Skitne storfe

(20.02.19) Reine dyr er en forutsetning for å produsere reine råvarer og vi må unngå en ny E.Coli sak som i 2006. Reine slaktedyr handler derfor først og fremst om matsikkerhet. I tillegg vil huder fra skitne dyr få en lavere verdi da det som oftest er skader i skinnet. Sist men ikke minst vil dyr som er skitne ha dårligere dyrevelferd og gi norsk storfekjøttproduksjon ett dårligere renommé totalt sett.

Av: Elisabeth Kluften, spesialrådgiver Nortura 

Bakgrunn
Det ble i 2000 innført trekk for uren storfehud som en bransjeordning som gjelder alle slakterier, både Nortura og KLF.  Trekket ble innført for at man skulle kunne dekke deler av kostnadene det er med å slakte skitne dyr. De økte kostnadene skyldes tiltak som må gjøres på slakteriene for å hindre at slakteskrotten blir infisert av urenheter. I tillegg kommer verdiforringelsen av selve huden. 

Ordningen blir administrert av Animalia som bl.a. holder kurs for de som bedømmer hudene for å sikre lik bedømming. Det er avholdt kurs for alle slakterier denne vinteren. 

Utvikling 
Utviklingen på andel storfe som får skitt-trekk har de siste tre årene vært økende noe som til dels kan skyldes vanskelige høsteforhold. Kostnadene for bonden med skitne storfe utgjør rundt 7 mill årlig kun i hygienetrekk. 

Statistikk Animalia

Tabell – Oversikt over prosentvis utvikling skitne storfe. Kilde Animalia

Hvordan vurderes møkkete storfe
Skitne dyr vurderes på bakgrunn av andel fastgrodd møkk under buken, lår, bryst og bein hvor møkk under buken er det mest kritiske området i forhold til slaktehygiene. Dyr som havner i kategori 2 håndteres i egne varestrømmer pga av smitterisiko noe som gir redusert hastighet og dermed økte slaktekostnader. Trekk i kategori 2 dekker på langt nær de reelle kostnadene de påfører felleskapet. 

  • Kategori 1 (302) – møkkskorper på 20-50 % av lår og 20-50 % møkkskorper i snittlinja under buken gir ett trekk på 400,-
  • Kategori 2 (303) – møkkskorper på mer enn 50 % av lår eller mer enn 50 % av snittlinja gir 900,- i trekk. 

Mange opplever at de har levert "reine" dyr uten møkk på lår, men så har de ofte møkk under buken som er vanskelig å se før dyret henger på kroken. Det kan derfor være tilsynelatende reine dyr som havner i samme kategori som veldig møkkete dyr da snittflata under buken har stor betydning.

Bildene under er kun eksempler og viser ikke absolutte grenseverdier. 

Kategori 1

Kategori 1

Kategori 2

Kategori 2

Kategori 2 

Kategori 2 

Dyrevelferd og skitne storfe
Trivelige dyr er reine og velstelte. Dyr som går med møkkskorper vil lett får betent hud som gir smerte og irritasjon. Hud og hårlag er viktig i forsvar mot skade og infeksjoner. I tillegg er reint hårlag er viktig for god varmeregulering.  Dersom dyra til stadighet er skitne, så har de heller ikke et liv under optimale forhold. De vokser ikke så fort som de kunne ha gjort, og dermed har dette et økonomisk aspekt for produsenten.

Verdi huder
Ca 5 % av hudene fra storfe vil ha skader etter garving i form av sår og fargeforandringer som skyldes møkkete dyr. Dette gir en lavere verdi på huden da den ikke kan omsettes på samme måte som huder fra reine dyr. Verdi på huden utgjør kr 2,5-3,- pr kg kjøtt på avregningsprisen.

Hva kan du som produsent gjøre?

Forebyggende tiltak
Dyr blir tilgriset i all hovedsak når de ligger. Det er derfor viktig at dyra ligger på tørt underlag. Oppstallingsløsning er derfor avgjørende for hvor rene dyra blir.

Fjøsmiljø – det er viktig at det er nok luft og tørr luft i driftsbygningen. I fjøs med dårlig ventilasjon kombinert med langhåra dyr vil en oppleve at dyra blir "seige" i pelsen og lettere møkkete. Rett utforming av spalter, passe antall dyr i bingene og nok strø er andre viktige tiltak for å unngå møkkete dyr. I tallefjøs er det viktig med hyppig utstrøing og passe antall dyr i forhold til arealet. Dårlig med strø og mange dyr vil i de fleste tilfeller "punktere" talla og da er det vanskelig å få varmgang i den den seinere. 

Driftsopplegg og fôring – det er en fordel å klippe dyra ved innsett om høsten og eventuelt ta en ny runde seinere. Rengjøring av dyr med skrape er også ett godt tiltak.  Unngå at dyra går for lenge ute om høsten i blaute luftegårder/beiter. Tørrere gjødsel gir ett bedre bingemiljø og reinere dyr og der betyr at fôr med høyere tørrstoff og fiberinnhold gir tørrere møkk. Ett alternativ er å blande inn noe halm i fôringa for å få tørrere møkk eller bruke mer fiberrikt kraftfôr. En løsning for å unngå trekk er å tilpasse driftsopplegget/fôringen slik at en leverer dyr i den perioden hvor den er ferdig med røyting, men dette hever ikke den totale dyrevelferden. 

Hvis uhellet først er ute og dyra er møkkete før levering – hva da?
Skitne dyr vil sannsynligvis allerede ha skader i huden. Men tiltak for å rengjøre dyra vil bidra til å unngå pristrekk. 

  • Alt arbeid med rengjøring av slaktedyr må utføres med forsiktighet. Det er ikke verdt å risikere liv og helse for å rengjøre en okse. Fangfront eller behandlingsboks er nødvendig når man skal drive med dette. Buk og lår de viktigste områdene!
  • Når du skal vaske dyra så må møkk fuktes over flere ganger/dager for å løsne – det beste er å bruke en vanlig hageslange: Ved bruk av høytrykkspyler så være forsiktig med trykk og temperatur. 
  • Klipper du dyra så bruk en klippemaskin med grove hoder (samme som til sau) – klipp med hårene først. 
  • Lårene er overkommelig mens buken er gjerne den største utfordringen både utførelsesmessig og sikkerhetsmessig.

Trenger du hjelp til å vurdere driftsopplegg for å unngå skitne slaktedyr så ta kontakt med rådgiver i ditt område!