Søk:

Verktøylinje

Jordbrukets krav i jordbruksforhandlingene 2016

(27.04.16) Jordbrukets Krav ble levert tirsdag. Gunnar Dalen, som er næringspolitisk direktør i Nortura har laget et uoffisielt og komprimert sammendrag av det 109 sider lange kravdokumentet.

Utplukket er naturligvis vinklet ut fra forhold som har mest betydning for kjøtt- og eggproduksjon, og for ordens skyld. Det aller meste av teksten er klippet direkte fra kravdokumentet så det ligger ingen personlige vurderinger inne i dette sammendraget. Det venter vi med til tilbudet kommer.

Ramme på 860 mill. kr  
Målpris  193 mill. kr
Budsjettmidler    577 mill. kr
Økt inntektsvirkning av jordbruksfradraget    34 mill. kr
Ledige midler fra 2015  56 mill. kr
Sum ramme med inntektsvirkning     860 mill. kr


Kravet i år er det lågeste siden 2004. (I 2015 var jordbrukets krav på 950 mill kr, og av dette utgjorde pris 380 mill. kr.) Rammen bygger på kronemessig lik inntektsutvikling (270 mill. kr), tillegg for lavinntekt (360 mill. kr) og kostnadsdekning (230 mill. kr). Kravet legger stor vekt på produksjoner med markedspotensiale (korn og storfe), utjevning av inntekter og økt beiting/klimatilpassing. Kravet bygger på følgende målpriser:

Klippet bilde målpriser

Målprisøkingen for gris er betinget av økning i kraftfôrpris. Med utgangspunkt i en karbohydratandel på 70 prosent og importpriser på soya som ligger under referanseprisen, antas det en gjennomsnittlig økning i kraftfôrprisen på 4,5 øre per kg. Det forutsettes at økningen på kraftfôrkostnadene tas ut i markedet. Det er størst usikkerhet omkring dette for egg og kylling på grunn av markedssituasjonen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg legger stor vekt på inntektsutjamning og foreslår:

  • Øke satsene for driftstilskudd melk og ammeku med 22.700 kroner pr foretak. (214 mill. kr)
  • Øke satsene for de første enhetene for melk, ammeku, geit og sau (130 mill. kr)
  • Innføre tak for husdyrtilskuddet på 100 kyr, 500 storfe, 250 melkegeit og 400 sau over 1 år
  • Splitte opp arealtilskudd for korn i to intervaller, med en høyere sats for areal under 400 daa
  • Omprioritere 90 mill. kroner fra kulturlandskapstilskuddet ved en satsreduksjon på 10 kr/daa, over til tilskudd som styrker økonomien til mindre og mellomstore bruk
  • Øke distriktstilskudd for storfe og geit i sone 3, 4 og 5 (27 mill. kr)

Videre foreslås å etablere et nytt tilskudd: Driftsvansketilskudd
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det fra 2018 innføres et driftsvansketilskudd med en ramme på 100 mill. kroner. NIBIO i samarbeid med Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utforme et tilskuddssystem som differensierer etter driftsvansker knyttet til areal.

Korn
Jordbrukets forhandlingsutvalg mener en styrking av kornøkonomien primært må skje gjennom økt kornpris for å stimulere til økt volum, og dermed økt mat- og fôrkornproduksjon.

Forhandlingsutvalget foreslår at prisen på mathvete økes med 10 øre/kg, matrug økes med 2 øre, fôrkorn og oljevekster økes med 9 øre/kg. Arealtilskudd til korn økes også (48 mill. kr), mest for bruk under 400 daa.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke prisnedskrivingstilskuddet med 5,7 øre/kg fra 1. juli 2016 (57 mill. kr).   Den samlede effekten av økte målpriser på korn, økt prisnedskrivingstilskudd, og økt referansepris på protein gir forventet økt pris på karbohydrat-råvarer med 3,3 øre/kg og protein med 10,0 øre/kg. Det gir grunnlag for en gjennomsnittlig økning i kraftfôrpris på 4,5 øre/kg (samlet kostnadsøkning på 90 mill. kr).

Melk
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår etter en grundig vurdering av mulighetene for inntektsvekst for melkeprodusentene, sett opp mot risiko for volumfall i markedet, at målprisen økes med 5 øre/liter til 5,33 kr/liter.

I tilskuddene til melkeku foreslås det å øke satsene for:

  • Driftstilskudd melk med 22.700 kr/foretak
  • Distriktstilskudd kjøtt med 1,00 kr/kg i sone 3-5
  • Husdyrtilskuddet øker med 512 kr for de første 16 kyrne og reduseres med 22 kr/ku for 16 til 25 kyr. For 26 til 50 kyr reduseres satsen med 175 kr pr ku og for 51 til 100 kyr med 234 kr/ku. Det settes et tak på 100 kyr. Totalt økes tilskuddet med 52,7 mill. kroner
  • Arealtilskudd grovfôr økes med 13 kr/daa i sone 5,6 og 7 (54 mill. kr)
  • Stimulere til økt bruk av beiteressursene ved å øke utmarksbeitetilskuddet med 15 kr pr dyr.
  • Satsen for kvalitetstilskudd storfekjøtt økes med 0,40 kr pr kg

Storfekjøtt

  • Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår flere tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen: Driftstilskuddet økes med 22.700 kroner pr foretak eller 568 kr/ku for de med 6-40 ammekyr for å styrke økonomien til små og mellomstore bruk
  • Satsen for kvalitetstilskudd storfekjøtt økes med 0,40 kr pr kg (19 mill. kr)
  • Stimulere til økt storfekjøttproduksjon i distriktene ved å øke distriktstilskudd kjøtt med 1 kr pr kg i sone 3 til 5 (27 mill. kr)
  • Stimulere til økt bruk av beiteressursene ved å øke utmarksbeitetilskuddet med 15 kr pr dyr.
  • Husdyrtilskuddet økes med 253 kr/ku for opptil 50 ammekyr. For 51 til 100 ammekyr reduseres satsen med 234 kroner per dyr og det innføres et tak på 100 ammekyr. Samlet øker tilskuddet med 18 mill. kroner.
  • Arealtilskudd grovfôr økes med 13 kr/daa i sone 5-7.

Sau og lam
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å:

  • Øke satsene for husdyrtilskudd med 45 kr/dyr over 1 år for inntil 100 sauer, og redusere med 20 kr/dyr i intervallet 101-400 dyr. Det gir en økning med 29 mill. kroner
  • Innføre et tak på husdyrtilskuddet på 400 sau over 1 år per 1.1
  • Styrke utmarksbeitetilskuddet med 12 kr/sau
  • Øke satsene for arealtilskudd grovfôr med 13 kr/daa i sone 5-7
  • Satsen for lammeslakttilskudd settes til 500 kr/lam i 2017.

Videre: Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at Nortura prioriterer produktutvikling og etterspørselsstimulerende tiltak for sau/lam.

Gris
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke målpriser for gris med 0,10 kr/kg til 32,44 kr/kg. Målprisøkingen for gris er betinget av økning i kraftfôrpris. Satsene for Dyretilskuddet til avlsgris økes med 110 kr/dyr og til slaktegris med 3 kr/dyr. (7 mill. kr)

Areal- og beitetilskudd
For å styrke økonomien og bruk av grasarealene i distrikts-Norge foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg en styrking av arealtilskuddet for grovfôr i sone 5, 6 og 7 med 13 kroner pr daa. Det gir en økning på 54 mill. kroner.

Beitetilskudd
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å styrke beitetilskuddene med 45 mill. kroner. Satsene for utmarksbeitetilskudd økes med:

  • 15 kr/dyr for kyr, storfe og hest
  • 12 kr/dyr for sau, lam og geit

Drenering
Jordbrukets forhandlingsutvalg mener drenering av jord er et godt tiltak for å redusere klimaavtrykk, hindre avrenning og øke arealproduktiviteten. Forhandlingsutvalget foreslår at:

  • Det etableres et femårig program for økt drenering
  • Støttesatsen for drenering dobles til 2000 kr per daa og at satser pr løpemeter settes til 30 kr.
  • Det foreslås en ytterligere økning på 1000 kr pr daa til arealer hvor det må benyttes graver.
  • Dobling av satsene og økningen til arealer hvor graver må benyttes, skjer innenfor dagens bevilgning. Det avsettes 80 millioner til drenering for 2017.
  • For å sikre uavbrutt framdrift gjelder økt støttesats fra 1.juli 2016

Lager for husdyrgjødsel
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det gis tilskudd for ytterligere 5 prosentpoeng utover ordinær tilskuddssats hvis det bygges for 12 måneders lagringskapasitet.

