Søk:

Verktøylinje

Grisekafé på Skjeestua i Stokke

(12.10.17) Totalt 40 personer møtte på årets andre grisekafé på Skjeestua i Stokke 9. oktober.

Lydhørt publikum

Av: Tone Sæter, varestrømsrådgiver og sekretær

Tema for kvelden var – adferd og velferd. Nyhetsoppslag og fokus i samfunnet forøvrig gjør at vi bør være litt våkne.

Først ut i kveld var Mattilsynet Vestfold representert ved veterinærene Iselin Jahre Hegna og Anne Dorthe Wold. Konklusjonen etter tilsyn av svinebesetninger i Vestfold er at dyrevelferden er svært godt ivaretatt. De vanligste avvikene var mangelfull service av brannvarslingsanlegg og kontroll av det elektriske anlegget. Våt talle, utydelig skille rein/urein sone, dårlig lys og mangler v/vanntilførsel er andre eksempler på forbedringsområder. Folk har sykebinger, men oppfølgingen kan være noe mangelfull: Ta en beslutning. Hvis grisen ikke har utsikter til bedring – få den avlivet. Rotemateriale er også viktig – flis kan regnes med her.

Med tanke på MRSA er det et nytt regelverk på gang, som kommer ut på høring i oktober. Her kan det komme krav til beskyttelsesutstyr mv. Ikke uventet var det en del synspunkter fra publikum på dette. Hvor lenge er man trygg etter å ha testet seg? Svar: Det er vanskelig å si. En må ta en vurdering av situasjonen – har du vært ute og reist? Test deg.

Iselin og Anne tok også grundig for seg transportskikkethet. Når kan dyr transporteres? De viste en rekke eksempler, både med bilder og film, og delte ut en norsk veileder om emnet. Det var bred enighet om at ansvaret hovedsakelig ligger hos dyreeieren – han/hun kjenner dyra best. Tvilstilfeller må vises frem FØR lasting. Husk å si fra om spesielle forhold allerede ved innmelding – det kan tilrettelegges med egen binge o.l. Reaksjoner for brudd på reglene er i all hovedsak kommunikasjon med dem det gjelder, men ved for eksempel gjentagelser og grove brudd kommer tøffere reaksjoner på tale – som for eksempel gebyr.

Er du i tvil om et dyr kan sendes, ta kontakt via veterinærtelefonen på slakteriet.

Etter pølse-pausen kom professor og adferdsbiolog Andrew Janczak fra NMBU på banen med temaet "Forskning på halebiting, utvikling av halebiting, årsaker og tiltak".

Noen spørsmål vi gjerne skulle hatt svar på er: Hva karakteriserer biteren? Hva karakteriserer den som blir bitt? Og hvordan kan sykdom påvirke disse forhold?

Det foregår et europeisk nettverksprosjekt som koordinerer tiltak mot skadelig adferd – forskerutveksling mm., som har følgende arbeidsområder:

  1. Avl og genetikk
  2. Miljø
  3. Helse

Les mer på farewelldock.eu. Halebiting er en stor utfordring - også i EU.

Tilbake til selve bitingen:

I følge Andrew er det er tre typer av halebiting:

  1. "To-trinn": Småtygging – > blodsmak
  2. Plutselig, kraftig: Konkurranserelatert (små puslete hunndyr – biter for å slippe til i matfatet selv).
  3. Fanatisk: Oppsøker andre for å bite. Minner om tvangslidelse.

Biter mange pr. minutt. Stress – gener – mangler i fôret?

Noen tidlige indikatorer på halebitingsutbrudd:

Flere uker før utbrudd;

  • Redusert antall besøk ved fôringsapparater

Dager til uker før utbrudd

  • Aktivitetsøkning og rastløshet

Dager før utbrudd:

  • Halebiting
  • Rask logring
  • Grisen trekker halen nedover

Faktorer som bidrar til halebiting:

  • 24 % - Miljø (Temp, fuktighet, gasser, støv, varme, skitt…)
  • 20 % - Berikelse (erfaring med halm, tilgang på halm, lekegjenstander, kvalitet på disse)
  • 16 % - Fôr og vann (pålitelig fôringssystem, vanntilgjengelighet og trykk, fôrplasser og antall fôringer pr dag, fôringssystem (våt verre enn tørr).
  • 10 % - Helsehistorikk; Nåværende og historisk
  • 8 % - Tetthet og design. Spesielt smågrisprodusenter v/større kull
  • 8 % - Halebitingshistorikk
  • 5 % - blanding av ukjente dyr

Bruk av miljøberikelse:

  • Gris i et stimulusfattig miljø vil rette oppmerksomheten mot hverandre. Gris på rent betonggulv er som å sitte på glattcelle.
  • God miljøberikelse bør kunne endres av grisen, variere over tid – og inneholde spiselige deler.
  • Gode eksempler; HØY, HALM, SILO, FERSKE TREPINNER OG TORV
  • Dårlige eksempler; Baller, harde treslag, kjettinger, plast og gummileker.

Hva den finske undersøkelsen viste (Maria Stenklev/Nortura):

  • Grisen trenger ting den kan ødelegge
  • Det holder ikke med kjetting/plast/baller
  • Halm og naturtau er bra
  • Opphengte trepinner vinner i forhold til plastrør og kjettinger
  • Pinnene tilfredsstiller sannsynligvis også behovet for å gjemme seg/sove under noe
  • Mindre øre- og halebiting. NB ingen økt positiv effekt ved å ha kjetting/plast i tillegg

Annet:

  • Ved mangel på plass; Taperen ligger på rista/i trekken/i møkka/i direkte solstek.
  • En slik gris er "kronisk sur". Da er det ikke rart at den glefser tak i nærmeste hale.
  • Dessuten: Det holder ikke å begynne å gi høy dersom nordavinden uler igjennom bingene!

Akutte tiltak;

  • Få ut biteren
  • Behandle de som trenger det
  • Bruk mere halm/høy/aviser
  • Hiv inn grovsalt/heng opp hampetau dyppet i saltvann i bingen

OBS – sikre vanntilgangen først!

Etterpå takket Hans Harald for et meget interessant og informativt foredrag – dette er et emne som alle har et forhold til. Som Andrew også sa; det finnes studier på området (Taylor) som viser at bare en økt interesse for problemet – kan få frekvensen av halebiting til å gå ned!

Her er det håp, med andre ord.

Til sist hadde styremedlem i Norsvin Beate M. Didriksen et par ord å si: Fokus på dyrevelferd er økende over hele Europa, og derigjennom ligger det et press på å få slutt på halekuperingen. Et par år inn i tid vil halekuperingen være forbudt i EU.

Duroc-nytt; Fra 1. september har alle kunnet kjøpe sæddoser med Duroc. Den eies nå i fellesskap av Nortura/KLF/Norsvin Topig – sistnevnte sender nå den norske Durocen ut på verdensmarkedet. Hampshire – bruken vil gå ned ettersom som Durocen øker.

Før han ønsket vel hjem, takket Hans Harald Nortura for sponsing av Gildewiener til pølsepausen, og informerte om at det tradisjonelle julemøtet på Karlsvik gård går ut pga jubileumsfesten den 3. november. Som plaster på såret planlegges en julelunsj på Skjeestua i stedet. Informasjon om dette kommer etter hvert!

Iselin Jahre Hegna og Anne Dorthe Wold får takk av Hans Harald
Iselin Jahre Hegna og Anne Dorthe Wold får takk av Hans Harald