Søk:

Verktøylinje

Styreleder Sveinung Svebestads årsmøtetale

(12.04.16) Norturas årsmøte Lillestrøm 12. april 2016

Styreleder Sveinung Svebestad

Ordfører og gode årsmøte!

Jeg har lyst å starte talen med et sitat.

"Norge står foran en stor omstilling, vi trenger ny verdiskaping, nye arbeidsplasser, og vi må samtidig sørge for at verdiskapingen blir værende i det norske samfunnet."

Klokt talt. Jeg kunne ikke vært mer enig - og selvfølgelig – sitatet er fra vår Statsminister Erna Solbergs oppsummering om rikets tilstand før jul.

Hvis vi skal definere det hun sier i ett ord er det tilstrekkelig å bruke ordet samfunnsansvar. For det er ikke nok å skape verdier, vi må sørge for at verdiene tilbakeføres til det norske samfunnet. Skal en verdsette verdiskapingen på den måten, så må en faktisk forfølge pengestrømmen og nærmest analysere hvor mange ganger den videreføres i det norske samfunnet. Det er en øvelse jeg mener i mange sammenhenger er grundig forsømt

Jeg er stolt av å representere et selskap som til de grader kan stå med rak rygg å dokumentere at vi leverer i forhold til samfunnsansvar hver eneste dag. Derfor vil jeg bruke talen til årsmøtet i år til å sette Nortura inn i nettopp et samfunnsansvarsperspektiv

Det gjør jeg for å få fram det meningsløse i at en Regjering som snakker om omstilling og verdiskaping slik jeg siterte vår statsminister, samtidig kan ha i sin Regjeringserklæring at de ønsker å svekke landbrukssamvirkene sin posisjon. Min misjon er å vise at Nortura er et selskap som leverer det som etterspørres.

Samfunnsansvar henger tett sammen med begrepet bærekraft. For oss er ikke samfunnsansvaret oppfylt før vi kan krysse av for 3 bærekraftperspektiv. Det skal være miljømessig bærekraftig, det skal være sosialt bærekraftig og det må være økonomisk bærekraftig – og alle faktorene er like viktig.

Merk det! Bærekraft handler om økonomi. Dvs en sterk økonomi og høy verdiskaping som gjør det mulig å ivareta miljø og sosiale forhold.

La oss starte med Norturas formål. Sikre avsetning og skape høyest mulig verdi for våre eiere på sine produkter. Den er den samme i dag som den har vært i hele vår historie, og den har den samme begrunnelsen i dag som alltid. Gi den enkelte bonde makt i verdikjeden. Verdier som skapes må komme samfunnet til gode. Vi er et samvirke, det betyr at verdiene vi skaper føres tilbake til eierne. Dette er ikke bare flotte ord. Min påstand er at vi også leverer i forhold til formålet - og det kommer jeg mer tilbake til etter hvert.

Det er ikke resultatet på bunnlinjen som er et samvirkes viktigste mål.  Likefullt er det slik at vi må ha et resultat i selskapet som gir oss mulighet til å utvikle oss slik vi ønsker. Kanskje er det i noen sammenhenger skapt noe forvirring rundt dette. Vi har signalisert tydelig at vi må løfte resultatet framover. Dette har nok av enkelte blitt oppfattet som om vi har en svært negativ utvikling. Det har vi ikke. Ser vi på resultatet over tid, har det vært relativt stabilt de siste åra. Men vi har behov for å gjøre mer.

Vi har lyst til å realisere muligheter som vi ser ligger foran oss, og som på sikt kan gi enda større verdiskaping tilbake til våre eiere. Det er bakgrunnen for at vi signaliserer så tydelig behov for økt selskapsresultat i årene framover.

