

Du får raskt en pekepinn på hvordan du ligger an i forhold til andre. I tillegg blir forbedringsområder synliggjort. Storfekjøttkontrollen tar da et stort steg videre mot å bli et bedre verktøy, også for rådgivning.

Artikkelen er hentet fra Go'mørning 2/2015