Praktiske bygningsløsninger i økologisk storfekjøttproduksjon

Basisen i økologisk husdyrhold er å skape et miljø som på en best mulig måte tar hensyn til dyras naturlige adferd og behov.

Av: Tore Stokke, Spesialrådgiver bygg

Det er fastsatt spesifiserte krav til inne- og uteareal for alle dyreslaga. Kravene gjelder umiddelbart for nye bygninger og fra 01.01.2011 for eksisterende bygninger. I grove trekk kan man summere opp de økologiske kravene for hold av storfe i:

  • Større arealkrav enn ved konvensjonell drift og minst halvparten av arealet innendørs skal bestå av tett underlag.
  • Alle storfe på bås må luftes utenom beitesesongen
  • I utgangspunktet skal alle storfe på beite i sommerhalvåret, men det gis fritak for okser dersom de har tilgang til luftegård hele året.

Fra 01.01.09 skal en ny EU-forordning tre i kraft. Hvilke endringer denne kan innbefatte i forhold til dagens økologiske regler er ennå ikke klarlagt.

Driftsstyring

Fokus på regler og forskrifter er vel og bra, men uavhengig av om man driver konvensjonelt eller økologisk er driftsstyring og kontroll med egen produksjon ufravikelig viktig. Av og til ser man tilfeller hvor hele besetninger i en salig blanding av kjønn og alder står ute rundt en møkkete fôrhekk. Det er ikke god driftsstyring! Gruppering og seksjonering er uhyre viktig i både økologisk og konvensjonelt husdyrhold for å kunne drive så optimalt som mulig.

Utedrift

Minimumskravet for oppstalling av storfe i Norge er ”3 tette vegger og tak, med mulighet for å tette den 4. veggen etter behov”. Det finnes mange ulike varianter av utedrift. En av de største utfordringene er området hvor dyra fôres. Forskrift om hold av storfe krever at grunnen under fôringsplasser og andre sterkt belastede områder skal ha fast dekke og permanent fôringsplass skal være overbygd. Ved utefôring i deler av året kan ulike tiltak gjøres ved at man flytter fôringsplassen til stadig nye områder. Det har også vært prøvd med bark/treflis som tråkkunderlag, og forutsatt tykt nok lag, har dette vist seg å fungere rimelig bra.

Selv om det ikke dreier seg om en permanent fôringsplass kan det være veldig kjekt å ha et overbygd areal. Skal man bygge tak over fôringsplasser bør man også trekke taket over der dyra står, alternativt ha takrenne for å unngå at dyra står under takvannet. Se for øvrig illustrasjon av overbygd fôringsplass. (Figur 1).

Figur 1: Overbygd fôringsplass

Lufting av okser

En av de største utfordringene i økologisk storfekjøttproduksjon er gode system på luftegård til store okser. Større enheter og økt antall dyr medfører også større utfordringer med tanke på luftegård til oksene. Imidlertid trengs ikke lufting av oksene i vinterhalvåret dersom oksekalvene går ute på beite første sommeren, og slaktes ut før neste beitesesong. Dette krever god styring med produksjonen.


Nybygg

De økologiske forskriftene setter klare krav om størrelsen på luftegården avhengig av størrelsen på dyra. For voksne storfe kreves 0,75 m2 pr. 100 kg levendevekt. For en stor okse på 550 kg kreves da 4,1m2 luftegård. Luftegården kan ha delvis overbygd tak. Hvor stor del av luftegården dette gjelder er ikke tallfestet, og hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Ved større antall dyr og flere grupper okser, må en praktisk og funksjonell luftegård i realiteten ha fast dekke og være mulig å skrape av etter behov. Gjødsel og vann må være mulig å samle opp i lager.

Type driftsopplegg vil være avgjørende for utformingen av luftegården. I et opplegg med innkjøp og fremfôring av oksekalver vil man hele tiden ha grupper av dyr i ulik alder. Dette setter mye større krav til luftegård-systemet i forhold til driftsopplegg hvor man har bare en gruppe okser i samme alder. Dersom alle oksebingene skal ha tilgang til luftegård samtidig, må man ha en utgang fra hver oksebinge, og luftegården må være like mye inndelt som bingene inne i fjøset. Det er viktig at nybygg plasseres på tomt hvor det er god plass til luftegården utenfor fjøset. Figur 2 viser et eksempel på tråkkutgjødslingsfjøs med egen luftegård til hver binge bak fjøset.

