Styreleder Trine Hasvang Vaag sin årsmøtetale

Nortura årsmøte, Lillestrøm 10. april 2018

Styreleder Trine Hasvang Vaag. Foto: Håvard Simonsen

Ordfører, Årsmøte.

Dette har vært et krevende år!
Å lande på et resultat 400 millioner dårligere enn året før, var for å si det forsiktig, ikke planen vår for 2017.

Hvordan kunne så dette skje?
Vi har de siste månedene brukt mye tid på å avdekke årsakene og å legge en plan for å komme opp på tilfredsstillende resultatnivå igjen, og da snakker vi om et nivå noenlunde som i 2016. For det er dit vi må igjen hvis dette selskapet også i framtida skal kunne klare å gjøre den jobben vi skal for våre eiere.  

Hovedforklaringene på smellen i fjor kjenner dere. Økte lønnskostnader, økt kompleksitet, som følge av ny distribusjonsløsning, og dermed økt svinn. Men også ubalansen i råvaremarkedet har påvirket resultat. At Nortura har tatt et selvstendig ansvar for ubalansesituasjoner i næringa, ut over markedsregulatorrollen vår, er ikke noe nytt. Dette er noe styret nå diskuterer aktivt, og jeg kommer tilbake til det senere i talen.      

I tillegg har innføringen av SAP medført at vi det siste året rett og slett ikke har hatt gode nok styringsverktøy til å følge den løpende utviklingen tett nok, for å kunne justere kursen fort nok. Med så store omlegginger i distribusjonen som vi hadde i 2017, stemte heller ikke prognosene våre.
Derfor var ikke de tiltakene som ble satt i verk høsten 2017 kraftfulle nok til å kompensere for den negative økonomiske utviklingen, vi så komme, men som skulle vise seg å bli betydelig verre enn det vi trodde så sent som i november.

Å reise rundt på kretsmøtene og fortelle eierne at vi ikke klarer å levere på den avtalen vi har med dem om rullering av medlemskapitalen, og at styret innstiller for årsmøtet på at det heller ikke skal utbetales rente på kapitalen, det har vært tungt for alle som har vært ute.

Mottakelsen av budskapet har vært som vi måtte forvente. Eierne er sterkt bekymret for situasjonen, og stiller betimelige spørsmål om hvordan vi har kunnet inngå avtaler med kjeder og grossister som gjør at vi kommer så dårlig ut. Samtidig har det vært godt å registrere at eierne har handlet som eiere. Fokuset har først og fremst vært hvordan vi skal komme ut av denne situasjonen.

Jeg har også fått mange henvendelser fra eiere rundt i landet som lurer på hva de kan bidra med. Det varmer og gir energi til å brette opp ermene og gjøre den jobben som må gjøres!

Et marked i balanse er kanskje den viktigste enkeltfaktoren som påvirker bondens økonomi. Som markedsregulator er det vårt ansvar å sette inn nødvendige tiltak for å bestrebe det. Samtidig har vi en formålsparagraf som sier at Nortura skal bidra til at eierne våre får et best mulig økonomisk resultat av sin husdyrproduksjon.

Dette er på mange måter to sider av samme sak, men det er viktig å holde tunga rett i munnen her. For med stadig mindre verktøy i verktøykassa og med ordninger som stimulerer til at bonden må produsere mer for å oppnå en anstendig inntekt, blir dette en stadig mer krevende balansegang for oss i Nortura.

Nortura har til alle tider tatt et stort ansvar for fellesskapet- også over egen bunnlinje. En større bevissthet i forhold til om det er fellesskapet, dvs alle husdyrprodusenter, som skal ta kostnaden, eller om det er kostnader som Norturaprodusenten skal ta, må på plass. La det ikke være tvil om at vi skal fortsette å gjøre jobben som markedsregulator for fellesskapet, Med den posisjonen som Nortura har, er det opplagt både mest effektivt og rasjonelt at vi har det ansvaret. Men vi må få erstattet redskap som har blitt tatt ut av verktøykassa med nye, slik at vi faktisk er i stand til å løse oppgaven. Får vi ikke det, så er faren stor for at det er Norturabonden som i stadig større grad må ta smellen for det gjennom bunnlinja hos oss, og det er ikke riktig.

For å løfte selskapet opp på et akseptabelt resultatnivå igjen er det satt i gang både kortsiktige og langsiktige tiltak.
De kortsiktige, innebærer nedtrekk i prisene vi som eiere og leverandører får for dyrene og eggene våre. Ingen rullering av medlemskapitalen, og heller ikke rente på kapitalen for 2017. (Hvis årsmøtet vedtar styrets innstilling). Dugnaden innebærer også at de ansatte tar sin del av dette- bl.a ved lønnsfrys. Ansatte og eiere er gjensidig avhengige av hverandre, noe også disse tiltakene viser.

De langsiktige tiltakene handler om å bedre konkurransekrafta vår.

  • Vi skal ned med 300 administrative årsverk. Det betyr at noen tjenester kan bli borte eller endret.
  • Vi skal styre verdikjeden fra fjøs til bord på en bedre måte.
  • Distribusjon må bli mer bærekraftig og kostnadseffektiv.
  • Svinnet må ned, og de regionale forskjellene og fordelene må utnyttes på en bedre måte.
  • Skjære kun det vi trenger – og ta ned egne lagre. Dvs vi skal bli mer kritisk til når vi skal sette kniven i dyret – og at vi da må være sikker på at ikke bare har avsetning for biffen, men også resten av dyret.
  • Vi skal redusere kompleksiteten ved å fjerne varelinjer. Så langt er rundt 3000 varekoder i ferd med å bli ryddet bort. Det betyr også at vi forenkler overgangen til SAP

Arvesølvet til det norske landbruket er basert på tre pilarer. Trygg mat, lite medisinbruk og god dyrevelferd. Dette er verdier vi ikke må skusle bort!

De dyrevelferdssakene som har vært avdekket det siste halvåret er derfor ikke bra – for å si det mildt.

Vi har via våre merkevarer en allianse med forbrukeren. Når han eller hun velger et Gilde eller Prior-produkt, skal det ligge en garanti for at dette dyret har hatt det bra, og fått stell som regelverket tilsier. I tillegg jobber vi i Nortura for å være garantisten ovenfor kundene våre på at det skal være gode forhold i hele vår verdikjede. Velger du oss - skal alt være på stell. Dette forplikter – og er ikke bare ord vi bruker i festtaler.

Hva gjør så vi for å forhindre flere tilfeller av dårlig dyrevelferd?
For det første bidrar vi med rådgivning og har stort fokus på dyrevelferd når vi er i kontakt med bonden. Vi bidrar også sterkt inn i dyrevelferdsprogrammene som næringa har felles.

Hvis det viser seg at enkeltprodusenter ikke evner eller viser vilje til å endre på forholdene og forbedre seg slik at deres dyreproduksjon oppfyller de kravene både vi og storsamfunnet forventer, er ikke dette produsenter vi kan ha med oss videre. Dette kan høres brutalt ut, og jeg er selvfølgelig klar over mottaksplikten vår. Det er ingen menneskerett å produsere mat. Men for å være tydelig på det også. Det er ikke vi som bestemmer hvem som kan drive med dyr - det er det Mattilsynet som gjør.

Samtidig er det bekymringsfullt at bønder i Rogaland mister nattesøvnen pga det mange opplever som uklarhet og usikkerhet rundt hva som er godt nok, men også fordi vi ser en tendens til at alle typer avvik havner i samme bås. Her er det nødvendig at næringa, sammen med Mattilsynet går opp noen grenser, slik at jeg som bonde har samme forståelse som Mattilsynet, og vice versa, for hva det i praksis vil si å oppfylle kravene.

I bunn og grunn er jeg imidlertid sikker på at vi og Mattilsynet har det samme målet. Dyrene i norske fjøs skal ha det godt - så dette får vi til.

Når dette er sagt, skal vi ikke glemme at de aller fleste dyr i Norge har det godt- sånn som vi har sagt i mange år. Men vi må nok i større grad enn tidligere, være villig til å dokumentere det.

Selv om vi av og til kan få inntrykk av noe annet, så har Nortura gjort en kjempeinnsats for å bedre markedsbalansen på sau/lam. I hele 2017 ble det gjennomført en dugnad hos oss. Produsentene bidro med å få lammene inn så tidlig som mulig, aktiviteter med grilling foran butikker ble gjennomført, ansatte gjorde det de kunne for å levere nok, det er jobbet hardt med produktutvikling og kjedene var med oss og gjorde det mulig å få produktene ut til forbrukeren.

Vi tømte lageret av lam før ny sesong.

Nortura hadde en salgsvekst på 13 prosent i dagligvaremarkedet i 2017.
Jeg mener vi har grunn til å slå oss litt på brystet når det gjelder det vi har gjort for å utvikle småfemarkedet de siste årene, og tillater meg å stille spørsmålet. Hadde vi hatt overskudd av sau/lam hvis alle aktører hadde gjort samme innsats som vi har gjort?

Pr i dag er overskuddssituasjonen på småfe fortsatt en utfordring, men nå er det sauen som bekymrer oss mest. Interessen for sau i sluttmarkedet er laber, og det fører til at bøndene opplever at de omtrent ikke får oppgjør for sauene sine. Det er oppfordret til å sette på færre søyer, og nå jobbes det med tiltak for å få bonden til å beholde søya lenger og dermed minske antall sauer i markedet. Samtidig jobber Nortura for å utnytte ung sau på en bedre måte.

Den jobben som er gjort i 2017 på produktutvikling og salg forventer vi at skal gi resultater også i 2018. Det er viktig at vi klarer å komme ut av overskuddssituasjonen så fort som mulig, sånn at bonden igjen får betalt for dyrene sine. Nå viser vinterens fostertellinger at lammetallet går ned noe i vår, og dermed ser situasjonen litt lysere ut. Men ubalansen i denne næringa er langt fra over.

En stadig større del av markedet dekkes med norsk storfekjøtt. Dette er en gledelig utvikling og noe næringa har jobbet for i mange år. Staten og næringa har i jordbruksavtalene lagt en plan med virkemidler som skal føre til at vi klarer å dekke behovet i det norske markedet. Utviklingen de siste årene har vist at det målet er vi på rask vei til å nå. Interessen for å produsere storfekjøtt er stor.

Vi satte oss opprinnelig et vekstmål på 4500 ammekyr i året frem til 2020. Etter at den virkelige veksten både i 2016 og 2017 ble på  ca 7000 ammekyr, nedjusterte styret i fjor høst vekstmålet til 2500 ammekyr pr år - og vi ser max 3 år frem i tid med.

Det ligger nemlig mange usikkerhetsfaktorer inne i denne langtidsprognosen - og disse følges nøye. Målet er å dekke det norske markedet med storfekjøtt, men vi må samtidig unngå at medisinen blir så sterk at vi havner i den andre grøfta. Det tar lang tid fra du inseminerer ei ku til kjøttet ligger i butikkene, og da er det viktig å starte bremseprosessen i god tid før balansen plutselig er der.

Effektivitetsveksten i svineproduksjonen er et resultat av genetikk over tid. Det er en utvikling vi skal være stolte av, men vi må få bedre kontroll på produksjonen.

I Jordbruksoppgjøret i 2017 sto grisen i fare for å bli tatt ut av målprissystemet. Sånn gikk det ikke. Men uansett har vi bare tiden frem til utgangen av 2020 for å få på plass andre måter å regulere svinemarkedet på. I dag kan noe av overskuddet eksporteres. Den muligheten faller da bort. Svaret på det er at purketallet må ned.

Det gjøres en jobb i omsetningsrådet for å se på denne utfordringen, et arbeid som skal være ferdig ved utgangen av 2019. For oss er det ønskelig at omsetningsrådet kan konkludere med bedre verktøy for å regulere svinemarkedet før den tid.

