Søk:

Verktøylinje

Pressemelding fra Nortura:

Kjøtt og helse

(29.10.15) Den siste uken har det vært debatt om kjøtt og helse. Nortura ønsker all forskning velkommen og vi tar funnene i WHOs rapport på alvor. Kristin Saarem og Åse Kringlebotn, ernæringsfysiologer i Nortura har gått gjennom eksisterende forskning og fakta om kjøtt og helse i denne saken.


Kjøttets betydning i norsk kosthold

Kjøtt er en viktig del av det norske kostholdet og bidrar med en rekke næringsstoffer som kroppen trenger. Kjøttets andel av et utvalg av næringsstoffer er vist i Tabell 1.

Tabell 1 Kjøttets andel av ulike næringsstoffer i norsk kosthold. Kilder: Utvikling i norsk kosthold 2014 og Norkost 3 2010-2011.

Næringsstoff

Norkost 3

Utvikling i norsk kosthold 2007-2009

Utvikling i norsk kosthold 2012

Energi

12

11

11

Proteiner

27

26

29

Fett

20

21

17

Mettede fettsyrer

20

20

17

Enumettede fettsyrer

25

29

21

Flerumettede fettsyrer

11

10

9

Vitamin B1 (tiamin)

21

19

25

Vitamin B2 (riboflavin)

15

16

16

Vitamin B12

29

37

 

Jern

20

23

21

Selen

 

33

 

Sink

 

27

 

Kjøtt er en god kilde til selen, sink og Vitamin B12, og er inkludert i tabellen, selv om det kun er Utvikling i norsk kosthold 2007 – 2009 som har data for alle disse næringsstoffene
 

Hvor mye kjøtt og kjøttprodukter spiser vi i Norge?

Forbruk av kjøtt blir registrert på mange nivåer, og tallene brukes litt om hverandre. Det høyeste tallet er det som fremkommer av produksjonsstatistikken og som representerer mengden kjøtt som er tilgjengelig for den norske befolkning (engrosnivå). Dette omfatter, i tillegg til spiselig kjøtt, også bein og det som kastes, både på butikkleddet og hjemme hos forbruker. Utvikling i norsk kosthold 2014 inneholder også data fra registrering av matvarer kjøpt inn i husholdningene (forbruksundersøkelser). Mat spist utenfor hjemmet er ikke med i disse tallene. Som vist på figuren under (Figur 1), er inntaket av kjøtt i forbruksundersøkelsene dermed vesentlig lavere enn tallene fra engrosnivå.

For å finne ut hva folk virkelig spiser, må man benytte kostholdsundersøkelser. Den siste store kostholdsundersøkelsen i Norge er fra 2010/2011 (Norkost 3). Inntaket av kjøtt i Norkost 3 ligger som forventet mellom engrostall og forbrukstall, da kostholdsundersøkelser også omfatter mat spist utenfor hjemmet. Undersøkelsen viste at menn spiste ca. 56% mer kjøtt enn kvinner (Figur 1). I Norkost 3 var det virkelige inntaket av kjøtt ca. 52 kg per person pr år. Dette er langt lavere enn de tall som ofte presenteres i debatten rundt kjøtt og helse.

En annen viktig presisering er at den økningen vi ser i forbruk av kjøtt i Norge de siste 15 år, skyldes økt forbruk av hvitt kjøtt, mens inntaket av rødt kjøtt har holdt seg relativt stabilt.


Hvor mye rødt kjøtt kan man spise?

Rødt kjøtt omfatter kjøtt fra storfe, lam, geit og svin (resten er hvitt kjøtt). Norske helsemyndigheter anbefaler at vi begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt til 500 g ferdig tilberedt kjøtt per person per uke. Dette tilsvarer 700-750 g rått kjøtt per uke, eller ca. 107 g per dag. I følge Norkost 3 ligger inntaket i Norge omtrent på dette nivået i snitt, men menn spiser vesentlig mer enn gjennomsnittet og kvinner spiser -mindre.


Moderat forbruk av rødt kjøtt i Norge

Som det fremgår av Figur 2, ligger forbruket av rødt kjøtt i Norge på et moderat nivå sammenlignet med andre land i den vestlige verden.


Sammenheng mellom høyt kjøttforbruk og kreft

Epidemiologiske undersøkelser ser på sammenhenger mellom matinntak og sykdom. Slike undersøkelser viser at det er flere tilfeller av kreft i tykk- og endetarm i befolkningsgrupper som har høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Ut fra undersøkelsene beregnes risikoen for å få tarmkreft ved høyt inntak av kjøtt.

