Søk:

Verktøylinje

Fra drøm til virkelighet:

Norge fritt for smittsom grisehoste

(12.01.11) At Norge er fritt for smittsom grisehoste er et velferdsmessig gode for grisen og et økonomisk fortrinn for norsk svineproduksjon. Økonomiske beregninger viser at norsk svinenæring unngår et produksjonstap et sted mellom 6 til 18 millioner årlig etter bekjempelsen av sjukdommen.

Av: Bjørn Lium, spesialveterinær ved Veterinærinstituttet, og Anne Jørgensen, spesialveterinær ved Animalia - Helsetjenesten for svin

GriserHvorfor bekjempe smittsom grisehoste?
Helt siden de første besetningene ble testet for antistoffer mot bakterien Mycoplasma hyopneumoniae i 1994, har svinenæringen hatt en langsiktig strategi for kartlegging og bekjempelse av smittsom grisehoste.

Blodprøver fra et utvalg svinebesetninger indikerte tidlig at 15 - 20 % av besetningene med purker og en vesentlig høyere andel av slaktegrisbesetningene hadde antistoffer mot M. hyopneumoniae, og følgelig hadde vært utsatt for smitte med M. hyopneumoniae.

Internasjonalt er det kun Sveits og Finland som i tillegg til Norge har vært i en situasjon hvor de har vurdert det realistisk å forsøke å utrydde denne infeksjonen. Sveitserne rapporterte at de i 2005 hadde mindre enn 1 % positive besetninger som var målet for deres bekjempelsesplan. I Finland er det fortsatt et fåtall besetninger som har smittsom grisehoste.

Hva er smittsom grisehoste?
Smittsom grisehoste forårsakes av bakterien Mycoplasma hyopneumoniae og regnes internasjonalt som en av de mest tapsbringende infeksjonene i slaktegrisproduksjon. I nyinfiserte besetninger kan alle aldersgrupper vise alvorlige, akutte luftveissymptomer med sterk allmennpåkjenning.

I samspill med andre bakterier eller ugunstige forhold ved drift og miljø kan det forekomme tilfeller av alvorlig lungebetennelse, og hos enkelte griser dødsfall.

I kronisk smitta besetninger ses oftest moderate symptomer i form av sporadiske hosteanfall, kraftige pustebevegelser og redusert tilvekst hos grisene.

Hosten utløses av aktivitetsperioder for eksempel i forbindelse med fôring. De fleste grisene er 3 - 6 måneder før de viser symptomer og en stor andel griser kan bli sjuke i løpet av slaktegrisperioden. Symptomene avtar gradvis i løpet av noen uker.

I infiserte besetninger kan en på slaktetidspunktet påvise karakteristiske forandringer i lungene hos 20 - 80 % av grisene.

Lunger
Lunge med forandringer forårsaket av M. hyopneumoniae. Foto: Veterinærinstituttet

Sykdommen er meget smittsom og spres først og fremst ved omsetning av griser fra infiserte besetninger, men den kan også spres mellom besetninger med luft over lange avstander. Fra utlandet er det angitt opp til 2 - 3 km. Besetninger kan dessuten smittes under opplasting til dyretransporter som allerede har lastet opp griser fra smitta besetninger.

 

Verdien for norsk svineproduksjon ved frihet for smittsom grisehoste

Anvendt på norske forhold gir denne modellen

Lave anslag:
20 % av slaktegrisen fra infiserte besetninger: 12 millioner
30 % av slaktegrisen fra infiserte besetninger: 18 millioner

Høye anslag:
50 % av slaktegrisen fra infiserte besetninger: 30 millioner
80 % av slaktegrisen fra infiserte besetninger: 48 millioner

Analysekostnad
Kostnad for testing for hele perioden ligger på rundt 7 millioner kroner. Mesteparten av analysekostnadene er betalt ev griseprodusentene selv. Fellesskapet betaler årlig testing av avlsbesetningene og har også stått for testingen de siste årene på den landsomfattende avslutningen av mykoplasmaprosjektet.

Utgifter til sanering
Hvor store kostnadene for den enkelte produsent ble varierte i forhold til for godt saneringen ble planlagt. Overgang til puljedrift ble ofte planlagt sammen med saneringen dette underlettet for å få til en grisingsfri periode. En god planlegging sirka et halvt år før selve saneringen gjorde det mulig å enten flytte ut en pulje til et annet hus eller å slakte ut en pulje for å få en grisingsfri periode på 4-6 uker. Flytting av avvent smågris til annet hus frigjorde tid til sanering og mulighet til salg av smågrisen til riktig tidspunkt eller fremfôring helt til slakt.

