Søk:

Verktøylinje

Norturas innspill til jordbruksforhandlingene

(21.03.16) Det politiske landskapet foran Jordbruksoppgjøret i 2016 er det samme som etter Stortingsvalget høsten 2013. Samarbeidserklæringen slår fast at framtidig landbrukspolitikk skal utvikles innenfor rammene av Jordbruksavtaleinstituttet, og at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

Stortingsflertallet presiserte ved Jordbruksforhandlingene 2014: "Flertallet er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og Innst. 8 S (2013 - 2014).”

En vellykket fôrpolitikk er nøkkelen til en stor norsk matproduksjon
Omfanget og spredningen av norsk jordbruksproduksjon er avhengig av arbeidsdeling mellom regioner og brukstyper. Endringer i produksjonsvolum, produksjonsmåter og produksjonsstrukturer påvirker produksjonsfordelingen. Nortura legger til grunn at en omfattende arbeidsdeling videreføres som en av bærebjelkene i landbrukspolitikken for å sikre at norsk husdyrproduksjon skal dekke norsk etterspørsel og for å sikre et aktivt landbruk over hele landet.

Norsk jordbruk er hovedsakelig fôrproduksjon, da om lag 90 % av arealet benyttes til produksjon av fôr. Fôrproduksjon har bare en verdi så langt fôret benyttes i en norsk husdyrproduksjon, dvs. melk, kjøtt og egg. De grovfôrbaserte husdyrproduksjonene er nøkkelen til utnytting av storparten av arealet, og omfanget av disse produksjonene har direkte overslagseffekt til arealbruken i norsk jordbruk. Fôrpolitikken må derfor innrettes slik at markedet for grovfôrbaserte produkter dekkes med norsk produksjon. For å sikre økonomisk bærekraft i husdyrproduksjonene, blir det avgjørende å øke grovfôrproduksjonen – både per arealenhet og totalarealet, og innrette fôrkornproduksjonen slik at den bidrar til økonomisk bærekraftige husdyrproduksjoner. Kornøkonomien må sikres uten kostnads-drivende effekter for husdyrproduksjonene.

Storfekjøttproduksjonen må økes – et verdiskapingspotensial uten sidestykke
Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne. Storfekjøtt står for den største verdiskapingen i kjøttsektoren, og er en sentral del av grunnlaget for norsk kjøttindustri. Det betydelige og langvarige underskuddet av storfekjøtt er svært uheldig for hele verdikjeden, og Nortura er glad for at det siden 2013 har blitt satt inn nye tiltak for å snu nedgangen i storfekjøttproduksjonen. Endringene så langt har ikke vært tilstrekkelige til å få ønskelig økning i storfekjøttproduksjonen. Nortura forventer at Avtalepartene nå lager en langsiktig strategi for økt storfekjøttproduksjon, der alle sider av produksjonen vurderes og det settes inn målretta tiltak. Nortura mener det fortsatt er behov for å løfte produksjonsøkonomien og foreslår at kvalitetstilskuddet økes med 2,50 kr i år. Behovet for fornying og etablering av ny bygningskapasitet for storfekjøttproduksjon tilsier at det etableres en investeringspakke med investeringsstøtte på minst 1,8 mrd. kr over 10 år. Et satsingsprogram for norsk storfekjøtt vil være avgjørende for å høste et stort potensial i økt verdiskaping – minst 750 mill. kr per år - og sikre framtidig arealbruk og utnytting av landets grovfôrressurser på innmark og beite. Bortfall av eksportstøtte i 2020 og utfasing av mange båsfjøs i 2024 vil forsterke utfordringen. Nortura mener at et slikt investeringsprogram bør samordnes med tilsvarende tiltak i mjølkeproduksjonen.
 

Om målpris og tilskuddsordninger

Målpris for gris
Per januar 2016 prognoseres et overskudd av norsk gris i 2016 på 1700 tonn. Prognosen bygger på gjeldende målpris for resten av året. Nortura har gjort en samlet vurdering av handlingsrommet for prisutviklingen framover, og foreslår å videreføre nåværende målpris for gris på 32,34 kr per kg i kommende avtaleår. Markedsbalansen vil være avgjørende for muligheten til å realisere målprisen for gris i 2016/17.

Kvalitetstilskudd for storfeslakt
I årets oppgjør må det settes inn økte virkemidler for å øke norsk storfekjøttproduksjon, først og fremst ved å øke kvalitetstilskuddet til storfeslakt. Nortura foreslår en økning på 2,50 kr per kg. I tillegg foreslår vi å øremerke 180 mill. kr til investeringsstøtte til ny bygningsmasse for storfekjøtt.

Fraktordningen for slakt
Nortura mener at frakttilskuddet til inntransport av slaktedyr er et helt avgjørende grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i hele landet. Frakttilskudd har en direkte inntektseffekt for kjøttprodusentene, og dagens modell for utmåling av tilskudd er målrettet og effektiv for å redusere avstandsulempene for anleggsfjerne produsenter.

Rammen for innfrakttilskudd for firbeinte slaktedyr er for låg til å innfri intensjonen i fraktordningen. I samsvar med analysen og konklusjonen i rapporten fra 2010, legger vi til grunn følgende prinsipp for beregning av støtte til innfrakt utover en avstand på 50 km fra slakteri: "Egenandelen utenfor 0-sonen settes til transportkostnad for maksimal kjørelengde i 0-sonen + 10 %."

Nortura ber om at rammen for innfrakt av firbeinte slaktedyr økes med 19 mill kr for å dekke opp underfinansieringa og sikre god måloppfylling med ordningen.

Reduksjon av jordbrukets klimagassutslipp
Norges forpliktelser for reduksjon av klimagassutslipp vil også omfatte jordbruket. De biologiske ressursene som skapes i fotosyntesen og prosesseres i drøvtyggermagen, gir oss mjølk og kjøtt. Disse prosessene kan aldri bli helt uten utslipp av klimagasser. Norsk kjøttproduksjon har langt lågere utslipp enn gjennomsnittet, og ligger blant de aller beste i verden. Det er likevel et potensial for å bli enda mer miljøvennlig og redusere klimagassutslippene ytterligere. Landbruket vil også spille en viktig rolle i fangst og binding av klimagasser. Nortura forutsetter at det etableres en nasjonal handlingsplan for reduksjon av klimagasser. Vi er overbevist om at gode og raske resultater bare kan oppnås når næringen involveres i dette arbeidet, og at det settes inn positive og medstrøms virkemidler. Næringsretta tiltak for reduksjon av klimagasser fra norsk jordbruk kan finansieres over eksisterende miljøprogrammer, f.eks. RMP. Nortura prioriterer ved årets oppgjør disse tiltakene: Økte tilskudd til dyr på beite, og økte tilskudd til organisert beitebruk, lagring og spredning av husdyrgjødsel og drenering.
 

Sammendrag av forslaget til Norturas innspill til Jordbruksforhandlingene 2016

1. Målprisforslag

Målprisen på gris holdes uendret på 32,34 kr per kg

2. Økte overføringer og bedre målretting av tilskuddene

Storfe: Øke kvalitetstilskuddet for storfeslakt med 2,50 kr per kg

Ull: Videreføre tilskuddsdifferensieringen og antall satser i ullordningen

Tilskudd til miljø- og klimatiltak:

  • Øke rammen med 10% for dyr på beite, størst satsøkning for utmarksbeite
  • Øke rammen for organisert beitebruk
  • Øke rammen for tilskudd til lagring/spredning av husdyrgjødsel
  • Øke rammen og satsen til drenering

Fraktordningen for firbeinte slaktedyr:

  • Rammen for innfrakttilskudd for firbeinte slaktedyr økes med 19 mill. kr
  • Korn/kraftfor:
    • Kornøkonomien må sikres uten kostnadsdrivende effekter for husdyrholdet.

3. Investeringsstøtte

  • Økt ramme til storfekjøttsatsing (minst 180 mill. kr for 2017)
  • Nasjonale retningslinjer for investeringsstøtte med større vekt på markedsmuligheter og en variert bruksstruktur basert på arealgrunnlaget.

4. Telledato

Telledatoene påvirker leveringsmønsteret, og vi advarer sterkt mot å etablere 1. oktober som telledato for storfe. Vi foreslår å videreføre telledato 31. juli for storfe og for antall dyr sluppet på beite.


Les hele Norturas innspill til Jordbruksforhandlingene 2016, pdf. 1 371 kb