Også internt i Nortura må vi gjøre en jobb. Vi har i dag en ubalanse mellom antall smågris og antall slaktegrisplasser. Overskuddet er på ca 25 000 smågris i året. Dette er kostbart, og her setter vi nå inn tiltak for å bedre balansen.

Nå er det rødt kjøtt som ikke er helt innenfor helsemessig. Tenker vi tilbake til 80 og 90 tallet, var det egget som var helseskadelig. Nå er egget heldigvis frikjent, og mangler som kjent bare en ting for å oppfylle kravene til Kinder-egg effekten. Nemlig C vitamin!.

Melka er også «friskmeldt». Dette gir meg håp også når det gjelder rødt kjøtt.

Vi skal støtte opp om myndighetenes kostholdsråd, og vi har forpliktet oss til å bidra både i forhold til mindre fett og mindre salt i maten. Kjøttforbruket i Norge ligger veldig nært de anbefalingene som er gitt, men vi ligger samtidig godt under våre naboland i kjøttforbruk pr capita.
(6,6 kg under Finland,11 kg under Danmark og 10,7 kg under Sverige- her snakker vi om kjøtt inkludert bein og ikke spiselige deler)

Fordi om vi støtter opp om kostholdsrådene for kjøtt og egg, skal vi heller ikke unnlate å belyse alle de fantastiske egenskapene kjøtt og egg har som byggesteiner for kroppen vår.

Også i forhold til klimadebatten har rødt kjøtt kommet skjevt ut. Vi har vært forsiktige med å gå inn i diskusjonen, fordi fakta spriker. Men i den offentlige debatten har landbruket og spesielt rødt kjøtt fått «skylda» for store deler av klimagassutslippene.

En forsker fra Universitetet i Colorado skriver i en artikkel at skulle det være landbruket som hadde hovedansvaret for økningen av metangassutslipp i verden, skulle også jordbruksproduksjonen hatt en kraftig økning, noe som ikke er tilfelle.
Johansson ved Chalmers Tekniska Høgskola har funnet at metangassens betydning for klimaendringene er svært forskjellige avhengig av kilden for gassutslippet.

Forskerne har funnet en ny definisjon av «effektivitet» i klimaspørsmålet, som innbefatter det å ha dyr på arealer hvor man ikke kan dyrke menneskemat, og hvor man både tar hensyn til dyrets produksjon (kjøtt, ull, skinn og eventuelt melk) og til økosystemtjenester som området produserer

Forskningsresultater som disse eksemplene viser, gjør at debatten fra nå av mest sannsynlig ikke vil være på det samme usaklige sporet som den har vært til nå, og det skal vi også bidra til!

Vi har hatt en overkapasitet på kylling over flere år. Vi har gjennomført smertefulle, men nødvendige tiltak for å ta ned overkapasitet. Også i 2017 ble det vedtatt å kjøpe ut noen flere hus, tilsvarende 10 gjennomsnittshus. Da fristen gikk ut hadde 10 produsenter meldt seg, men størrelsen var noe mindre enn det som var lagt til grunn.

Ved inngangen til 2017 hadde vi stor forventning til hvitt kjøtt-avtalen med NG. Det viste seg at vi ikke helt klarte å levere 1400 grams kyllingen i begynnelsen av året, men dette kom seg etter hvert. Likevel har det tatt tid å få opp salget i takt med avtalen. Men farten på salget var en helt annet ved utgangen av året enn ved inngangen av året.
Det er en helt klar forventning fra styret sin side om at volumet som ligger i avtalen skal innfris i 2018.

Norsk kylling holder på å fase ut sine kalkunprodusenter. Rema har inngått en avtale med oss om kalkunkjøtt. Våre kalkunprodusenter har kjørt med 23 prosent redusert belegg i sine hus i 2017 og har startet 2018 med tilsvarende reduksjon. 2018 har startet bra for salget av kalkun, og det er et begrunnet håp om en bedring for kalkunprodusentene i løpet av 2018.