Det gjenspeiles også i strategiplanen vår. Målsettingen for EBITDA i 2017 er på 1 275 millioner. Det er tilfredsstillende å slå fast at vi nådde målet for 2015. Men selv om vi leverer i forhold til plan i år, kan vi ikke ta for gitt at det går greit å klare resten av planen. Analyserer vi resultatet for 2015 ser vi at det er på kostnadssiden vi har sikret resultatet. Vi er helt avhengig av å knekke kurven på inntektssiden om vi skal få til en sunn og sterk utvikling framover. Den utfordringen sender jeg til konsernsjefen, jeg vet han vil si mye om hvordan vi skal få det til i sin redegjørelse.

Norturas suksess måles i hvor stor grad vi klarer å oppfylle formålet – eller sagt på en annen måte. Hvor store verdier vi klarer å tilbakeføre til eierne.
 
Noter da følgende.
I 2015 ble det tilbakeført 1,7 milliard mer til eierne enn i 2011. Det er en økning på 425 millioner i året. Økningen skyldes i liten grad høyere priser i sluttmarkedet, men først og fremst mer rasjonell drift og stram kostnadsstyring. Dette diagrammet har dere sett flere ganger denne våren, men jeg tar det med i dag også fordi jeg syns det er en veldig god illustrasjon på at selv om vi ikke har klart å øke inntektssiden vår som ønsket, leverer vi likevel godt på formålet. En stadig større andel av omsetningen i selskapet går som betaling til bonden. Av omsetningsøkningen på 2,1 milliard fra 2011 til 2015 har 80 prosent av det gått direkte tilbake til eierne.

Noen vil sikkert spørre om verdier tilbake til eierne er eksempel på samfunnsansvar?
Når andre i tillegg hevder at norsk landbruk bidrar negativt til samfunnsregnskapet med 40 milliarder årlig, er vi vel snarere en samfunnsbelastning?

Min påstand er at om en bruker tilsvarende tilnærming så går det fint å regne seg fram til at det ikke er lønnsomt at det bor folk i dette landet. Det er en form for regneøvelse som rett og slett ikke gir mening. Vi må følge pengene å se hva de bidrar med.

La meg ta ett eksempel. I januar var jeg og holdt foredrag i Jølster i Sogn og Fjordane. Seminaret ble åpnet av ordfører Oddmund Klakegg. Han viste i sin innledning hva landbruket betyr for Jølster.

Kommunen har 3095 innbyggere. Mange pendler ut av kommunen for å få jobb, mens landbruket er den dominerende næringen i kommunen. 168 aktive bruk bidrar med snaut 400 årsverk og en verdiskaping på nærmere 500 millioner. Enhver som klarer å se sammenhengene og som vet at det må være en viss verdiskaping i bunn for å holde samfunnshjulet i gang, skjønner at uten landbruket tar en bunnplanken ut av en kommune som Jølster.

Jeg har ikke valgt Jølster kommune fordi den er så spesiell, nei faktisk det motsatte. Jølster er en typisk distriktskommune og derfor representativ for hva landbruket betyr for svært mange lokalsamfunn. Verdiskaping og skatteinngang, den enkelte ordfører vet hva dette betyr. Denne verdien kan umulig være medregnet når en ender opp med slike meningsløse beregninger som jeg viste til i sted. Ut fra sitatet til Statsministeren kan det kanskje være fornuftig å gjøre tilsvarende analyser for hvor verdiskapingen tar veien innenfor alle næringer.

Nortura arbeider ikke for kapitalen. Men vi arbeider med kapital for å gi avkastning på eiernes produksjon
Nortura og samvirkets forretningsmodell tapper ikke verdikjeden for kapital. Vi styrker den ved å sende pengene tilbake i verdikjeden og til samfunnet

  • Dette er å investere i norsk verdiskaping.
  • Dette er å skape levende lokalsamfunn med lokal matproduksjon.
  • Dette trenger norsk økonomi mer av dersom samfunnet skal utvikles i en bærekraftig retning.

Dette er faktisk midt i kjernen av det vår Statsminister etterspør - Dette er samfunnsansvar i praksis.