Samvariasjon i epidemiologiske undersøkelser betyr ikke uten videre at inntak av kjøtt automatisk er en årsak til tarmkreft, bare at begge deler opptrer samtidig. Det er per i dag ingen enighet om hva det er i rødt kjøtt som eventuelt kan forårsake tarmkreft. Utvikling av kreft er en kompleks blanding av genetikk, miljøfaktorer og immunsystem, og det er svært vanskelig å plukke en enkeltfaktor som årsak til kreft. Det er ingen dokumentasjon for at man beskyttes mot kreft ved å fjerne kjøtt fra kosten.


Mer om storspiserne

I de fleste studier rapporteres det at de som spiser mye rødt kjøtt og kjøttprodukter, veier mer, er mindre fysisk aktive, spiser mindre fiber, frukt og grønnsaker enn de som spiser lite kjøtt. De er også oftere røykere og har et høyere alkoholforbruk. Det er derfor en mulighet for at høyt inntak av kjøtt og kjøttprodukter er en indikator på et mindre helsevennlig levesett som til sammen øker risikoen for å få tarmkreft, uten at inntak av rødt kjøtt i seg selv er den direkte årsaken til tarmkreft.


Et paradoks

I Norge spiser menn vesentlig mer kjøtt enn kvinner. Likevel er forekomsten av tarmkreft helt likt fordelt mellom kjønnene, og slik har det vært i en årrekke. Det er dermed åpenbart at det trengs mye mer forskning på området kjøtt og kreft.


Hva gjør Nortura?

Nortura er sammen med hele kjøttbransjen med i et forskningsprosjekt som heter "Sunnere storfekjøtt" (2013-2016) der vi primært ønsker å teste ut om det er noen sammenheng mellom de foreslåtte årsaksfaktorene forbundet med rødt kjøtt og tarmkreft (se egen nettside for prosjektet). Høsten 2013 samlet prosjektet en rekke forskere fra inn og utland for å diskutere hvor forskningen på kjøtt og kreft sto på det daværende tidspunkt. Oppsummering fra møtet ble publisert i tidsskriftet Meat Science. Hovedkonklusjonen var at det ikke kunne fastslås at inntak av rødt kjøtt kunne føre til tarmkreft, og at det var (og er) nødvendig med mer forskning for å avklare forskjeller mellom hvitt og rødt kjøtt, mellom bearbeidet og rent kjøtt og mellom ulike typer av bearbeidet kjøtt.

Nortura deltar også med i et forskningsprosjekt som heter «Sunnere matpakke» der målet er å utvikle salamipølse, smelteost og brød med mindre salt og fett.

Nortura arbeider med å redusere salt i de fleste av produktene. Alle produktene som tilfredsstiller kravene til nøkkelhullsmerket, vil bli merket. Nortura hadde per februar 2015 hele 186 nøkkelhullsmerkede produkter, og har som mål å doble dette antallet i løpet av 2016.

Nortura sin konsernsjef sitter i næringslivsgruppen til helseminister Bent Høie. Vi har signert "saltpartnerskapsavtale" med Helsedirektoratet, og jobber nå med å se på muligheter for å redusere innholdet av mettet fett i Nortura sine produkter.


Oppsummering IARC-Rapport

  • International Agency for Research on Cancer (IARC) er WHO sin egen kreftforsknings-institusjon.
  • IARC har standardiserte rutiner for klassifisering av stoffer som kan være kreftfremkallende.
  • I uke 41 samlet IARC 22 inviterte personer for å gjennomgå all tilgjengelig litteratur om sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og kreft.
  • Konklusjonene fra møtet vil bli utgitt som en egen WHO monografi om 6-12 mnd.
  • Sammendrag av monografien og en pressemelding fra IARC ble offentligjort 26. oktober.
  • Rapporten inneholder ingen studier som ikke er kjent fra før.
  • IARC klassifiserer bearbeidet kjøtt i gruppe 1, som betyr at IARC mener det er overbevisende dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt (både rødt og hvitt) er kreftfremkallende for mennesker.
  • I følge rapporten vil inntak av 50 g bearbeidet kjøtt pr dag øke risikoen for tarmkreft med 18%. Denne økningen i risiko blir ansett som liten.
  • Rødt kjøtt ble klassifisert i gruppe 2a, som betyr at det er sannsynlig, men ikke overbevisende dokumentasjon for at rødt kjøtt er kreftfremkallende.
  • Høyt inntak av rødt kjøtt ble definert som 200 g/person/dag.
  • Selv om bearbeidet kjøtt er klassifisert i samme gruppe som sigarettrøyk, asbest og alkohol, betyr ikke det at det er like farlig å spise bacon som det er å røyke sigaretter. I følge helsemyndighetene og leder av kreftforeningen er det mye mer skadelig å røyke enn å spise bearbeidet kjøtt.
  • Helsedirektoratet fremholdt i Dagsrevyen 26/10 kl 19 at IARC-rapporten bekrefter gjeldende norske kostråd, og at det ikke foreligger noen planer om å endre disse i nær fremtid.