Etter utbruddet av høypatogen fugleinfluensa i Rogaland, hva nå?

(Oppdatert 21.01.22) Restriksjonssonene rundt de to konsumeggbesetningene som ble rammet av høypatogen fugleinfluensa i november 2021 er oppheva. Denne perioden har vært svært utfordrende for hele fjørfenæringa og faren for høypatogen fugleinfluensa er heller ikke over.

Hønseflokk
  • Smitten i høst kom med høsttrekket.
  • Påvisning i villfugl kom samtidig med utbruddet i den første konsumeggbesetningen.
  • Det er fortsatt mye smitte i omløp i Europa og stadig utbrudd i våre naboland.
  • Villfugl trekker nordover fra kontinentet også i vintermånedene.
  • Det er ikke usannsynlig at vi kan få ny introduksjon av smitte via disse trekkene.

Det er fortsatt restriksjoner på de to rammede besetningene. Mattilsynet opplyser at det fortsatt vil ta flere uker før restriksjonene blir oppheva slik at de kan sette inn dyr igjen. Siden fugleinfluensaen rammet i november har disse produsentene stått i en svært krevende situasjon.

Mattilsynet opprettholder også portforbudet for 15 kommuner i Rogaland.

Veterinærinstituttet kom 7. januar med ny statusrapport og anbefalinger

Vi må framover tenke som om det alltid er smitte blant villfugl

Og med smitte blant villfugl er det alltid risiko for å dra smitte inn i kommersielt fjørfehold. Villfugl kan være friske smittebærere. Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for fugleinfluensa

Korrekt etterlevelse av smitteverntiltak er fortsatt det viktigste tiltaket for å unngå smitte inn i kommersielle flokker. 

Det er viktig at man begrenser antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige.

  • Veterinær og rådgivningsbesøk, både ved produksjonsavvik og helseovervåkingsbesøk
  • KSL-revisjon
  • Reparasjoner av teknisk utstyr som får følge for dyrevelferd og/eller dyrehelse
  • Mattilsynets tilsyn

Unngå direkte og indirekte kontakt med utegående fjørfehold

Ha lav terskel for å kontakte din besetningsveterinær ved økt dødelighet eller andre avvik i produksjonen – husk varslingsplikten!

Smitteverntiltak

Vi ber deg særlig merke deg:

Du er smittevernsjef på egen gård. De daglige rutinene avgjør om du har godt smittevern på gården din. Rutinene må beskrives i en skriftlig smittevernplan, dette er et forskriftskrav. Sørg for at smittevernplanen din er oppdatert i forhold til smittesituasjonen og driftsforholdene dine. Tenk nøye gjennom punktene nedenfor og ta alle som er relevante inn i din smittevernplan. Gå gjennom de beskrevne rutinene med alle som arbeider i dyreholdet ditt.

  • Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger. Sørg for at ville fugler og smågnagere ikke blir tiltrukket av kraftfôr og kadaver / døde fugler i nærheten av fjørfeholdet ditt.
  • Unngå kontakt med ville fugler. Har du likevel vært i kontakt med ville fugler; ta en dusj med hårvask og skift klær før du er i kontakt med egne fjørfe.
  • Pass på at luftinntak og luftutløp i bygningene dine er sikret slik at ville fugler ikke kan komme inn.
  • Mus og rotter kan være smittebærere. Skadedyrbekjempelse er derfor alltid viktig.
  • Dersom du har privat vannkilde, må du gjøre tiltak for å sikre at vannet er rent og uten smittestoffer ved å kontrollere at forbehandling (filter) og desinfeksjon (f.eks. UV) er i orden.
  • Sørg for en velfungerende smittesluse ved inngang til dyrerommet.
  • Alle skal praktisere skoskifte inn til kontordel/pakkerom i tillegg til bruk av sluse inn i dyrerommet
  • Skift av klær og skotøy, håndvask og desinfeksjon hver gang slusa passeres, både inn og ut av dyrerommet.
  • Ha spesielt rettet oppmerksomhet mot tilrettelegging og gjennomføring av gode smitteverntiltak ved plukking av fjørfe til slakt eller avliving samt ved all flytting av livdyr: innsett av daggamle kyllinger/unghøner, flytting fra oppal til rugeegg.
  • Vask og desinfiser rampe/platting ved mottak av daggamle kyllinger/unghøner.
  • Smitteverntiltak ved egghenting:
    • platting utfor kjølerom skal være rein før henting og kjøleromsgolv desinfiseres etter egghenting.
    • Eggbilsjåføren skal ha direkte tilgang til eggkjøle gjennom utvendig dør/port.
  • Legg til rette for at plukkelagene kan sluse seg riktig inn og ut av produksjonen. Dette er et viktig tiltak for å hindre å ta med smitte inn i huset, eller over til andre produksjonsenheter.
    • Utesko tas av rett innenfor døra
    • Skifte av klær og skotøy samt grundig vask og desinfeksjon av hender i smitteslusa
    • Plukkerne skal ikke gå ut gjennom åpne porter
      • NB! Ved avliving av høner ved bruk av container plasseres containeren utenfor huset og plukkerne må gå ut til containeren
      • Rampen som blir brukt til dette skal desinfiseres før oppstart, så sant værforholdene tillater det.
    • Plukkerne skal etter endt plukking sluse seg ut på samme måte som de gikk inn
    • NB! Vask og desinfeksjon av støvler brukt under plukking. Det må legges til rette for dette på en god måte. Støvlene må være rene og desinfisert før plukkerne forlater gården.
    • Dyretransportører eller plukkere skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.
  • Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige.
    • Hold eget eggsalg borte fra pakkerommet, helst i god avstand til hønsehuset.
  • Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og desinfisert før det tas inn.
  • Ved levering av daggamle kyllinger eller unghøner skal transportbil etterleve gode rutiner for vask og desinfeksjon
  • Husk å fortløpende oppdatere helseopplysninger for dyreholdet ditt (daglister/verpelister). Dette kan gi viktig informasjon om eventuell smittsom sykdom.
 

Husk varslingsplikten!

Konsumeggprodusenten som ble rammet var observant og rapporterte straks om økt dødelighet til sin avtaleveterinær. På grunn av dette fikk man på plass gode tiltak og hindret et stort utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i et av Europas tetteste fjørfeområder. 

«Eier eller ansvarlig for dyrehold med fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal straks varsle Mattilsynet dersom ett eller flere av følgende forhold oppstår:

  • Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20 % i mer enn to dager.
  • Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5 % i mer enn to dager.
  • Markert økning i dødelighet eller dødelighet på over 3 % i løpet av en uke.
  • Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om fugleinfluensa.»