Søk:

Verktøylinje

Storfe i Norge

(12.09.16) Nortura har mottatt en del spørsmål fra Framtiden i våre hender angående storfehold og storfeprodukter. Her er vårt svar.

Storfe i Norge

Av: Åse Kringlebotn, kommunikasjonssjef i Nortura

Vi vil understreke at de tallene vi oppgir er omtrentlige, og dermed ikke presise nok til å brukes inn i et klimaregnskap.

Tradisjonelt har kombinasjonsbruk vært den dominerende måten å produsere kjøtt på i Norge. Storfekjøtt har dermed først og fremst vært av dyr som er født på melkebruk. Som kjent må ei melkeku få en kalv i året for å kunne produsere melk. Oksekalvene blir fôret opp til slaktemodne slakt på ca. 300 kg. Kvige-kalvene blir i hovedsak fôret fram til nye melkekyr, men noen slaktes også ca. 19 måneder gamle. Kombinasjonsbruk er både mest klimavennlig og kostnadseffektivt.

Imidlertid, ettersom effektiviteten i melkeproduksjonen har økt, særlig de siste 20 år, parallelt med at melkeforbruket per person har sunket, har antall melkekyr blitt drastisk redusert i Norge.

Forbruk av storfekjøtt har ikke økt per person i samme periode, men likevel har norsk kjøttproduksjon ikke kunnet dekke etterspørselen.

Det økende underskuddet har suksessivt blitt dekket på to måter:

  • Økt produksjon av kjøttfe*, også kalt ammeku** (*storfe av andre raser enn melkekua Norsk Rødt Fe) (**storfe som ales opp kun for kjøttproduksjon, der kalven får all melka fra kua).
  • Import av storfe (biffer og fileter) til Norge kommer hovedsakelig fra EU-land, men også fra land i Afrika og Sør-Amerika. I 2016 er det anslått at 20% av alt storfekjøtt er importkjøtt.

Per i dag er vårt forbruk av storfekjøtt fordelt mellom ca. 60 % fra kombinasjonsbruk, 20 % fra ammeku og 20 % fra import.

På Nortura-slakteriene blir det kun unntaksvis* skilt mellom melkeku og ammeku/ kjøttfe ved nedskjæring og videreforedling. (* Vi produserer enkelte småskala-produkter av kjøttfe).

Nortura utnytter hele dyret, slik at også den biomassen som ikke er egnet til menneskemat går inn i nye kretsløp.

Av et storfe-slakt (etter fjerning av hud, blod og innvoller) regner vi følgende vektfordeling:

  - Bein/brusk 20 %
  - Biffer og fileter: 12-13 %
  - "Sorteringer"*: 40 % (*dette er kvernet kjøtt med ulik fettprosent)
  - Andre produkter: 27-28 %


Kjøtt fra forparten på dyret er ikke mørt i utgangspunktet, og blir derfor hovedsakelig kvernet (sorteringer). Nortura har, imidlertid, en rekke utviklingsprosjekter på gang for å tilby møre kjøttprodukter fra forpart, der ny teknologi tas i bruk. ("Sous vide", ulike typer langtidskoking mm).

Sensoriske tester, blant annet på matforskningsinstituttet Nofima, har vist at det ikke kan dokumenteres smaksforskjeller mellom kjøtt fra melkeku og fra kjøttfe/ ammeku. Av den grunn blir det ikke skilt på disse storfetypene i Gilde-produktene man finner i butikk. En kjøttdeig kan derfor like gjerne være kjøtt fra melkeku som fra kjøttfe. Det samme gjelder biffer, fileter og alle de andre storfekjøtt-produktene.

Nortura er bondens selskap, eid av 19.000 bondefamilier over hele landet. Vi har gått inn i Det grønne skiftet, og har nylig mottatt heder for våre innovative satsninger, der bærekraft, helse og matglede er sentrale mål.

Norsk kjøttproduksjon er i hovedsak grovfôr-basert, dvs. at gras i en eller annen form dominerer over kraftfôr under dyrets livsløp. Nortura har som målsetting at en stadig økende andel av fôret skal bestå av gras, og at kraftfôret som eventuelt brukes skal produseres på norske råvarer. Vår deltakelse i forskningsmiljøet "Foods of Norway" på NMBU er sentralt her.

FAO/ FN/ FNs klimapanel har oppfordret alle land til å øke sin matproduksjon, basert på det enkelte lands naturlige ressurser og forutsetninger.

Norge er et gras-land, og gjengroing er et økende problem. Gras som ikke beites, vil råtne og gradvis miste evnen til å binde CO2. Mange truede arter innenfor insekter og planter dør ut der graset ikke beites.

For å skaffe verdens mennesker nok mat i framtida, vil det bli nødvendig å utnytte gras fra beitemark som er uegnet til kornproduksjon. Bare drøvtyggerne kan utnytte gras, ved hjelp av enzymet cellulase i tarmen, og omdanne det til menneskemat. Storfe, sau og geit kan beite over store deler av landet, og dermed gi livsgrunnlag for videre bosetting i små lokalsamfunn, også langt nord.  

Nortura ønsker å stimulere til at flere av våre eiere starter med ammeku-produksjon, for å dekke etterspørselen etter storfekjøtt, og mat i global forstand. Samtidig stimulerer vi til at dyra skal være mest mulig grasfôra; helst at bonden kun bruker litt kraftfôr som lokkemiddel ved forflytning mellom beiter, og litt for å sikre optimal ernæringsstatus for kua i forbindelse med fødsel. Denne satsningen vår har i disse dager materialisert seg gjennom produktserien Gilde-sertifisert kjøtt fra grasfôra kyr, som kommer i alle landets KIWI-butikker fra neste uke.

Når det gjelder matproduksjonens klimagassutslipp, er det i Norge nå påvist stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk. Rådgivning på den enkelte gård i forhold til hvordan redusere klimabelastningen er i ferd med å etableres, og våre eiere har stor fokus på å produsere så klimavennlig som overhodet mulig.

Kjøttproduksjon i Norge er beregnet å ha et lavere klimagassutslipp enn gjennomsnittet i EU. Og i forhold til kjøttproduksjon på andre kontinenter, er vårt utslipp per kilo kjøtt "kun" en brøk, f.eks. 1/4 - 1/5 av utslippet fra kjøttproduksjon i Sør-Amerika (kilde: Animalia, Kjøttets tilstand 2015). I tillegg kommer klimabelastningen ved transport av kjøttet fra den andre siden av jorda.

Import av storfe (biffer og fileter) til Norge kommer hovedsakelig fra EU-land, men også fra land i Afrika og Sør-Amerika. I andre land er det vanlig å bruke hormoner/vekstfremmere og antibiotika i storfe-fôr. Dette er ikke tillatt her, vi bruker kun antibiotika ved nødvendige sykdomstilfeller og har lavest forbruk i verden. Dyrevelferden i gigantiske, utenlandske "feedlots" med flere tusen dyr tett sammen, er nok så som så. I Norge er både dyrehelse og dyrevelferd i verdenstoppen, noe det finnes mye dokumentasjon på. Gjennomsnittlig har en norsk ammeku-bonde ca. 50 dyr, mens en melkeprodusent har ca. 25 melkekyr (foruten kalver, kviger til nye melkekyr og okser til slakt). Virkelig småskala-produksjon i det store bildet!

Norske helsemyndigheter har i sine kostråd anbefalt en liten begrensning av gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter. Nortura stiller seg bak helse-myndighetenes kostråd, og vil tilby stadig flere fett- og salt-reduserte produkter i alle kategorier.

Nortura ønsker altså at det storfekjøttet vi skal spise i fremtiden kan være produsert her i Norge, av norske bondefamilier over hele landet. Det vil både tjene klima, miljø, mattrygghet, folkehelse, dyrehelse og dyrevelferd.

Vi samarbeider gjerne med Framtiden i våre hender om en slik strategi!