Markedsordningene er nå satt under lupen gjennom markedsbalanseringsutvalget. Bakgrunnen kjenner vi. Enkelte aktører hevdet at disse ordningene skapte konkurranseforskjeller. Svaret kjenner vi også. Markedsbalanseringsutvalget kan ikke påvise at ordningen skaper konkurranseulemper for noen. Da burde vel saken være grei, men nei, så enkelt er det dessverre ikke.

Drivkraften til de som har problematisert og nedsatt markedsbalanseringsutvalget, er manglende tro på fellesskapsløsninger. For allerede i utvalgets mandat ble det slått fast at det ikke var vurderingene av om ting fungerte - som var viktigst. Det var muligheten for å fremme forslag om å fjerne markedsregulering som var viktig. Og det var nettopp det som skjedde. På ramme alvor sitter Regjeringen nå og vurderer å belaste bonden med enda større økonomisk risiko ved å svekke markedsreguleringen.

Utvalget delte seg som kjent i 3, hvor det ene forslaget i realiteten er en avvikling av markedsreguleringen. Begrunnet først og fremst i at det har liten verdi for forbrukeren. Men jeg tror nok også at de som støtter dette forslaget, med åpne øyne - og sterk vilje, ser at det vil få store konsekvenser - og i stor grad endre hvordan norsk landbruk vil se ut framover.

Jeg mener også at de som går inn for å avvikle ordningen tar feil i sin vurdering av forbrukerargumentet. De hevder at markedsregulering bidrar til lite innovasjon og nyskaping. Min påstand er helt motsatt. Det er jo nettopp fordi en har et sikkerhetsnett i mottaksplikten at stadig flere bønder våger å starte produktutvikling og salg med utgangspunkt i egen gård.

Vi ser det i dag både innenfor egg, kjøtt og ikke minst melk, der mangfoldet og tilbudet florerer. Mange av gründerne som bidrar til at utvalget blir stadig større hadde neppe vågd å ta spranget uten dette sikkerhetsnettet. I tillegg sørger leveringsplikten for at foredlingsbedrifter uten egen råvareoppstrøm er sikret råvarer. Det er for meg opplagt at god logistikk og sikkerhet for råvarer først i verdikjeden er med på å sikre og skape mangfold til forbrukeren i slutten av verdikjeden.

Nortura står sammen med resten av landbruket i det vi kaller fornyingsalternativet. Vi foreslår større grad av innsyn, vi gir Omsetningsrådet større innflytelse, men samvirkene beholder regulatorrollen. Dette fordi vi mener at den som skal være regulator både må ha nødvendig infrastruktur og være en markedsaktør.

Arbeidet med markedsreguleringen blir nå tatt med videre inn i arbeidet med en ny landbruksmelding. Regjeringen har selv sagt at en av målsettingene i denne meldingen skal være et variert landbruk over hele landet. Dermed legger det også klare føringer for hvordan en konkluderer i forhold til markedsreguleringen.

Nortura er med på å gjøre forbedringer og justeringer, men det er ingen tvil om at gjennomgangen i markedsbalanseringsutvalget har vist at vi har våre ord i behold. Systemet er smart, enkelt og kostnadseffektivt. En klar forutsetning for å nå de politiske målsettingene en har for norsk landbruk. Ett godt eksempel på privat/offentlig samfunnsnyttig samarbeid

Nortura har og ansvaret for produksjoner uten markedsregulering. Det siste året har tydelig vist oss at store ubalanser blir mye mer krevende uten regulering. Jeg tenker selvfølgelig på kyllingnæringen. En djevelsk cocktail av 3 dramatiske hendelser som slo inn samtidig har gitt oss utfordringer vi vanskelig kunne forutse, og belastet kyllingnæringen økonomisk på en måte som for mange utfordrer videre eksistens.