Også rugeegg har hatt en ubalanse i 2017, og det er igangsatt utkjøp av produsenter både varig og for enkeltinnsett. Alt henger sammen med alt, og det er omleggingen til 1400 grams kylling og manglende salg av kylling som også har gitt negativt utslag for rugeeggprodusentene.

Markedsutviklinga på egg er bra. En økning på 9 egg pr capita i 2017 er bra. Jeg nevnte i sta at egget i en periode på 90-tallet ble omtalt som en helseversting. Noen av dere husker kanskje bilder i media der egget ble fremstilt med dødninghode over.

Våre naboland spiser mere egg enn oss, så vi som har verdens beste og sunneste egg, har virkelig noe å strekke oss etter. Til tross for at salget går bra, har eggnæringa i 2017 virkelig fått kjenne på hva trender og følelser kan føre til av nye krav fra markedsaktørene.

Objektivt sett er det ikke grunnlag for å si at dyrevelferden er bedre for frittgående høner eller høner i miljøinnredning. Forskningen viser at det er fordeler og ulemper med begge løsninger. Men våre kunder har sagt at de i framtida skal ha egg fra frittgående, og vi er nå i full gang med omstillingen. Men dette er krevende for mange av våre produsenter. Det er ikke lenge siden de investerte i den produksjonsformen de har i dag.

Men trusselen om import, -hvis vi ikke legger om og tilbyr egg fra frittgående høner, er reell. Derfor er det avgjørende at vi nå klarer å legge om så fort som mulig.

Ved inngangen til 2017 var det en stor spenning knyttet til jordbruksmeldinga. Vår rolle som markedsregulator var satt i spill. Hvor vidt det skulle være markedsregulering for enkelte dyreslag og egg var også oppe til vurdering.

Stortinget vedtok at vi skulle fortsette å gjøre denne jobben for avtalepartene. Vi ble sett i kortene og da resultatet var klart, føltes det som å ha bestått eksamen.

Et marked i balanse er, som jeg sa, antagelig den viktigste enkeltfaktoren for bondens økonomi. Derfor var avgjørelsen Stortinget tok i fjor vår viktig - ikke for Nortura, men for bonden og for Norge.

Vi har for andre år på rad laget et samfunnsregnskap, hvor vi belyser hva vi bidrar med av verdiskapning for det norske samfunnet.  Den aktiviteten vi har i Nortura genererer 4,8 mrd til det norske samfunnet. Det er verdier som skapes i hele landet. Vi har over 5000 ansatte hos oss, men med ringvirkningene sysselsetter vår virksomhet 25 500 årsverk.

Samfunnsregnskapet har vært et nyttig redskap i vår kontakt med omverdenen det siste året. I år har vi tatt det et steg videre og fått laget en Samfunnsrapport, som i tillegg til samfunnsregnskapet også omfatter alt vi gjør på helse, bærekraft, dyrevelferd, verdiskaping osv. Denne vil dere få presentert nærmere i morgen   

Nortura er eid av 18 536 bønder fra hele Norge – altså et både Norsk og langsiktig eierskap. At det er viktig for Norge at det går godt for Nortura, er det ingen tvil om. Vi opplever at det stormer rundt oss hele tiden og at det er forventninger til at vi skal løse det meste. Jeg tror det er fordi mange bryr seg om oss. Og fordi det vi gjør betyr mye for mange.

På begynnelsen av 1900 tallet gikk bøndene sammen for å sikre avsetningen av sine produkter og styrke seg i forhold til innkjøperne. Den gangen var det mange oppkjøpere. I dag er det ikke mange igjen, men de har enda mer makt. 3 kjeder, som avgjør hva som kommer inn i butikkhyllene og som gjennom det blir tilgjengelig for forbrukeren- deg og meg når vi skal handle inn mat.

Samvirkets suksessformel har vært å tilpasse og endre seg i takt med omgivelsene. Det er årsaken til at vi i har gått fra hundrevis av lokale meierier og slakterier til nasjonale samvirkekonsern. Men drivkrafta bak har alltid vært den samme. Å skaffe bonden forutsigbarhet for avsetning, makt og innflytelse for å få sin rettmessige del av verdiskapingen.