Investeringsvirkemidler  
Innenfor produksjon av storfekjøtt er det store markedsmuligheter og dermed grunnlag for vekst, sysselsetting og verdiskaping både i primærproduksjonen og i matindustrien. Det er avgjørende med økte investeringsvirkemidler for å realisere dette verdiskapingspotensialet som for primærproduksjonen alene utgjør 850 mill. kroner.

En tiltaks-/investeringspakke for landbruket vil være et målretta tiltak for å styrke den generelle næringsaktiviteten og sysselsettingen i Norge. Det er nødvendig å oppgradere driftsapparatet i norsk matproduksjon både innenfor planter og husdyr. For storfe forsterkes investeringsbehovet på grunn av overgangen til løsdrift. Det trengs en særskilt budsjettbevilgning til dette i form av ei flerårig investeringspakke. Virkemidlene må særlig rettes inn mot små og mellomstore bruk og tilpasses areal- og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å styrke de fylkesvise IBU-midlene med 17 mill. kroner, fra 548 mill. kroner til 565 mill. kroner. For å styrke innretningen mot de mindre og mellomstore bruksstørrelsene økes maksimal tilskuddsprosent fra 33 til 45, i en kombinasjon med maksimalt kronetak. Taket fastsettes av regionalt partnerskap i fylkene.

Frakt
For å kompensere for økt transportutgifter og legge til rette for reduserte kostnader i Distriktsjordbruket foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å tilføre 3 mill. kroner til frakttilskudd for kjøtt og 2,5 mill. kroner til stedsfrakttilskudd av kraftfôr.

Telledato
Enhver dato for søknad om produksjonstilskudd vil ha positive og negative effekter ved seg. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener konsekvensene for flytting av telledatoer i for liten grad er belyst. Så langt vi evner å se mener vi eksisterende telledatoer er bedre enn de nye. Ved å bruke 1. januar som utmålingsgrunnlag for utbetaling av produksjonstilskudd både for juni 2017 og februar 2018, kan en beholde dagens datoer og samtidig framskynde all utbetaling av produksjonstilskudd til tidlig i februar.

Produksjons- og avløsertilskudd til rugeeggprodusenter  
I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket framgår det at kan gis tilskudd for husdyr som foretaket disponerer på det tidspunkt eller i den perioden som framgår av jordbruksavtalen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at ved opphold mellom to innsett på registreringsdato skal samme bestemmelse gjelde rugeegg som konsumegg. Det framstår i dag som urimelig at rugeegg produsenter ikke får avløser og produksjonstilskudd dersom de av ulike årsaker har lenger opphold mellom innsettene.

Definisjon av melk- og kjøttferaser
Den nye forskriften for produksjonstilskudd og tilhørende rundskriv definerer hva som kan regnes som «vanlig jordbruksproduksjon». Avdråtten er sentral for hva som kan defineres som «vanlig melkeproduksjon». Noen storferaser ligger helt i grenseland mellom hva som kan defineres som melk- og kjøttfe utfra «vanlig jordbruksproduksjons» definisjonen.

Jordbrukets forhandlingsutvalget foreslår derfor at man tar en gjennomgang av avdråttsnivået og kjøttfeegenskapene til storferaser som ligger i grenseland mellom hva som er melk- og kjøttferaser.  I de siste årene har også den japanske kjøttfèrasen Wagyu fått innpass i det norske husdyrholdet. Rasen er kjent for sine helt unike kjøttkvaliteter, med mørt kjøtt og marmorert fett som inneholder mange umettede fettsyrer.  Jordbrukets forhandlingsutvalg ber om at kjøttferasen Wagyu føres opp i lista over Kjøttferaser.

Avløser- og velferdsordningene
Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at rammer og satser justeres tilsvarende den generelle lønnsveksten, samlet økning 43 mill kr.

WTO og eksportstøttebortfall
Jordbrukets forhandlingsutvalg fastslår at bortfall av eksportstøtte er svært krevende for norsk landbruk. Vi forventer at næringa gis mulighet til å bruke hele utfasingsperioden ut 2020 for å sluttføre bruken av eksportstøtte. I tillegg til omlegging av prisutjevningsordningen kreves det avbøtende tiltak for å kompensere for bortfallet.  


Hele dokumentet finnes på Bondelaget sine sider: