Søk:

Verktøylinje

Nortura i Bondebladet uke 19/2018

Prognosen 2018 – Stort overskudd av gris

Den nye prognosen for 2018 viser et økende overskudd av gris i 2018 og en krevende markedssituasjon. Det samme gjelder for sau og lam. For egg viser prognosen tilnærmet balanse etter at det er gjennomført førtidsslakting. Markedet for storfe preges fortsatt av underskudd av norsk vare, men underskuddet er minkende sammenlignet med de foregående årene.

Prognose 2018 – per mai 2018

Produksjon

Tilførsler
tonn

Indeks

Import-
kvoter

Engrossalg
tonn

Indeks

Markeds-
balanse

Storfe/kalv

85 700

101

7 570

100 800

99

-7 600

Sau/lam

25 200

94

906

24 000

87

2 100

Gris

138 100

101

1 500

135 300

99

4 300

Egg

63 600

101

290

63 900

101

0


Gris
For gris viser prognosen et overskudd på 4 300 tonn i 2018, som er 1 800 tonn høyere enn i siste prognose. Endringen skyldes en kombinasjon av at produksjonsprognosen er justert opp siden sist, samtidig som engrossalget er justert ned. Det prognoseres en økning i produksjonen på 1 prosent fra 2017. Det lagt til grunn en reduksjon i bedekningene på 1 prosent, mens det forventes en fortsatt økning i effektiviteten på litt over 2 prosent. Slaktevektene forutsettes å ligge vel 1 kg lavere enn i 2017. Det forventes en nedgang i engrossalget av helt slakt på knapt 1 prosent sammenlignet med 2017.

– Vi ser nå at reguleringslageret av gris vokser hurtig, noe som skyldes en kombinasjon av høye tilførsler av gris og at etterspørselen etter helt slakt går ned, trolig som følge av at aktørene reduserer egne lager, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked kjøtt og egg. Et overskudd på 4 300 tonn er krevende å håndtere innenfor de tilgjengelige virkemidlene. Derfor må produksjonen ned, sier Skulberg. Hans klare oppfordring til svineprodusentene i denne situasjonen er å levere lettere gris og å redusere seminen. Samtidig peker han på at det er bare er kort tid igjen før vi mister eksportmuligheten og at vi i tillegg skal vi fase inn en ribbekvote fra EU på 300 tonn. Det innebærer at purketallet må ned framover og at det ikke er rom for å øke kapasiteten gjennom nyetableringer, understreker Skulberg.
 
Storfe
Det prognoseres et underskudd av storfekjøtt i 2018 på om lag 7 600 tonn etter at importkvotene er tatt inn. Det ca. 400 tonn mindre underskudd enn i forrige prognose og dermed tilsvarende mindre importbehov. Det ventes en økning i produksjonen på 1 prosent sammenlignet med 2017. Økningen skyldes økt slakting av okse og en økning i slaktevektene på disse på ca. 3 kg. Det forventes noe mindre kuslakting sammenlignet med 2017.

Det prognoseres en reduksjon i engrossalget på vel 1 prosent sammenlignet med 2017.

Det legges til grunn en fortsatt vekst i mordyrtallet. For ammeku forventes en vekst i løpet av 2018 om lag på nivå med de to foregående årene, dvs. ca. 7 000 flere ammekyr, mens antallet melkekyr forutsettes å være stabilt.

– Prognosen bekrefter igjen at norsk storfe dekker en stadig større andel av markedet, sier Ole Nikolai Skulberg.  Han understreker at det er en gledelig utvikling, men finner det samtidig nødvendig å peke på at veksttakten i ammekuproduksjonen, kombinert med redusert salg, gjør det sannsynlig at vi når markedsdekning av storfekjøtt innen få år. Derfor er det viktig at vi følger utviklingen nøye slik at vi klarer å bremse veksten i tide når vi nærmer oss markedsbalanse, sier Skulberg.
 
Sau/lam
Prognosen for sau og lam viser et overskudd på 2 100 tonn i 2018, etter at importkvotene er tatt inn. Med det er overskuddet økt med 1 400 tonn fra forrige prognose. Endringen skyldes lavere salg av helt slakt i 1. tertial enn det som lå inne i prognosen fra mars. Det er ingen endring i produksjonsprognosen fra mars. Den viser fortsatt en reduksjon på nærmere 6 prosent sammenlignet med 2017. Den store reduksjonen må sees i sammenheng med at tilførslene av sau i 2017 var ekstraordinært høye som følge av flytting av telledato fra 1. januar til 1. mars.

Det forutsettes en reduksjon i antall lam per søye på 2 prosent basert på fostertellinger. Bestanden av sau og lam er forventet å være nesten 3 prosent lavere ved beiteslipp i 2018 sammenlignet med 2017. Det forutsettes slaktevekter som gjennomsnitt av de siste 5 år.

– Prognosen viser at markedssituasjon for sau og lam fortsatt er svært krevende, sier Ole Nikolai Skulberg og viser til at det i tillegg til det prognoserte overskuddet for året på 2 000 tonn var nesten 2 900 tonn på reguleringslager ved inngangen av året. Bransjen må fortsette å holde oppe trykket på produktutvikling og salg, samtidig som det fortsatt ser ut til at sauetallet må ned, sier Skulberg.