Mat er makt, og hvordan vi produserer maten vi spiser er alltid på dagsorden når verdens ledere diskuterer samfunnsutviklingen.

Her i Norge er debatten hyperaktuell om dagen.

Debatten skjøt fart da Sylvi Listhaug, den gang hun var landbruksminister, nedsatte et utvalg som skulle se på markedsbalanseringsordningen. Målet til Solbergregjeringen var å svekke markedsordningene og samvirkenes rolle i landbruket. Det klarte de ikke. Utvalget som skulle evaluere ordningene konkluderte med at de hovedsak virket til beste både for bonden, forbrukeren og det norske samfunnet – slik intensjonen alltid har vært.

Men det stoppet ikke der. Listhaugs etterfølger, Jon Georg Dale, ville også forsøke seg. I Jordbruksmeldingen fra 2016 ble det lagt fram radikale forslag om å fjerne målprisen på svin før tida, sette strek over markedsreguleringen på egg, legge ned Opplysningskontorene osv.

Sammen med resten av landbruksfamilien lykkes vi å overbevise flertallet i Stortinget om at Dales jordbruksmelding ville rasere norsk landbruk. Resultatet kjenner vi. Regjeringens radikale forslag ble nedstemt en etter en, da meldingen var til behandling i juni i fjor.

Nå er vi i gang igjen.
Regjeringen har bestilt en utredning for å kartlegge maktkonsentrasjonen i detaljhandelen. Resultatet er en rapport fra Oslo Economics som i beste fall er underholdende lesning. Påstandene virker å være skrevet til fordel for økt maktkonsentrasjon i handelen og uten å være jordet i virkeligheten.
Grunnlaget for konklusjonene er blant annet intervjuer av aktørene i næringen. De har intervjuet 100 prosent av norske detaljister, grossister og distributører. De har ikke intervjuet Nortura, og bare 24 prosent av leverandørene er med i faktagrunnlaget. Slikt holder ikke!

De påstår at importvernet er en av hovedgrunnene til maktkonsentrasjon og høye etableringshindre. Det stemmer ikke!

I EU er maktkonsentrasjonen et like stort problem som i Norge, selv om de ikke har det samme importvernet. 70 prosent av varene i butikkhyllene har liten eller ingen toll. For egg og kjøtt sørger leveringsplikten for at det er full konkurranse i industrien. Faktisk er det slik at andelen små- og mellomstore kjøttbedrifter er like høy i Norge som i resten av EU. Det er med glede jeg registrerer at Nærings og handelsminister, Torbjørn Røed Isaksen, i går stadfestet at importvernet står stødig.  Oslo Economics hevder, på toppen av det hele, at det er produsentenes feil at kjedene har mye makt. Konsentrasjonen i industrien er grunnen, hevder de.

Jeg hadde forventet meg at økonomene hadde større kontakt med virkeligheten de utredet. Problemet er at det er kjedene som kontrollerer leverandørene. De vokser inn i vår industri og de styrer produktutviklingen i stadig større grad ved å tvinge fram EMV produkter.

I 2017 var dagligvarekjedene den største merkevareeieren i Norge. 39 prosent av merkevarene i butikkhyllene eide de selv (nå i 2018 har det passert 40 prosent). Nortura hadde en markedsandel på 36 prosent, andre frie og uavhengige aktører eide 25 prosent.

Mektige krefter i samfunnet ser ut til å ønske å snu debatten på hodet. De prøver å få det til å se ut som at det er industrien sin skyld at tre personer i Norge styrer hvilke varer som ender opp i butikkhyllene deres.
Dette må vi ta til motmæle mot, og vise at hovedgrunnen til at matkjeden i Norge ikke fungerer er at:

  • tre dagligvarekjeder eier 96 prosent av butikkene og har total kontroll med distribusjone
  • at de tre dagligvarekjedene styrer merkevareutviklingen
  • at fraværet av uavhengige grossister og kjedenes vertikale integrasjon er hovedproblemet til at matvareindustriens innflytelse i matkjeden snart er borte

Stortinget har bedt regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Det er på tide å gjøre noe konkret. Som jeg sa, saken har vært på den politiske dagsorden i 10 år. Nå er det tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres - det gir en historisk mulighet. Lov om god handelsskikk må opp av skuffen igjen.

