Jordbruksoppgjøret ferdigforhandlet

(30.04.20) Staten og faglagene presenterte torsdag 30. april resultatet for et uvanlig jordbruksoppgjør, fremforhandlet i en krevende tid for landet. Her er hovedpunktene for egg- og kjøttproduksjonene.

På grunn av korona-krisen, hadde forhandlingspartene hverken prognoser eller nødvendige grunnlagsberegninger på plass før årets oppgjør. Det ble likevel besluttet å gjennomføre forenklede forhandlinger blant annet for å sette nye målpriser og fastsette bevilgningene over statsbudsjettet for 2021.

«Selv om det ikke ble et fullverdig oppgjør, var det viktig at det ble gjennomført forenklede forhandlinger. Alternativet ville ha vært videreføring av den gjeldende avtalen og at målprisen på svin hadde blitt stående stille i et år til. Det ville vært en umulig situasjon for næringen, som har blitt påført økte kostnader gjennom flere år», sier styreleder Trine Hasvang Vaag.

Målprisen på gris øker til 1,46 kr/kilo. Selv om dette ikke er på nivå med Norturas innspill (2 kr/kg), er det et godt stykke på vei og bidrar til å kompensere for noe av kostnadsøkningen næringen har hatt de siste årene.

Kraftfôrprisene holdes uendret som følge av oppgjøret. Dette er også i tråd med Norturas innspill, men korona-situasjonen påfører næringen ekstraordinære og kraftig økte kraftfôrkostnader som må finne sin inndekning.

«Om kostnadsveksten vedvarer, må den tas ut i form av økte matvarepriser. På grunn av faste priser og avtaler med kjedene, er det vanskelig for industrien å videreføre midlertidig økte råvarepriser. Jeg forventer derfor at Regjeringen og alle leddene i kjeden er sitt ansvar bevisst og står sammen om å finne en løsning slik at den ekstraordinære kostnadsveksten ikke får negative konsekvenser for matproduksjonen i Norge», sier Hasvang Vaag.

Svin, kylling og egg

  • Økt målpris på svin med 1,46 kr/kg
  • Økte satser for husdyrtilskudd verpehøns med 1 kr/høne og rugeegg med 1 øre/rugeegg.
  • I tillegg kommer økt tilskudd til veterinære reiser, økt avløsertilskudd og økt bevilgning til innfraktordningen på slakt
  • Ingen økning i kraftfôrpris som følge av jordbruksavtalen.

Ammeku

  • Utmarksbeitetilskudd økes med 25 kr/storfe
  • Driftstilskudd økes:
    • Sone 1 – 4: 107 kr/dyr for 6 til 39 mordyr
                          4.280 kr/foretak for 40 og flere mordyr
    • Sone 5 – 7: 140 kr/dyr for 6 til 39 mordyr
                          5.600 kr/foretak for 40 og flere mordyr
  • Økte satser for avløsertilskudd med 2,8 % og kr. 2400 i økt tak.
  • I tillegg kommer økt tilskudd til veterinære reiser og økt bevilgning til innfraktordningen på slakt (12 mill. kr).

Storfe/melk

  • Målprisen på melk holdes uendret.
  • Husdyrtilskuddet øker med 280 kr per ku for alle intervaller.
  • Driftstilskuddet økes med kr. 5.000 i sone 1-4, kr. 5.750 i sone 5, kr. 6.000 i sone 6-7. 
  • Økning i utmarksbeitetilskuddet på 25 kr/storfe.
  • Økte satser for avløsertilskudd med 2,8 % og kr. 2.400 i økt tak.
  • I tillegg kommer økt tilskudd til veterinære reiser.
  • I 2019 ble det gjort avtale om en ekstraordinær oppkjøpsordning på melk. Det er bevilget inntil 200 mill. kroner til medfinansiering av oppkjøp av melkekvoter i 2021.

Sau og lam

  • Utmarksbeitetilskudd på 25 kr/dyr (sau, lam, geit)
  • Økte satser for avløsertilskudd med 2,8 % og kr. 2400 i økt tak.
  • I tillegg kommer økt tilskudd til veterinære reiser og økt bevilgning til innfraktordningen på slakt (12 mill. kr)

Korn og kraftfôr

  • Kornprisene økes med:
    • 17 øre/kg for mathvete og 14 øre/kg for matrug
    • 10 øre/kg for bygg, 13 øre/kg for havre
    • 17 øre/kg for oljefrø
  • Økt arealtilskudd for korn for alle soner med 9 kr/daa
  • Prisnedskrivningstilskudd er benyttet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr. Det forventes ingen økning i kraftfôrprisen som følge av jordbruksoppgjøret.
  • Matkorntilskuddet er økt slik at prisene på råvarer til matmel heller ikke øker.
  • Økt frakttilskudd kraftfôr med 8 mill. kr.

Gjennomslag for krav om økt norskandel i fôr
Nortura er fornøyd med at det nedsettes en arbeidsgruppe for å øke norskandelen i fôret. Nortura har hatt dette som sentrale innspill i de to siste jordbruksoppgjørene. Vi har særskilt pekt på behovet for å øke grovfôrkvaliteten, stimulere til økt dyrking av proteinvekster til kraftfôr og utvikle kjøttproduksjon basert på beiting.

«Norsk egg- og kjøtt må i størst mulig grad produseres på norske arealressurser. Dette er noe vi ønsker, og forbrukerne verdsetter når de kjøper mat. Vi er derfor fornøyde med at en slik arbeidsgruppe endelig er på plass, og har store forventninger til arbeidet», sier Hasvang Vaag.