  1. Antibiotikaresistens og Narasin. Ved god hjelp av enkeltpersoner myndighetsorgan og media ble dette hauset opp slik at forbrukerne over natta mistet tilliten til norsk kylling. Det hjelper kyllingnæringa lite at de samme ett år etter går ut og sier norsk kylling er verdens tryggeste kylling å spise.
  2. Midt i en markedssvikt av en størrelse vi aldri før har sett, valgte Regjeringen å doble konsesjonsgrensen til 280 000. Konsekvensen ble at mange produsenter med store hus fikk økt sin produksjonskapasitet, og ubalansen ble enda større.
  3. Samtidig gikk vi fra 4 til 3 dominerende dagligvarekjeder. Nortura som hadde leveransen til ICA mistet dermed en stor del av sitt marked og fikk en dobbel trøkk.

De to første forholdene er krevende uansett, men det siste ville vært mye enklere å håndtere innenfor et markedsreguleringssystem. Da ville ubalansen blitt fordelt på alle produsenter. Vi kunne iverksatt ordninger hvor alle var med og bidro og tok kostnadene med å gjenskape balanse. Nå var det Norturas produsenter som satt igjen med Svarteper. Ved senere forhandlinger kan dette være motsatt. I diskusjonen om hvordan markedsreguleringen skal se ut framover, eller om vi i hele tatt skal ha regulering, er om ikke annet dette et strålende eksempel på hvordan makta forskyves fra produsenten til matvarekjedene når markedsreguleringen fjernes. Det må være lov å spørre om det bør være et myndighetsmål å ytterligere styrke matkjedenes makt på bekostning av den enkelte bonde. Erfaringene med de produksjonene som er deregulert, grønt og hvitt kjøtt, viser tydelig at det er det som skjer.

Jeg har registrert at både Media og myndigheter har vært aktive i forhold til å fraskrive seg ansvar for den situasjonen kyllingnæringen har kommet i. Det synes jeg er en dårlig øvelse. De burde heller vært ærlige, tatt ansvar og innrømmet at de var med å bidra til å dra det helt ut av sine proporsjoner.

Nortura har tatt ansvar. På det tidspunktet saken startet å rulle i media hadde vi allerede arbeidet over flere år med å bekjempe ESBL i hele verdikjeden, og ligger på et nivå langt foran resten av Europa.  Vi gjorde grep mot markedet, var først ute med å fase ut Narasin og kan nå registrere en fantastisk salgsutvikling i Norgesgruppen med nye konsept som vi leverer som vi leverer til. Vi har gjennomført en nødvendig omstilling - helt på egenhånd. Det er Nortura og ikke minst Nortura sine kyllingprodusenter som har tatt støyten.

Teig-gruppa under ledelse av styremedlem Teig Madsen fikk ansvaret for å komme med forslag til løsning. Jeg vet at dere som var med i den gruppa måtte gjøre mange vanskelige, nærmest umulige, avveininger i deres arbeid. Jeg har lyst å takke for den innsatsen dere gjorde i gruppa og ikke minst hvor konstruktivt dere også har vært med og bidratt i etterkant.

Som alle kjenner til, endte det med at styret vedtok en omstilling- og avviklingspakke. Først og fremst basert på frivillig tilslutning, men faktisk og så tøff at noen av våre produsenter har fått beskjed om at de ikke kan regne med å få levere til Nortura etter 2016. I forhold til medlemmer er dette det mest krevende jeg har vært med på i min tid i styret, men dessverre helt nødvendig.

Vi satte oss noen mål om hvor mange kyllingplasser vi måtte kjøpe ut, og det har vi nådd. Status per i dag er at vi kommer til å ta ut i overkant av målsettingen.

Hva betyr så det?
Jo, at vi klarer å tilpasse kapasiteten vår raskere enn vi hadde forventet. Det betyr at vi klarer å skape en bedre økonomi for kyllingprodusentene raskere enn forventet. Og jeg er veldig glad for at jeg kan stå her i dag å fortelle at vi på styremøtet tidligere i dag vedtok den første oppjusteringen på pris. Vi reduserer daggammelprisen med 15 øre og vi øker utbetalingsprisen til produsent med 30 øre, begge deler fra og med i går. Så vet vi godt at selv med denne justeringen er økonomien fortsatt for dårlig, men dette er et første steg.

