Fugleinfluensa: Mattilsynet opphever portforbudet, men det er fortsatt smitte blant villfugl og viktig med fortsatt fokus på smitteverntiltak

(Oppdatert 02.06.21) Vårtrekket er nå over, villfuglene har etablert seg og vil nå være stasjonære til høsttrekket begynner. Det betyr at faren for introduksjon av ny smitte er mindre og Mattilsynet har opphevet portforbudet.

Men det er fortsatt smitte blant villfugl og det er en situasjon vi må regne med å leve med framover. Norge var det siste landet i Europa som fikk påvist fugleinfluensa på villfugl. Nå er Norge det eneste landet i Europa som ikke har hatt utbrudd blant tamfugl. Utbruddet i Nærbø fuglepark i november er i gråsonen mellom villfugl og tamfugl og var et skremmeskudd til oss i fjørfenæringa.

Med smitte blant villfugl er det alltid risiko for å dra smitte inn i kommersielt fjørfehold. Villfugl kan være friske smittebærere. Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for fugleinfluensa

Korrekt etterlevelse av smitteverntiltak er fortsatt det viktigste tiltaket for å unngå smitte inn i kommersielle flokker. Se punkter nedenfor. Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Statusrapport for høypatogen aviær influensa (HPAI) i Norge med anbefalinger per 12.05.2021 

Se: Fugleinfluensa i Norge våren 2021 (vetinst.no) og rapporten.

Her skriver Veterinærinstituttet bl.a:

"Hvor lenge bør portforbudet vedvare?

Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for influensa. Portforbud for fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap er derfor det viktigste virkemidlet vi har for å forhindre at disse blir smittet av fugleinfluensa via ville fugler. Portforbudet er et inngripende virkemiddel, og det er viktig at nytten av dette står i forhold til de dyrevelferdsmessige ulempene det medfører for fugler i fangenskap og fjørfe."

Men Veterinærinstituttet understreker også viktigheten av korrekt og nøye smittevern i alle typer fjørfehold.

Smitteverntiltak

Det er viktig at man fortsatt begrenser antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige.

  • Veterinær og rådgivningsbesøk, både ved produksjonsavvik og helseovervåkingsbesøk
  • KSL-revisjon
  • Reparasjoner av teknisk utstyr som får følge for dyrevelferd og/eller dyrehelse
  • Mattilsynets tilsyn

Unngå direkte og indirekte kontakt med utegående fjørfehold

Ha lav terskel for å kontakte din besetningsveterinær ved økt dødelighet eller andre avvik i produksjonen

Korrekt etterlevelse av smitteverntiltak er fortsatt det viktigste for å unngå smitte til ditt fjørfehold

Vi ber deg særlig merke deg:

