Nortura i Bondebladet uke 38/2023
Afrikansk svinepest er påvist i Sverige
– Den alvorlige virussykdommen afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er den første påvisningen av denne alvorlige svinesykdommen i Norden, sier Odd Magne Karlsen, fagsjef gris i Nortura.
Det var onsdag 6. september at det svenske Jordbruksverket og Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) meldte om at afrikansk svinepest er påvist på et villsvin som ble funnet dødt ved Fagersta i Västmanlands län vest for Stockholm. Dette er i underkant av 200 km fra den norske grensen øst for Kongsvinger. Dyret var ett av totalt syv villsvin som ble funnet døde i området. Afrikansk svinepest smitter kun til dyr av svinefamilien, tamsvin og villsvin, og ikke andre dyr eller mennesker.
Viktig budskap til dere som har gris
– Nå er det viktig å tenke på smittevern. Ta fram smittevernplanen din og oppdater denne. Sørg for at ingen som har vært i kontakt med villsvin, får komme i kontakt med dine dyr. Dersom du har svin på utegang, bør de ikke kunne komme i kontakt med villsvin. Sikre også at ingen fôrer svin med matrester.
– Se informasjon om smitteforebygging mot Afrikansk Svinepest på forskjellige språk som er lagt ut på medlem.nortura.no/gris. Skriv dem ut eller send dem til de som er i kontakt med ditt fjøs og dine griser. Les også informasjonen fra Mattilsynet, oppfordrer Karlsen.
Det er ikke lov å levere merkeløse og feilmerket storfe til slakt
Offentlig regelverk stiller krav til merking og registering av slaktedyr for at slakteriene skal kunnesikre at forbrukeren får trygg mat. Øremerkene på dyra er sammen med matkjedeinformasjon (MKI) grunnlaget for å kunne kontrollere dyrets helsehistorikk og veterinærbehandlinger. Bonden har en avgjørende rolle for å ivareta mattryggheten ved å være ansvarlig for at dyra er korrekt merket.
Dyr som likevel blir sendt til slakt uten korrekt merking eller etter siste frist for kontroll av matkjedeinformasjon, kan bli avvist og kassert av Mattilsynet. Bonden får ikke oppgjør for dyr som blir kassert.
Storfe uten øremerker
Nortura er helt avhengig av din hjelp for å ha tilstrekkelig med dokumentasjon hvis det skulle komme inn storfe uten øremerker. Ikke bare medfører dette et økonomisk tap for bonden, men slakteriet risikerer å sannere dagsproduksjoner av varestrømmer på grunn av manglende sporbarhet. For å unngå dette er det viktig å bestille erstatningsmerker før dyret sendes til slakteriet. Er dyret krevende å merke på nytt uten å risikere liv og helse, kan merkene sendes med transportøren. Egenerklæringsskjema må også være med.
All dokumentasjon du kan skaffe til veie er nødvendig for å finne de opplysningene Mattilsynet trenger for å godkjenne sporbarheten til individet. Godkjennes ikke dokumentasjonen av Mattilsynet, fattes vedtak om kassasjon med 24 timers klagefrist dersom de vurderer at dyret ikke er sporbart.
Storfe med ett øremerke
For storfe med ett øremerke er det viktig å sende med egenerklæringsskjema pr dyr. Skjema sendes med transportøren. Ved levering av flere storfe med ett øremerke vil bonden følges opp av Nortura medlemssenter i etterkant. Er leveringer med merkeløse dyr gjentagende, vil din rådgiver kontakte deg.
Egenerklæringsskjema og mer utfyllende info på medlem.nortura.no/storfe.
Krevjande grovfôrsituasjon?
– Grovfôrhaustinga i 2023 har for vore krevjande for mange. Både tørke, regnvær og flom gjer at ein del ikkje har grovfôret ein treng til sauen, både når det gjeld mengde og kvalitet. Det betyr at ein må planlegge innefôringssesongen ekstra godt, seier Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura.
Har du nok grovfôr?
Ved ein innefôringssesong på 220 dagar eller vel 7 månader, og du vanlegvis har eit medels godt grovfôr hausta rundt skyting, vil det kanskje gå rundt 250 FEm grovfôr per sau dersom ein appetittfôrar med grovfôr.