At vi har klart å gjennomføre denne omstillingen får direkte økonomiske konsekvenser for kyllingprodusentene, men det har positive tilleggseffekter langt utover det. Til syvende og sist er det markedsadgang som gjelder, og jeg skal love dere at våre kunder har merket seg hva vi har fått til. De trodde ikke samvirket var i stand til å gjøre så radikale grep. Nå har vi vist at vi kan, og det betyr mye når vi sitter i forhandlingssituasjon.

Det har vært viktig å få til denne omstillingen på en verdig måte. Det tror jeg i stor grad vi har klart. Vi kunne gjort det annerledes. Det finnes eksempler både innenfor egg og grønt hvor samarbeidsforholdet gjennom mange år bare avsluttes med et brev i posten med takk for et godt samarbeid, men du passer dessverre ikke inn i våre strategier lenger.
Jeg mener at omstillingen vi har gjennomført også er et eksempel på at Nortura tar samfunnsansvar.

Før jeg slipper kyllingen helt. Nortura Hærland er nå ferdigstilt. I fjor i min tale brukte jeg mye plass til å forklare og beklage de svært uheldige overskridelsene i det prosjektet. Vi har gjennom forskjellige treffpunkt med dere tillitsvalgte gjennom året forklart mer i detalj årsaker og størrelser på overskridelsene. Det jeg sa i fjor gjelder fortsatt. Vi burde ha gått lenger i prosjekteringen før vi gjorde investeringsbeslutningen. Som dere kjenner til er det gjort en grundig evaluering av prosjektet, det tar vi med oss inn i nye prosjekter.

For å si det kort. Dette har ikke vært godt nok.

Nortura sitt ansvar i forhold til landbruket er bredt. Vi er, og vi vil være en viktig premissgiver for utformingen av politikken. Det har alltid vært Norturas ambisjon å meisle ut ny politikk som kan utvikle landbruket videre. Volummodellen og ny fraktordning er gode eksempler på det.

I dag er Norturas og norsk landbruks største utfordring igjen å bli selvforsynt med storfekjøtt. Den viktigste årsaken til at produksjonen har gått ned, og at mye areal har gått ut av bruk, skyldes den sterke strukturutviklingen i melkeproduksjonen de siste årene. Færre enheter og høyere ytelse gir færre kalver og dermed mindre utnyttelse av grovforarealene. Driverne bak utviklingen kjenner vi. Behov for fornying av driftsapparatet, ny teknologi, og at stadig større del av inntektene blir tatt gjennom prisuttak i markedet. I sum er dette sterkt strukturdrivende.

Med det som utgangspunkt mener Nortura det er tre forhold som må på plass hvis vi skal lykkes med å øke storfekjøttproduksjonen igjen.

  • Vi trenger en storstilt etablering av ammekubesetninger for å utnytte grovfor og beiteressursene i distriktene.
  • Vi må sikre fornying av de små og mellomstore melkebrukene
  • Vi må søke varierte former for arbeidsdeling som sikrer høyest mulig utnyttelse av beite og grovforressursene

Som en grunnmur for dette må det komme en skikkelig investeringspakke for storfekjøtt og melk.

For finner vi ikke løsninger på den utfordringen -  gror Norge igjen - og ambisjonen om et landbruk over hele landet basert på norske ressurser blir en ren illusjon. Virkemiddelbruken må nok målrettes mer enn i dag. Nortura ønsker å være en aktiv premissgiver i en slik prosess. Vi skal slåss hardt for å få nødvendig vilje hos myndighetene, men å foreslå endringer av virkemiddelbruken kan og utfordre internt i næringen. Å lete etter løsninger, å våge og utfordre, er også å vise samfunnsansvar.

Jeg nevnte Jølster og landbrukets betydning for kommunen. I nabokommunen Førde har Nortura ett av sine slakterianlegg. En svært viktig industriarbeidsplass i regionen. Nortura Førde er en av over 30 Norturafabrikker fra Egersund til Karasjok. De fleste er hjørnesteinsbedrifter i sine kommuner, men også en del av et nettverk som gjør det mulig å ha et landbruk i hele Norge. Samlet sysselsetter Nortura ca 5300 ansatte.

