Søk:

Verktøylinje

Vellykket spekematfestival

(06.06.16) Siste helga i mai ble landets første spekematfestival arrangert på Tynset. 5000 besøkte den fire dager lange festivalen som hadde som mål å øke kunnskapen og engasjementet rundt norsk landbruk og spesielt norsk spekemat. Tynset, som for to år siden bestemte seg for å bli landets skinkehovedstad, har kommet langt på vei.

Fabrikksjef ved Nortura Tynset, Geir Inge Høistad

Bak Norsk Spekematfestival står Tynset Arrangement med hjelp fra flere samarbeidspartnere, blant annet Nortura, Grilstad, Rørosmat, Matmerk og Innovasjon Norge.

Tynset er for mange mest kjent som det lille stedet med en kjempestor spark, men de siste årene har tynsetingene satt seg et nytt mål: å bli kjent som en skinkedestinasjon, og aller helst landets skinkehovedstad. Fabrikksjef ved Nortura Tynset, Geir Inge Høistad, mener festivalen ble en skinkehovedstad verdig.

– Den første spekematfestivalen ble det vi hadde håpet på! Dette er noe bransjen trenger, vi må få satt spekemat og lokalmat på dagsorden for å møte den utenlandske konkurransen som vi ser kommer. Og hva er vel da bedre enn å bygge en festival som kan bli et "fyrtårn" for norsk spekemat og lokalmat? Jeg er sikker på at spekematfestivalen er kommet for å bli.

Langtidsmodnede spekeskinker
Ideen om å arrangere en spekematfestival på Tynset har utviklet seg i takt med Nortura Tynset sin suksess med langtidsmodnede skinker. Santa Kristina-skinka fra Gilde har blitt premiert og hyllet av norske og utenlandske kokker. Sist ut var Arne Brimi som under spekematfestivalens fagdag omtalte Santa Kristina som Nord-Europas beste spekeskinke. Til Tynsetingen.no sa Brimi at det har skjedd mye med norsk spekeskinke de siste ti årene og at både Nortura og Grilstad har hevet seg betraktelig i kvalitet. For Nortura sin del startet det hele med et ønske om å tilby alternativer til importskinke fra Syd-Europa.

– Vi brukte 10 år på å utvikle Santa Kristina. Vi måtte finne riktig type gris og fôr, og vi investerte mye tid i Spania og Italia for å lære produksjonsmetodene bak verdens mest populære skinker. Da "eksoskinka" ble en mediesak, utnyttet vi muligheten og trøkket til med et markedsføringsstunt. Skinkene våre var tross alt fullgode og kortreiste alternativer til parma og serrano-skinkene som hadde reist frem og tilbake mellom Syd-Europa og Norge før de havnet i butikkhyllene, forteller Høistad.

Stort potensiale i norsk spekemat
Men selv om spekematutvalget har blitt større og bedre, er det norske forbruket langt lavere enn hos skinkelandene i sør. Nordmenn spiser i snitt 0,4 kg spekeskinke pr. innbygger, mens Spania og Italia har tilsvarende tall på 3,3 kg og 4,4 kg per person. Nortura og Grilstad, som det siste året har knivet om skinkehovedstad-tittelen, er i hvert fall enige om en ting: Det ligger et stort potensiale i norsk spekemat og bransjen må løfte spekematkategorien sammen.

– Det er absolutt plass til flere aktører og konkurransen gjør oss alle bedre, sier Høistad, men legger til at det bare er plass til en skinkehovedstad i Norge.