– Kanskje du har hausta rikeleg med grovfôr, men været gjorde at det vart hausta for seint?
Det finst gode reiskap for den som vil lage ein plan for innefôringssesongen. Grovfôranalyser gjev svar på energi- og proteininnhaldet i fôret. Da blir det enklare å rekne på om ein har nok grovfôr, og kor mykje kraftfôr ein bør gje for å få god produksjon.
– I Nortura tilbyr vi fôrplanleggingsverktøyet «Nortura Sauefôring» som kan lastast ned frå småfesidene i Medlemsportalen. Her kan du leggje inn resultata frå grovfôranalysane og få eit sikrare svar på kraftfôrbehov, både når det gjeld mengde og kvalitet, og kor mykje grovfôr du kan spare og likevel ha ei sauevom som fungerer godt, seier Avdem.
Nortura etablerer Nidaros Egg i Trøndelag
Nortura etablerer datterselskapet Nidaros Egg for å sikre oppdrett av unghøner til produsenter i Trøndelag.
Norsk eggproduksjon er basert på en verdikjede der produsenter kjøper livdyr fra unghøneoppdrettere som igjen kjøper livdyr fra et rugeri. Norge har i dag få unghøne-oppdrettere og disse har en geografisk konsentrasjon rundt Rogaland, Østlandet og Trøndelag. Nortura etablerer nå selskapet Nidaros Egg, for å overta oppdretts-aktivitet i Trøndelag når Inderøy Hønseri legger ned virksomheten fra høsten 2023. Dette er et tjenesteselskap for oppdrett av verpehøner på lik linje som omsetning av livdyr på andre dyreslag. Selskapet skal sikre leveranser av unghøner til konsumeggprodusenter i regionen.
– Inderøy hønseri har vært en sentral unghøne-oppdretter på det norske markedet og et opphør av aktivitet kunne ha medført manko på dyremateriale i Norge med potensielt påfølgende konkurser blant eggprodusenter. Nortura etablerer Nidaros Egg for å sikre at man opprettholde nødvendig produksjon og leveranser av unghøner i Midt-Norge. Nidaros Egg skal også sikre en langsiktig og konkurransedyktig løsning for oppdrett og leveranser av unghøner av høy kvalitet, sier Bjørn Tore Hansen i Nortura.
Ved å etablere oppdrett i Trøndelag bidrar Nortura til å ivareta oppdrett på flere mindre enheter og over et større geografisk område. Dette er også et smitteforebyggende tiltak.
Reduser risikoen for vêrsmak og -lukt
Vi må alltid vera på vakt mot at det blir lukt- og smaksfeil på vêrlamslakta om hausten. Årsaka til at dette skjer, er hormonelle endringar hjå vêrlamma når paringssesongen nærmar seg.
– Vi har difor laga fylgjande råd for å redusere risikoen for lukt og smaksfeil på vêrlam, seier Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura:
- Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre veker før paringssesongen startar. Det betyr at vêrlam som ikkje er slaktemogne ved sanking, bør setjast på intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr eller eit godt grønnfôrbeite rett etter sanking.
- Sorter søyelam og vêrlam. Det er spesielt viktig dersom sluttfôringa går føre seg inne. Dette gjev også meire ro i flokken og betre tilvekst.
Marked
Det slaktes i underkant av 4 300 storfe i uke 38 og dekningsgraden er på 120 prosent, og ett overskudd av ca. 750 storfe.
Det slaktes i underkant av 17 500 gris som gir en dekningsgrad på 110 prosent, overskudd på ca. 1600 gris.
Det er 83 % dekning på lam og 137 % på sau i uke 38. Overskuddet på sau fryses inn.
Eggsalget er fortsatt godt. Dekningsgraden vil gradvis gå opp når de som er ferdig med midlertidig opphold starter opp igjen utover høsten 2023 og i starten av 2024.
Pris
Avregningsprisen på lam, storfe og kalv reduseres med kr 0,70 pr kg fra mandag 18. september grunnet redusert engrospris. Samtidig reduseres sesongtillegget for lam med kr 0,50 pr kg til kr 1,00.