Arbeidsplasser blir ekstra viktige når ledigheten øker. Men samtidig er det slik at skal vi sikre velferdsutviklingen i samfunnet må vi ha effektivitetsutvikling. En av våre største utfordringer nasjonalt er at produktiviteten har stoppet opp. Nortura er et unntak. Men det har ikke kommet av seg selv. I løpet av de siste åra har vi blitt 1500 færre ansatte.

Det høres ut som en selvmotsigelse når jeg i det ene øyeblikket legger vekt på at arbeidsplasser er viktige og i neste snakker om at vi har redusert ansatte. Svaret ligger selvfølgelig i at en trygg og framtidsretta arbeidsplass må være lønnsom. Det er kostnadsreduksjoner som har gitt resultatet i Nortura de siste årene.

Selv om vi har effektivisert og redusert bemanningen har det vært viktig for oss å gjøre det på en skikkelig måte. Jeg har lyst til å framheve Thor Åge Karlsen og hans medarbeidere i Team personal. De har håndtert hver enkelt som har havnet i omstilling med profesjonalitet og stor respekt, og aller viktigst. De har bidratt til å skaffe 9 av 10 nytt arbeid eller videre utdannelse. Takk for flott innsats. Men det er ikke bare Team Personal som skal ha takk, og som har bidratt til at vi har lykkes så bra med omstilling. Våre ansatte og spesielt våre ansattes tillitsvalgte har og en stor del av æren for at vi får dette til på den måten vi gjør. Vi har ingen lovpålagt plikt til å gjøre det på denne måten, men vi gjør det likevel fordi vi mener også dette er en viktig del av vårt samfunnsansvar – å gjøre ting på en sosial bærekraftig måte.

Nortura skaper lønnsomme arbeidsplasser, men vi har noen prinsipp vi vil holde fast på. Vi vil at ting skal gjøres skikkelig, at det er kvalitet tvers igjennom og at vi kan tilby trygge gode arbeidsplasser Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at noen av disse prinsippene utfordres i det marginpresset bransjen vår utsettes for om dagen. Rundt oss ser vi stadig mer kreative løsninger for å få ned kostnadene. Et nytt eksempel vi registrerte for første gang i fjor er at arbeid hos noen av våre konkurrenter settes ut på entrepriser. Eksterne selskap legger inn anbud på konkrete jobber, kommer inn en kort periode, gjør jobben og trekker seg ut igjen. Disse selskapene er ikke norske, de arbeider ikke under norske tariffer og lønninger og de ansatte skatter heller ikke til Norge. Det er en måte å få gjort arbeidet til lavkost og de som benytter seg av det kan dermed prise billigere ut i sluttmarked. Her har bransjens kunder et stort ansvar. Det er gjennom kundenes innkjøp akkordene bestemmes.

Jeg vil utfordre våre kunder på å definere hva slags kriterier som skal gjelde. For hvis du ikke er villig til å betale for merverdien som legges i et produkt, vil den gradvis forvitre og bli borte. Her ligger det et betydelig samfunnsansvar hos våre kunder. Hvis ikke de går inn og definerer hva som skal gjelde - fortsetter vi et kappløp uten målsnøre. Det vil utfordre opparbeidede rettigheter og svarer iallfall ikke på målsettingene Statsministeren utfordret oss på. Jeg tror vi sammen med våre kunder kan skape bevissthet rundt disse forholdene og at det vil bidra til at det velges løsninger som gir både økonomisk og sosial bærekraft.