Skulberg vil likevel understreke at nedgangen i salget av helt slakt fra reguleringslager i 1. tertial ikke er ensbetydende med at salget i sluttmarkedet er redusert. Signalene fra aktørene er at salget i sluttmarkedet har en positiv utvikling, noe som kan tyde på at bransjen har brukt egne lager framfor å ta ut helt slakt fra reguleringslager. Skulberg peker igjen på at situasjonen er spesielt bekymringsfull når det gjelder sau.
 
Egg

For egg viser prognosen nå balanse i 2018, etter at 563 tonn er tatt ut gjennom førtidsslakting. Det er prognosert en økning i tilførslene på vel 1 prosent sammenlignet med 2017. Engrossalget forventes å øke med 0,6 prosent.

– Prognosen viser at vi med førtidsslakting som virkemiddel klarer å skape balanse i eggmarkedet, sier Ole Nikolai Skulberg. Han understreker samtidig at det er en skjør balanse i eggmarkedet og at det er viktig for næringen at vi unngår overetablering som truer markedsbalansen framover. Og ikke minst er det viktig at eggprodusentene fortsetter omleggingen til frittgående, er oppfordringen fra Skulberg.

 


 

Nyoppnevnte i fagutvalgene i Nortura

Styret har oppnevnt fagutvalgene for 2018 – 2019. Det er kun i fagutvalg gris og fagutvalg småfe som har nye oppnevnt i år.

I fagutvalg gris er Hans O. Erikstein fra Bø i Telemark nyoppnevnt, og i fagutvalg småfe er Bård Tore Berntsen, Rennebu, Siv Meling, Austre Åmøy og Mina S. Klaseie fra Eidsvoll Verk nyoppnevnte.

Selv om det er dyreslagsrepresentantene i de 6 arbeidsutvalgene som i praksis utgjør fagutvalgene, så er det styret som formelt oppnevner de 5 fagutvalgene. Fagutvalgene konstituerer seg selv.

Fagutvalget finner du under Eierorganisering.

 


 

Tiltak etter lamming når våren er sein

– Når våren er sein betyr det utfordringar for sauebonden med lang innefôring før søyer og lam kjem ut på saftige og næringsrike vårbeite. Dette kan lett føre til magre søyer og svoltne lam, seier Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura.

– Tilveksten på lamma går ned og søyene er meir utsett for mastitt pga "tomgangsmjølking". Det er også viktig at lamma får tilgang på grovfôr og kraftfôr. Hadde dei vore på vårbeite, hadde dei ete beitegras i tillegg til morsmjølk.

Her er nokre forslag:

  • Bruk litt meir kraftfôr per søye enn du elles ville gjort. Da dekker du meir av energitrongen til søya og feittreservene vil halde lenger. Del store kraftfôrrasjonar i fleire porsjonar.
  • For den som gjev grovfôr på fôrbrett, vil fleire fôringar i døgnet auke grovfôropptaket.
  • Tidleg hausta godt konservert surfôr gjev høgt fôropptak og liknar meir på vårbeite enn seinare hausta grovfôr. Overgangen til vårbeite blir difor lettare med bruk av slik grovfôr.
  • Lag lammegøyme der lamma får tilgang på vatn, kraftfôr og grovfôr. Dette stimulerer utviklinga av drøvtyggarmagen og dei blir ikkje så avhengige av morsmjølka. Det er også viktig at søyene får litt fred frå "lammemaset", og lamma treng også litt tid for seg sjølv.
  • Ikkje bli freista til å sleppe ut for tidleg på vårbeitet. Graset bør vera i god vekst, 5-8 cm høgt før beiteslepp. Slepper du ut for tidleg, blir vårbeitet "barbert" og produksjonen av beitegras blir liten.
  • Blir "trykket" inne for stort, bør du heller sleppe ein del av flokken ut på eit avgrensa område og gje grovfôr og kraftfôr ute.

 


 

Marked

Det slaktes godt med storfe denne uka til tross for at det er 4-dagers uke, ca. 3 800 stk. Etterspørselen er noe redusert og dekningsgraden er 119 prosent. Dermed blir det innfrysing av noe storfe til reguleringslager denne uka. Med dekning av norsk storfe er det ikke behov for supplerende import og tollnedsettelsen er ikke forlenget etter 7. mai.

Det slaktes forholdsvis mye gris også, ca. 19 500 stk. Det er vesentlig mer enn markedet etterspør og ca. 6 500 gris må legges på reguleringslager.   

Eggsalget er bra i hele mai med bruk av egg til mange høytidsdager og selskaper. Markedet blir i hovedsak dekket med mindre avvik for enkeltvarianter av egg. Plommeproduksjon til majones og dressinger er også stor på denne tiden mot sommeren. Overskudd av buregg fjernes ved førtidsslakting slik at egglageret holdes helt nede.

 


 

Pris

Det er ingen prisendringer denne uka.