Da jeg gikk på som styreleder for ett år siden, var en av de tingene jeg var opptatt av, å knytte organisasjonen tett til meg. Nortura er forskjellig fra våre konkurrenter i kraft av at selskapet både eies og styres av bonden. Den fordelen må vi bli flinkere til å dyrke. Et velfungerende medlemsdemokrati er samvirkets aller beste «våpen».

Å ha eiere og ansatte som er bevisste forbrukere, som etterspør våre varer i butikken, er viktig for oss. I året som har gått har engasjementet vært stort. Vi har fått mange meldinger og spørsmål om hvorfor man ikke finner varene våre i butikk. Vi får bilder hvor varene våre mangler i våre ”disker” osv.

Vi klarer ikke å følge opp riktig alle henvendelsene, men vi forsøker å sjekke ut de fleste av de sakene som kommer til oss. Og vi jobber hele tiden for å unngå at våre varer mangler i butikk- men det er ikke vi som bestemmer hva som skal ligge i butikkhyllene.

Vi har også gode eksempler hvor bønder og butikkeiere går sammen og sørger for at våre varer blir tilgjengelige i lokalbutikken, selv om konseptet ikke helt legger opp til at våre varer skal være lett tilgjengelige for kundene.

Når det nå stormer rundt oss, er det utrolig godt å se at så mange tar diskusjonen på våre vegne. Det er lett å kritisere og det er lett å tie, men jeg opplever at stadig flere av våre eiere og ansatte viser i handling at de står opp for oss.

MEN jeg lover dere på vegne av styret. Dette er ingen sovepute for oss. Den arbeidsroen dere har gitt oss er viktig, og den skal vi bruke til å få gjort den nødvendige jobben.

Det er en helt klar forventning der ute om at «skuta skal snus».
Jeg startet med å si at det har vært et krevende år - det har det vært både for oss i styret og administrasjonen. Men det jobbes godt i alle ledd og det gjør at jeg føler meg trygg på at dette skal vi klare. Jeg har tro på at vi skal komme ut av denne bølgedalen som ETT STERKERE, MER BÆREKRAFTIG Nortura.

Jeg ønsker til slutt å rette en takk til alle ansatte som hver dag gjør sitt ytterste for at Nortura skal gjøre det godt. De som jobber stadig mer effektivt på slaktelinja. De som engasjerer seg i jobben sin og leter nye bedre måter å gjøre arbeidsoppgavene på. De som jobber frem nye forretningsområder og gløder for jobben sin. De som nå velger å trå til side for å slippe til yngre krefter fordi de vet at antall ansatte skal ned, og ikke minst de som stadig opplever en krevende styreleder med korte tidsfrister – og mottar det med et smil.

Jeg vil også takke dere tillitsvalgte og styret for måten jeg er mottatt på, måten dere stiller kritiske spørsmål og kommer med konstruktive innspill på og ikke minst for det engasjementet dere viser for Nortura.
Vi er en av Norges største matprodusenter og har tenkt å være der lenge etter oljen. Vi bidrar med 4,8 milliarder til det norske fellesskapet over hele Norge.

Den beste måten å ta grep om fremtiden på, er å skape den- og det skal vi!
Jeg gleder meg til å høre innleggene deres i debatten.

Godt årsmøte!


Hele talen kan du også se på vår facebookside!

 

Se alt fra årsmøtet

Styreleder Trine Hasvang Vaag sin årsmøtetale - facebook

Kolberg understreker alvoret

Godtgjørelse til tillitsvalgte i Nortura 2018

Trine Hasvang Vaag gjenvalgt som styreleder

Eierne krever bedre kjedeavtaler

Kapital- og lønnsfrys

God dyrevelferd – en kontrakt med forbrukerne