Ringorm påvist i Rogaland og Oppland (arkivsak)

(Sist oppdatert 03.12.19) Det er tidligere i høst påvist ringorm i Rogaland, og nå også i Oppland ifølge Mattilsynet. Vi minner om viktigheten av å hindre smittespredning gjennom å unngå unødvendig kontakt med andre besetninger, bruk av smittesluse, beskyttelsesklær og desinfeksjon.

Av: Bengt Egil Elve, tilførselsleder storfe i Vest og Odd Finnesand, livdyrsjef

Mattilsynet har nå påvist B-sjukdommen ringorm i flere storfebesetninger. Siden august er det påvist kliniske symptomer på ringorm i 13 besetninger, skriver Mattilsynet på sine sider 2. desember.

Ringorm har nesten vært utryddet i over 20 år, men de senere år har utbrudd kommet i enkelte områder i landet. 

Hva er ringorm?

Ring orm er en soppinfeksjon i huden. En typisk infeksjon starter i en liten flekk og sprer seg utover. Det blir ofte dannet skorpe i ytterkanten av spredningen og huden i midten blir helet. Derfor kan det se ut som det er en orm som ligger i en runding under huden.

Ringorm gir kløe, mistrivsel og redusert dyrevelferd og tilvekst.

Ringorm kan smitte husdyr, kjæledyr og mennesker. Ringorm kan også smitte mellom ulike dyrearter, også til folk. Det er ulike typer ringorm som trives best på ulike vertsdyr. Derfor blir det sjelden stor videre smittespredning når den er på "feil" vertsdyr.

Det må tas ut en prøve som analyseres for å bekrefte eller avkrefte ringorm.

Smittespredning

Smitten spres med soppsporer fra hår, skorper og sår. De spres direkte ved kontakt mellom dyr eller at personer overfører smitten fra dyr til dyr.

Ringorm smitter også indirekte via innredning, børster, halsbånd, grimer, transportkasser, klauvbokser og alt annet utstyr som brukes på forskjellige dyr eller i flere besetninger.

Sporene kan overleve flere år i fjøset og smitte på ny. Derfor er renhold og nedvasking er viktig.

Tiden fra smitte til dyret viser tegn på ringorm er normalt 2 til 3 uker, men kan være opptil 6 uker. Siden smitte kan overleve i flere år, så kan smittespredning skje senere ved at dyrene kommer i kontakt med utstyr eller deler i fjøset som ikke er rengjort.

Begrense smittefare

Den viktigste smittebeskyttelsen er å begrense kontakt med dyr fra andre besetninger. Dette gjelder kontakt som livdyrhandel og fellesbeiter. Pass på at utsyr som brukes i forskjellige besetninger er rengjort og desinfisert. Dette gjelder for eksempel transportkasser, klauvbokser og lignende.

Vær nøye med helseattest ved eventuell livdyrhandel.

Bruk smittesluse og ha egne støvler og kjeldresser til besøkende i besetningen. Det gjelder både inseminør, dyrlege, naboer og andre besøkende. Ikke gå i andre besetninger eller andre plasser det kan være smittefare med de klærne som dere selv bruker i fjøset.

Ha gode forhold for utlasting av slaktedyr, slik at det ikke er smittefare via slaktebilen. Det bør ikke være nødvendig at sjåføren skal gå inn i fjøset.

En transportkasse kan godt brukes som "smittesluse" ved levering av slakt.

Bruk mye tid og observer dyra nøye. Små sår og hårløse felt kan også være ringorm. Se spesielt nøye etter på hodet, rundt øynene og halsen.

Tiltak dersom ringorm allerede er i besetningen

Restriksjoner, sanering og behandling må følges slik som det blir gitt av Mattilsynet og dyrlegen.

Lav dyretetthet, god ventilasjon, robuste dyr med god motstandskraft bergenser sykdomsutbrudd.

Godt renhold både av fjøset og av alt utstyr som brukes med dyra begrense smittepresset. Det gir lavere risiko for at friske dyr blir smittet.

Dyr som har hatt utbrudd bygger opp immunitet mot den ringormetypen de har hatt.

Hvis salg av livdyr utgjør en stor del av inntektene

Dersom det er ringorm utbrudd i nabolaget er det viktig å være nøye med smittebeskyttelse. Dersom ringorm blir påvist, blir besetningen båndlagt for livdyrsalg i lang tid.

Ta gjerne kontakt med veterinæren i besetningen, og vurder tiltak. Det kan kanskje svare seg å begynne å vaksinere mot ringorm til faren er over.

Ringorm er en B-sykdom

Det vil si at det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke om sykdom. Alvorlige og meldepliktige sykdommer grupperes inn i A-B-C.

  • A: sykdommer er veldig alvorlige og medfører store tiltak, som for eksempel munn og klauvsjuke, miltbrann, svinepest. A-sykdommer skal bekjempes, og ikke skal ikke forekomme.
  • B: sykdommer kan være salmonellainfeksjoner, ringorm, BSE, BVD, skrape sjuke. B-sykdommer skal bekjempes, men noen kan være vanskelige å utrydde helt.
  • C: sykdommer kan for eksempel være smittsom diare, listeriose, svine dysenteri. Ved C –sykdommer skal ikke syke dyr komme i kontakt med friske dyr fra andre besetninger.

De mer «vanlige» produksjons sykdommene klassifiseres som D-sykdommer.

Se også: