"Vet Nortura hva de driver med?" 

Av: Arne Kristian Kolberg, konsernsjef Nortura

(14.09.18) I en kommentar 13. september stiller Nationen spørsmål ved om Nortura klarer den vanskelige øvelsen å være både "bonde, selger og byråkrat". Innlegget kommer etter ulike saker i det siste, knyttet til henholdsvis oppfordring om å spise norsk storfe og unngå import, det faktum at vårt datterselskap Noridane har importert svin i et svingende marked, samt at det stilles spørsmål ved om Nortura har vært en pådriver for omlegging til kun å selge egg fra frittgående høner. 

La oss ta det sak for sak, og kanskje det siste først: 

Nortura har vært krystallklar helt siden omstillingen til nye miljøbur i 2012, at frittgående besetninger og miljøinnredde bur er to likestilte produksjonsformer. I media, overfor kunder, forbrukere, myndigheter og eiere har vi konsekvent stått last og brast med begge produksjonsformene som lovlige, likestilt og gode – med hver sine fordeler og ulemper. Ettersom markedet i stadig økende grad har etterspurt egg fra frittgående høner - det startet med Rema, deretter med Norgesgruppen og til slutt Orkla, i tillegg til flere større og mindre industrikunder – har vi i vår kundedialog gitt tydelig, faglig og saklig informasjon om hva kostnadene ved omlegging er, og at det ikke er trukket noen konklusjon om at det ene er bedre for dyrevelferden enn det andre. 

Likevel; når våre kunder har tatt et valg, må vi enten tilpasse oss – eller risikere å miste salget. Dette har vært et stort tema vi har tatt opp med våre eggprodusenter, over flere år. Det har vært forferdelig vanskelig og sittet langt inne, men vi har tatt et valg om å styre produksjonen over mot stadig mer frittgående høner, for å sikre fortsatt god omsetning av våre egg. Kostnaden deles mellom bonden, Nortura og kunden – i hovedsak gjennom pris og noe omstillingstilskudd. 

I forhold til Orkla og deres eggprodukter, er dette dermed en forlengelse av dette. De ba oss se på muligheter for å legge om til frittgående, og vi skisserte en mulig fremdrift – på en måte som også er driftsmessig mest mulig optimal for oss. Det er overhodet ikke det samme som å være pådriver, for det har vi aldri vært.  

Så til min oppfordring i et leserinnlegg om spise opp det vi har av norsk storfe, før det importeres mer. Med tørken fikk vi en betydelig økning i storfeslakt i sommer. Situasjonen førte til bekymring for et stort overskudd av fersk storfe i høst, samt frossent og tint utover neste år. Vår egen spørreundersøkelse hos storfeprodusenter bekreftet bildet, da 32 % meldte at de ville slakte på lavere vekter det neste halve året og 26 % at de ville redusere antall mordyr i løpet av høsten. Vi tok et verdivalg og instruerte vårt datterselskap om å ikke importere storfe i en slik situasjon, og ga samtidig et stikk til andre aktører som gjorde det motsatte. 

Og hva er status nå? Handelen har stått ved vår side og støtter oppom norsk storfe. Med været får vi trolig en bedre tredjeslått enn fryktet. Bøndene har gjort sitt for å skaffe halm og grovfôr. Situasjonen er dermed at vi nå er tilbake til normalen på slakting, og vi selger unna mye av det vi tok inn ekstra i sommer. 

Var dermed mitt leserinnlegg resultat av overdreven og ubegrunnet frykt? Ville markedet reagert like prompte, uansett hva vi sa eller gjorde? Det er vanskelig å si. Men jeg kan stå rakrygget og si at vi tar våre beslutninger utfra fakta, kunnskap og vårt aller beste skjønn på et gitt tidspunkt. Fatland uttrykker at de følte seg uthengt av meg for importen, og forsikrer om at de ikke har til hensikt å skvise norsk kjøtt fra butikkdiskene til fordel for import. Det forteller meg at de også tar verdibaserte og ansvarlige valg. Jeg trekker derfor tilbake det jeg skrev som nok antydet det motsatte. 
Så til importen av 300 tonn svin gjennom vårt datterselskap Noridane: Hva var situasjonen da Noridane besluttet å kjøpe kvoten i november i fjor? Da var faktisk lageret av svin under kontroll, og pekte sågar nedover. Fra januar til april importerte derfor Noridane på oppdrag fra andre norske kunder, og leverte i tråd med disse avtalene. 

Så er det hevet over tvil at markedsbalansen og lagersituasjonen forverret seg betydelig utover våren, og at vi i dag har 6300 tonn på reguleringslager. Det er ikke det minste rart at svineprodusentene er frustrerte over situasjonen, og kan tenke at Nortura ikke tjener dem. Men igjen; situasjonen da beslutningen ble tatt om å kjøpe kvoten var en helt annen enn den er nå! I ettertid er det lett og se, og si, at vi ikke hadde trengt dette volumet. Men det visste vi ikke da.  
Vi tar valg utfra den informasjonen vi har, og derfor kommer vi heller ikke til å bruke kvota med 37 tonn svineribbe som ble lagt ut i august. 

Som leder for ett av Norges største og viktigste selskaper er jeg både stolt og ydmyk. Jeg forstår at det stormer rundt oss. Jeg tåler det også. Jeg er heller ikke redd for å innrømme det dersom jeg har tatt beslutninger som ikke viste seg å være kloke. Men ingen må noensinne tro at Nortura tar valg som ikke hver eneste dag har bondens og selskapets beste for øye, utfra vår kunnskap til enhver tid. Samme hvor vanskelig det måtte være.