Det har ikke blitt gjort noen nøyaktige beregninger på disse saneringene, men overlag kan en si at de som planla saneringen i god tid og hadde tilstrekkelig med ungpurker sånn at produksjonen ble opprettholdt, tjente inn utleggene for saneringen i løpet av 1- 1 ½ år.

Mange besetninger fikk en generell forbedring av helsa og en produksjonsforbedring etter gjennomført sanering og innføring av puljedrift.

 
 

Hvordan ble bekjempelsen gjennomført?

Organisering og finansiering
Bekjempelsen av smittsom grisehoste var styrt gjennom vedtak fattet i Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin. Arbeidet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom private slakterier, samvirkeslakteriene og Norsvin. Helsetjenesten for svin har vært koordinator og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

Alle involverte parter, ikke minst svineprodusentene og ansatte ved slakteriene, har gjennom hele perioden vist en enestående lojalitet ved å slutte opp om fellesskapets beslutninger. Det til tross for at enkelte produsenter på kort sikt fikk en betydelig økonomisk belastning i forbindelse med saneringen.

Kostnadene ved testingen har dels vært dekket av den enkelte produsent, dels ved midler fra Omsetningsrådet, de involverte slakteriene og Norsvin. Innledningsvis ble en del av analysekostnadene dekket av Veterinærinstituttet.

Kostnadene knyttet til selve saneringen i positive besetninger ble stort sett dekket av den enkelte produsent, men enkelte har fått kostnadene delvis dekket gjennom husdyrforsikring. I sluttfasen ble det brukt store beløp fra enkelte produsenter, slakteri og forsikringsselskap for raskt å kunne ta ut de siste positive besetningene i Rogaland. Det ble vurdert som viktig for å unngå nye tilbakeslag og fullføre bekjempelsen i denne regionen.

Testing av besetningenes status
Den opprinnelige testingen ble gjennomført ved at blod- eller råmelksprøver fra minimum 20 griser i hver besetning ble testet for antistoffer mot M. hyopneumoniae. I de fleste besetninger er et langt høyere antall griser testet for å dokumentere besetningens status og for å dokumentere fortsatt frihet for smitten. Analysene er utført ved Seksjon for virologi og serologi, Veterinærinstituttet.

Tolkning av analyseresultatene
Besetningene fikk status som fri for smittsom grisehoste hvis alle prøvene var fri for antistoffer mot M. hyopneumoniae. Hvis minst 3 av 20 prøver er positive, fikk besetningen status som positiv for smittsom grisehoste. Ved 1 eller 2 positive av 20 prøver ble det tatt nye prøver før besetningens status ble endelig fastslått.

Tiltak i smitta besetninger
Besetninger som testet positivt ble kontaktet av slakteriets rådgivningstjeneste med sikte på å legge planer for utryddelse av smitten. I besetninger med smågrisproduksjon måtte saneringen planlegges meget nøye og i god tid for å redusere produksjonstapet mest mulig. Dette var særlig viktig i besetninger med kombinert smågris- og slaktegrisproduksjon. De siste årene ble det i de fleste positive besetningene gjennomført vaksinasjon mot M. hyopneumoniae. Begrunnelsen var først og fremst å dempe smittepresset overfor nabobesetninger og for å oppnå minst mulig smittepress i saneringsperioden.

I saneringsperioden som varte i 14 dager, ble grisene medisinert med et egnet antibiotikum (Tiamutin®) i drikkevann eller via våtfôret. Under medisineringen skulle besetningen bestå kun av griser som var over 10 måneder gamle.

Det innebar at det måtte være minst 4, helst 6 ukers opphold i grisingen, og at alle griser som var yngre enn 10 måneder måtte selges eller plasseres i midlertidige lokaler utenom gården. Slaktegrisbesetninger ble sanert ved tømming, vask og desinfeksjon og innkjøpav griser fra besetninger som var dokumentert fri for smittsom grisehoste.

Sanerte besetninger ble testet på nytt tidligst når de første grisene som var født etter saneringen kom til slakt.