Men på dette feltet har og myndighetene et klart ansvar. Det er gjort tiltak i flere bransjer for å sikre norske interesser og norske arbeidstakeres rettigheter. Det er på tide å se på kjøttindustrien i en slik sammenheng. Hva slags selskap er det som kan oppfylle målsettingen til Statsministeren. Det er på høy tid å ha et større fokus på hvem som eier bedriftene, og om verdiskapingen kommer det norske samfunn til gode. Vi ser en utvikling hvor eierskapet i vår bransje begynner å få store innslag av private equity og utenlandsk kapital. Det er relevant å stille spørsmålet om hvor pengene tar veien og hvilke selskaper som bidrar mest til samfunnsutviklingen.  

I forhold til våre kunder vil jeg trekke fram en positiv utvikling. Fra nærmest å ha vært utelukkende en kamp om marginer ser vi nå mer tendenser som går på å skape merverdi sammen. Dette kan utvikles enda mer, og vi kan velge å bake inn disse standardene jeg nettopp snakket om i en slik samhandling.

Et område hvor vi virkelig lykkes er Nortura Proff. Mannskapet til Petter Brinchmann gjør en fantastisk jobb og skaffer Nortura nye kunder jamt og trutt. Det er viktig. Men kanskje like viktig, er Nortura Proffs rolle som innovatør, produktutvikler og ikke minst som motor i arbeidet for å få avsetning på hele dyret hele tiden. Nortura har gjennom Proff lansert mange nye spennende varianter mot restaurantmarkedet og de lever til de grader opp til en av våre kjerneverdier - Nyskapende. I tillegg fungerer lanseringene i proffmarkedet som en spydspiss og døråpner for tilsvarende produkter i dagligvarehandelen. Alt det nye og flotte som skjer i markedet lar jeg konsernsjefen få gleden av å fortelle om i sitt innlegg. Jeg spør bare, hvor ble det av dette sidrompa samvirket?

Vi tar dagens trender på alvor og ønsker å samarbeide tett med myndighetene for å bidra til et sunnere kosthold. Derfor har vi engasjert oss sterkt i Helseministerens kostholdspanel og derfor gjør vi stadig endringer på våre resepter for faktisk å gjøre en forskjell. Som et eksempel har Nortura de siste 3 åra redusert saltforbruket med 20 og 30 prosent på henholdsvis pølser og pålegg. Neste utfordring er fettet, her er vi og i gang med forbedringer. Utfordringen er at smaken er tett forbundet med både salt og fett. Vi kan ikke gjøre endringene raskere enn at smakspreferansene og forbrukerne følger med.

Det foregår en stor debatt om kosthold, helse og bærekraft i dag. Det finnes mange med friske innspill som skal redde både helsa og verden. Her er jeg veldig på linje med Helseminister Bent Høie. I motsetning til de som roper om revolusjon hevder Høie at det viktigste vi kan gjøre er å ta mange men små skritt mot sunnere produkter, slik at forbrukeren henger med. Spesielt den gruppen som vil ha best effekt av et sunnere kosthold. Det vi har gjort de siste årene er å følge en slik strategi. Nortura er det selskapet i norsk dagligvarehandel som har klart flest nøkkelhullmerka produkter. Igjen - vi tar samfunnsansvar.

Forbrukeren omtales ofte som ballets dronning. Kunden har alltid rett, er ett annet ordtak, som er blitt en sannhet. Men hvilke konsekvenser får forbrukerens valg? Den samme forbrukeren er jo også arbeidstakeren og samfunnsborgeren som til syvende og sist avgjør hva slags samfunnsutvikling vi får. Kanskje påvirker vi samfunnsutviklingen mer gjennom våre valg som forbrukere enn gjennom bruken av stemmeseddelen hvert annet år. Like riktig som å si "Kunden har alltid rett", kan vi si "Kunden har alltid et ansvar".

Hvis en vil påvirke samfunnsutviklingen må forbrukeren handle som samfunnsborger. Tenke gjennom hva han eller hun ønsker å betale for. Som jeg sa tidligere, det du ikke er villig til å betale for av tilleggsverdi får du heller ikke med på kjøpet. Hvis dyrevelferd, mattrygghet, trygge arbeidsplasser faktisk betyr noe for deg, må det også få betydning for ditt handlemønster.