  • Du er smittevernsjef på egen gård. De daglige rutinene avgjør om du har godt smittevern på gården din. Rutinene må beskrives i en skriftlig smittevernplan, dette er et forskriftskrav. Sørg for at smittevernplanen din er oppdatert i forhold til smittesituasjonen og driftsforholdene dine. Tenk nøye gjennom punktene nedenfor og ta alle som er relevante inn i din smittevernplan. Gå gjennom de beskrevne rutinene med alle som arbeider i dyreholdet ditt.
  • Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger. Sørg for at ville fugler ikke blir tiltrukket av kraftfôr, eggsøl, og kadaver / døde fugler i nærheten av fjørfeholdet ditt.
  • Unngå kontakt med ville fugler. Har du likevel vært i kontakt med ville fugler; ta en dusj med hårvask og skift klær før du er i kontakt med egne fjørfe.
  • Pass på at luftinntak og luftutløp i bygningene dine er sikret slik at ville fugler ikke kan komme inn.
  • Dersom du har privat vannkilde, må du gjøre tiltak for å sikre at vannet er rent og uten smittestoffer ved å kontrollere at forbehandling (filter) og desinfeksjon (f.eks. UV) er i orden.
  • Sørg for en velfungerende smittesluse ved inngang til dyrerommet.
    • Alle skal praktisere skoskifte inn til kontordel/eggpakkerom i tillegg til bruk av sluse inn i dyrerommet
    • Skift av klær og skotøy, håndvask og desinfeksjon hver gang slusa passeres, både inn og ut av dyrerommet.
  • Ha spesielt rettet oppmerksomhet mot tilrettelegging og gjennomføring av gode smitteverntiltak ved plukking av fjørfe til slakt eller avliving samt ved all flytting av livdyr: innsett av daggamle kyllinger, flytting fra oppal til rugeegg og innsett av unghøner i eggproduksjon.
  • Legg til rette for at plukkelagene kan sluse seg riktig inn og ut av produksjonen. Dette er et viktig tiltak for å hindre å ta med smitte inn i huset, eller over til andre produksjonsenheter.
    • Utesko tas av rett innenfor døra
    • Skifte av klær og skotøy samt grundig vask og desinfeksjon av hender i smitteslusa
    • Plukkerne skal ikke gå ut gjennom åpne porter
      • NB! Ved avliving av høner ved bruk av container plasseres containeren utenfor huset og plukkerne må gå ut til containeren
      • Rampen som blir brukt til dette skal desinfiseres før oppstart, så sant værforholdene tillater det.
    • Plukkerne skal etter endt plukking sluse seg ut på samme måte som de gikk inn
    • NB! Vask og desinfeksjon av støvler brukt under plukking. Det må legges til rette for dette på en god måte. Støvlene må være rene og desinfisert før plukkerne forlater gården.
    • Dyretransportører eller plukkere skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.
  • Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige.
  • Salg av egg skal ikke foregå verken fra pakkerom eller kjølerom, og heller ikke i umiddelbar nærhet til hønsehuset.
  • Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og desinfisert før det tas inn.
  • Levering av egg
    • Eggrom: Unngå kryssende trafikk mellom ren og uren sone så langt det er mulig.
    • Det skal være egen dør for eggleveranser. Eggbilsjåføren skal ha direkte tilgang til eggkjøla utenfra.
    • Rampe for egghenting skal holdes ren
    • Desinfeksjon av kjøleromsgulv etter egghenting.
  • Ved levering av daggamle kyllinger eller unghøner skal transportbil etterleve gode rutiner for vask og desinfeksjon
  • Husk å fortløpende oppdatere helseopplysninger for dyreholdet ditt (daglister/verpelister). Dette kan gi viktig informasjon om eventuell smittsom sykdom.

Status i Norge

Totalt er det påvist 39 tilfeller av HPAI (høypatogen fugleinfluensa) i Norge. Påvisningene er fra fylkene Rogaland (17), Vestland (12), Viken (5), Agder (2), Oslo (1), Vestfold og Telemark (1) og Innlandet (1). Alle påvisningene av HPAI i Norge er av subtype H5N8. I tillegg til de påviste tilfellene av HPAI H5N8 er det påvist H5N8 hos ytterligere 20 villfugler i de samme områdene som det er påvist HPAI, men det har ikke lyktes å sekvensere kløyvingssetet for å bestemme patogenitet for disse. Disse forblir uavklart og får derfor status Mistanke. Den nyeste påvisningen av HPAI i Norge er gjort fra en hettemåke som det ble tatt prøve fra i Moss 14.4.2021. HPAI er per 11.5.2021 påvist hos følgende villfugl i Norge: knoppsvane, sangsvane, brunnakke, kortnebbgås, hvitkinngås, svartbak, gråmåke, fiskemåke, kanadagås, grågås og hettemåke.

Se her for å lese info fra Mattilsynet - Utbrudd av fugleinfluensa 2020 – 2021

Nortura Medlemssenter: 
Postboks 70, 2360 Rudshøgda
Telefon: 95 51 84 00 (ikke sms)   Faks: 73 56 49 01
Kontakt oss
Personvern
Webredaktør: Svein Bjarne Sommernes