 Figur 2: Tråkkutgjødslingsbinger med luftegård bak.

I en del andre land, bl.a. Sveits og Sverige, har de kommet noe lengre på dette med alternative oppstallingsløsninger. Der er det bl.a. ikke uvanlig at fôringsavdeling og liggeavdeling foregår i 2 separate bygg. Området mellom avdelingene består som regel av tråkksterk grunn, eller betongplate. 

 

Bilde 1: Liggeavdeling og fôring i to atskilte bygg med skrapeareal mellom. (Foto: Anders Bergum)

Figur 3 viser en løsning hvor man har to-rekkers liggebåsløsning, og fôring i to separate bygg, mens et bredt skrapeareal mellom disse to byggene utgjør luftegården. Denne løsningen vil bli bygd sommeren 2008 hos Heidi og Jostein Jørstad i Inderøy, Nord-Trøndelag. Løsningen er i fellesskap utarbeidet av Jørstad og undertegnede. Ved en slik løsning har man mekanisert utskrapingen av gjødsla, hvilket er en stor fordel. Skrapearealet på 5,5 m vil bli i bredeste laget for en skrape, og man må derfor dele skrapearealet i to deler. De fleste løsninger hvor traktor benyttes for utskraping av gjødsla, blir det for lang tid mellom utskrapingene, og det blir for møkkete.

 

Figur 3: Liggebåsløsning med kombinert skrapeareal/delvis overbygd luftegård. Stolpebygget over fôrbrettet kan bygges mindre. 

Byggekostnader og valg av byggemateriale

Skal man prøve å knipe ned på byggekostnadene, må man se på mulighetene for å gjøre noe med de store kostnadspostene, så som bygning og betong. For å redusere på betongkostnadene kan det være aktuelt å kun støpe banketter, ringmur og dekke i skrapearealene. Man kan få en god liggebås ved å komprimere sand, og deretter legge madrass på den komprimerte sandflaten. En annen variant er å fylle mindre sand, og heller fylle opp med sagflis slik at dyra ligger i ei flis-seng, men dette er bedre egnet til kviger og kyr fremfor okser. Uisolert bygg velges som oftest i slike løsninger.

Bruk av egne materialer fra egen skog vil også redusere kroneutlegget noe. Bruk av rundtømmer som bærende konstruksjoner har etter hvert fått økt fokus, og dette jobbes det for tiden med videreutvikling av i Nortura. Miljømessig kan man også gjøre seg noen tanker med henhold på valg av byggemateriale. Velger man stålkonstruksjoner bidrar man mye mer negativt i klimaregnskapet i forhold til trematerialer i konstruksjonene. Tre er også fullt mulig å benytte i innredningen. Treinnredning er mulig å lage selv, men fås også kjøpt, og uansett reduserer man kostnadene i forhold til stålinnredning.

Eksisterende bygninger

Mange eksisterende fjøs er ikke særlig egnet for daglig lufting av dyra. Det er ofte begrenset antall utgangsdører til luftegården, og det er ofte bare en luftegård på gården. Skal man unngå uheldig sammenblanding av dyr må luftingen foregå på skift mellom de ulike dyregruppene. Dette fører til mer arbeid med jaging og innsamling av dyr, og er derfor en arbeidsom løsning. Forholdene inne i fjøset er også viktige og gode drivganger er sentralt. En god drivgang er 80-90 cm bred slik at dyra ikke kan snu seg. Sikkerhet for røkter er også viktig, og personåpninger på 30-35 cm er fornuftig å ha der dyra drives, for at røkter hele tiden kan være nær en retrett-veg. Terrenget utenfor mange norske fjøs er heller ikke egnet som luftegård i vinterhalvåret.

For lettere å kunne innrette forholdene til lufting av dyr, kan det være en fornuftig tanke å spesialisere produksjonen slik at man har en mer ensartet besetning. For eksempel satse utelukkende på mordyr og kviger, og deretter selge oksekalvene til spesialiserte fremfôringsfjøs som har bygninger som er tilpasset lufting av okser. Spesialiseringen kan ordnes som samarbeidsløsninger (biffring), noe som lettere bidrar til å kunne spesialisere drifta på enkeltbruk og øke den totale kjøttproduksjonen.