Mykoplasmaprosjekt Rogaland
Det ble tidlig klart at en stod overfor spesielle utfordringer i Rogaland både på grunn av at andelen positive besetninger var vesentlig høyere enn i resten av landet, og ikke minst på grunn av den store dyretettheten med kort avstand mellom mange besetninger. Dette satte større krav til å samordne bekjempelsesarbeidet mellom slakteriene i Rogaland enn i resten av landet.

I 2002 ble det derfor etablert en prosjektgruppe med representanter fra Norsvin Rogaland, de lokale slakteriene og ledelsen i Helsetjenesten. Både representantene for svineprodusentene og slakteriene var meget offensive og mente det var realistisk å nå målet om frihet for smittsom grisehoste i Rogaland innen 4-5 år. På det tidspunktet var det over 50 kjente positive besetninger med purker i fylket, og det gjenstod å teste ca. 40 besetninger. Arbeidet gikk meget bra, og ved utgangen av 2003 gjenstod det å teste 2 besetninger med purker og det var 26 kjente positive besetninger.

I 2004 ble dessverre en formeringsbesetning smittet, og 8 andre besetninger ble smittet ved kjøp av livdyr i perioden før smitten i formeringsbesetningen ble oppdaget. Dette var et alvorlig tilbakeslag for mykoplasmabekjempelsen i Rogaland, men alle involverte parter var enige om at en fortsatt skulle opprettholde målsettingen frihet for smittsom grisehoste så raskt som mulig også i Rogaland. Ved utgangen av 2005 hadde 4 besetninger i Rogaland og en i Hordaland status som positive for M. hyopneumoniae.

Etter at de siste kjente positive besetningene i Rogaland gjennomførte sanering i november 2006, var det godt håp om at også denne regionen endelig kunne erklæres fritt for smittsom grisehoste.

Frem til oktober 2007 var de aller fleste besetninger i Rogaland med purker ferdig testet uten at noen hadde testet positivt. Den 2. oktober ble det imidlertid nok en gang påvist smitte i en stor formeringsbesetning på Jæren. Omfattende oppfølgende testing viste at smitten var spredt videre til 5 besetninger. Det ble ikke entydig fastslått hvordan formeringsbesetningen ble smittet.

Med bakgrunn i denne reinfeksjonen ble det i 2008 og 2009 besluttet å teste alle besetninger med purker og alle slaktegrisbesetninger i Rogaland. I denne screeningen ble det påvist 3 nye positive besetninger. Disse ble omgående sanert.

15. april 2008, ble det verifisert ny smitte av mykoplasma i purkeringen på Jæren. Navet pluss seks av de ni tilhørende satellittene ble konstatert positive.

Risikoen for ytterligere spredning av mykoplasma via luftsmitte var akutt og overhengende, og det ble i samråd med slakteri og forsikringsselskap besluttet å totalsanere besetningene. Totalt ca. 800 purker ble slaktet og ca. 2 840 smågris ble avlivet i forbindelse med sanering av disse besetningene. Fem slaktegrisbesetninger med smågriskjøp fra purkeringen ble også medinndratt i utbruddet, og ble sanert ved gradvis utslakting.

Reinfeksjonene i Rogaland kan muligens forklares med en større tradisjon i området for en kontinuerlig slaktegrisproduksjon som muliggjorde en opprettholdelse av smitten i disse besetningene og smittespredning til andre besetninger i nærheten eller via transport av smittede dyr. Stor dyretetthet og korte avstander mellom besetningene har også bidratt til en større smittespredning i regionen.

Med tanke på muligheten for smitte fra kontinuerlig drevene slaktegrisbesetninger ble som tidligere nevnt alle besetninger i området testet fra 2008.

Resultater
Fra 1994 til 2009 ble prøver fra 138 635 griser fordelt på 3 215 besetninger testet for antistoffer mot M. hyopneumoniae. Av disse ble 5 538 (4 %) av enkeltprøvene og 398 (12,4 %) av besetningene diagnostisert som positive. Det var ingen positive besetninger i Telemark og Sogn og Fjordane. Andelen positive besetninger var høyest i Rogaland (19,7 %). Siste positive besetning i Rogaland ble sanert i 2008. I 2009 ble det testet prøver fra 9 612 griser fordelt på 839 besetninger. Alle prøvene var negative for antistoffer mot M. hyopneumoniae.


Artiklene er hentet fra Go'mørning nr 4-2010 som gis ut av Animalia.

Hele bladet og mer om temaet kan du lese ved å laste ned lenken oppe til høyre.