Søk:

Verktøylinje

Mer jod nødvendig; egg har mye!

(27.09.16) Nylig kom det en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring, med den oppsiktsvekkende tittelen: "Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak".

Av: Åse Kringlebotn, kommunikasjonssjef i Nortura

Fram til 1950 var jodmangel utbredt i innlandet, fordi de hadde lite tilgang på saltvannsfisk. Struma var kjent som mangelsykdommen de fikk. Melk og melkeprodukter har siden vært den viktigste kilden til jod, siden jod fra kraftfôret går over i melka.  

Nå har helsemyndighetene kommet fram til at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen og spesielt i sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn. Andre risikogrupper er veganere, personer med melke- og/eller fiskeallergi og innvandrergrupper som ikke drikker melk.

Mer enn halvparten av gravide viser seg å få for lite jod, noe som er bekymringsfullt. For selv mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barnet.

​En mulighet for de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, er å ta jod i form av kosttilskudd. I rapporten sies det også at "egg har et betydelig innhold av jod".

I mediene er brunosten fremhevet som en viktig jod-rik matvare, som bør komme "inn i varmen" igjen. Men, som tabellen under viser, gir et egg mer jod enn brunost på en brødskive!

Mer jod nødvendig; egg har mye!


Hvorfor er jod viktig?
​Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte, og hos barn er hormonene viktige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Hva skjer hvis man får i seg for lite jod?
Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma.   

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.

Anbefalt inntak av jod
​​Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingene er noe lavere for barn og noe høyere for gravide og ammende kvinner. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Hvilke matvarer får vi jod fra?
Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Mange matvarer inneholder litt jod, men det monner lite. Magre fisker er den beste naturlige jodkilden og inneholder om lag 40-90 mikrogram per 100 gram. Fisk bidrar i gjennomsnitt med drøyt 20 prosent av jodinntaket.

Melk inneholder om lag 16 mikrogram per 100 gram. Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Totalt sett er meieriprodukter den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet og bidrar med ca. 60 prosent.

Tabell: Oversikt over jodinnhold i et utvalg av norske matvarer/matvaregrupper.

Matvare

Jodinnhold, ca. μg/100g

En vanlig porsjonsstørrelse

Jodinnhold, ca.
μg per porsjon

Andel (%) av anbefalt inntak i én porsjon

Jodberiket bordsalt

500

1 gram

5

3

Melk

20

1 glass (2 dl)

40

27

Fruktyoghurt

17

1 beger (150 g)

26

17

Hvitost

40

Til en brødskive (20 g)

8

5

Brunost

140

Til en brødskive (16 g)

22

15

Makrell

60

Til en middag (150 g)

90

60

Torsk

120

Til en middag (200 g)

240

160

Oppdrettslaks

10

Til en middag (150 g)

18

12

Kaviar

85

Til en brødskive (15 g)

13

9

Makrell i tomat

75

Til en brødskive (40 g)

30

20

Egg

49

1 egg (56 g)

27

18

Springvann

0,2

1 glass (2dl)

0,4

0,3


kampanjebilde


Husk: Egg har alt - unntatt vitamin C

Her kan du lese hele rapporten