Hva så med evnen til omstilling til Bioøkonomi, det grønne skiftet? Er Nortura i stand til å levere her?

For det første, vår virksomhet er Bioøkonomi tvers gjennom. For det andre, matproduksjon vil aldri gå av moten, og for det tredje, vi gjør allerede mye i forhold til de utfordringene vi står overfor på dette feltet. I 2015 reduserte Nortura CO2 utslippene med 10%, med omtrent samme aktivitetsnivå. Det er resultat av strukturgrep og effektivitetsarbeid gjennom hele virksomheten. Vi skal ha hårete mål, og det har vi. Det er ikke umulig at vi om noen år kan tilby markedet klimanøytrale pølser. Vi lukter på samarbeid som kan føre oss dit.

Men vi nøyer oss ikke bare med å gjøre utslippskutt og lignende. Vi skal og skape merverdier ut av råstoffmassen. Arne Kristian vil komme nærmere inn på det konkrete som vi gjør i forhold til dette.

Bondelaget og flere har allerede kommet godt i gang med hva som kan og bør gjøres på primærleddet for å svare opp klimautfordringen. Det er bra. Men vi ser og store muligheter for økt verdiskaping i primærleddet, og ikke minst industrielt. Dette ble løftet fram på Mat og landbruk i januar og det ble ytterligere forsterket med rapporten fra Bioøkonomipanelet i NHO. Potensialet er enormt. Verdiskapingen fra de fornybare ressursene i jord, skog og hav kan økes 3 – 4 ganger, fra dagens 270 milliarder til om lag 1000 milliarder. Dette er en mulighet landbruket og landbrukets industri er nødt til å gripe.

Det vil i 2016 skje mye i debatten om Bioøkonomi, grønt skifte og grønn konkurransekraft. Det er mange nye ord og begreper, men det er viktig at vi mestrer dette og at Nortura og de øvrige landbrukssamvirkene tar plass i debatten. Men ikke bare i debatten, vi må i enda større grad ta del i utviklingen. Her vil det komme industrielle muligheter, som vi må gripe. Vi må i større grad gjøre det sammen for mulighetene blir mer bransjeoverflytende framover. Jeg tror og det er helt nødvendig at vi gjør det sammen om vi skal ha løftekraft til å etablere ny industri. Et godt eksempel i denne sammenhengen er " Foods of Norway". Når det kommer så langt at det kan industrialiseres må vi ha organisert oss slik at landbrukssamvirkene står klar til å ta del i den verdiskapingen.

Som eiere synes jeg vi har grunn til å være stolte over selskapet vårt.
Jeg vil nytte anledningen til å takke alle dere som er her, eiere og ansatte, dere er alle med og bidrar til beste for Nortura

Arne Brimi har sagt, litt spissformulert at det er 3 ting som er viktige for at Norge ser ut slik det gjør. Det er Hurtigruten, det er Tine og det er Nortura. Det går an å flire litt av det, samtidig er det en sannhet i det. Norge hadde sett annerledes ut uten Nortura.

Jeg mener at Nortura er et selskap som leverer på samfunnsansvar hver dag.

  • Vi sikrer et landbruk over hele landet
  • Gjennom våre eiere bidrar vi med verdiskaping og skatteinntekter til lokalsamfunn landet rundt
  • Vi bidrar med mange og trygge arbeidsplasser i en industri som tiden aldri går fra.
  • Vi er innovative utvikler nye produkter og tar både trender og kostholdsråd på alvor
  • Vi snakker ikke bare, men leverer i forhold til det grønne skiftet

"Norge står foran en stor omstilling, vi trenger ny verdiskaping, nye arbeidsplasser, og vi må samtidig sørge for at verdiskapingen blir værende i det norske samfunnet."

Så kjære Regjering, dere velger selv hvilke selskaper dere ønsker å legge til rette for, og hvilke selskapers posisjon dere ønsker å svekke.

Til dere i salen vil jeg til slutt ønske dere et godt årsmøte!

Takk for oppmerksomheten!