Brigt bygger for neste generasjon 

ROS: Brigt Slettebø kan skilte med gode ROS-resultater over lang tid. I fjor klokket han inn med 99,25 prosent Gourmetlam, som er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Nortura på landsbasis.

Av: Liv Jorunn Denstadli Sagmo, innholdsprodusent og kommunikasjonsrådgiver 

Betongbilene går i skytteltrafikk rett utenfor kjøkkenvinduet til Brigt Slettebø. En kollega i nabolaget bygger nytt melkefjøs og i dag støpes sålen. Et nytt kyllinghuset har reist seg den siste tida, og enda et er under bygging. I grenda kjøper ungdommer nabogårder på det åpne markedet.  

– Det er stort pågangsmot hos mange og det smitter. Folk kjøper, leier kvoter, bygger opp og jobber på, sier Brigt Slettebø.  

Optimismen tilskriver han blant annet politisk vilje til å satse på landbruket i kommunen. Og forteller om et aktivt landbrukskontor som blant annet har arrangert «melkesafari», for å se på ulike alternativer til løsdriftsfjøs, inn mot løsdriftskravet i -34.  

– De er flinke til å heie. Når det er fjøsåpninger stiller man gjerne med ordfører, kaker og blomster. Det motiverer folk til å satse, sier Brigt.  

På Slettebø 

Vi er på besøk til Brigt Slettebø i Bjerkreim, i et område som kalles Heia på folkemunne. Her driver han og kona Bente Gro Milwertz Slettebø, med melkeproduksjon på 280 tonn og har cirka 100 vinterfôra sau på NKS (Norsk kvit sau). 

Gården er én av fire nabogårder som heter det samme, nemlig Slettebø, og ligger tett inntil Heiaveien. Bolighuset, driftsbygninger og mye av dyrkajorda ligger på nedsiden, mens sauebeite ligger på oversiden.  

Når sau og lam skal ut på beite, må de i dag krysse bilveien. Det kan være et lite mareritt, ifølge bonden selv. Men snart er denne utfordringen historie. Til høsten starter 57-åringen å bygge nytt moderne sauefjøs til 150 vinterfôra sau. For å forberede til neste generasjons gårdbruker på Slettebø. 

– Jeg liker egentlig ikke å bygge på begge sider av veien. Alt skulle egentlig ha ligget her. Men det er på oversida at beitet ligger, og håpet er at dyra kan gå litt inn og ut selv, lufte seg og redusere smittepresset i fjøset, sier Brigt.  

Lammingshjelp fra «hus-veterinær» 

Det er egentlig for de gode resultatene på sauen at vi blir med småferådgiver Stian Espedal på besøk til Brigt, denne nest siste dagen i april. Men med et helt liv i landbruket, finnes det nok av avsporinger som er vel så interessant. Vi starter med lamminga. Ei ekstraordinær tidlig lamming fordi den skulle lande i påska, slik at flere kunne bidra i arbeidet. 

– Jeg har en sønn som studerer til veterinær på NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) på Ås. Han og to medstudenter hadde lyst til å være med i lamminga, for å få relevant praksis, forteller Brigt. 

Slik ble det fullt hus på Slettebø og Brigt hadde mye god hjelp i ungdommene. 

– Jeg er veldig imponert av disse studentene. De var så interesserte og flinke til å spørre og lære.  

Da de fant et dødt Blæsetlam i fjøset den ene morgenen, var det bondens tur til å lære. Studentene ville obdusere for å finne årsaken, og snittet det opp.  

– Jeg mistenkte egentlig e. coli infeksjon, fordi jeg hadde ikke vært så nøye med å få i lammet råmelk. Men da de åpnet det, hadde det melk i magen, og mye blod i buken. Så det hadde nok blitt tråkket på og fått indre blødninger, sier Brigt.  

Bedre dyrelogistikk 

Brigt Slettebø har drevet gården siden 2001. Den er slått sammen med nabogården, der kona Bente Gro er oppvokst, og teller omtrent 1000 dekar, hvis man også teller med sauebeite. 

Da paret tok over, var det nylig rigget for det nye millenniet med løsdriftsfjøs og en 2x2 tandemstall. Et ti-år senere var det behov for fornying og fjøset ble bygget på, og melkestallen fornyet.  

Nå er det igjen tid for oppgradering. Det gamle sauefjøset skal bygges om for å gi mer og bedre plass til kalvene, og gjøre lammingslogistikken enda enklere.  

BYGG: Til høsten starter arbeidet med et nytt fjøs på gården. Dette skal reise seg på oversiden av veien, og gi en langt bedre dyreflyt under lamminga.

– I dag flytter vi halvparten av sauene opp på låven under lamminga. Men logistikkmessig er det ikke bygget for dagens drift og dyreflyt. Nå driver jeg og bærer på lam hele våren, sier Brigt.  

På tegneblokka har han nå et sauefjøs fra Felleskjøpet, med to fôrbrett, drivganger på midten, og hjemmelagede fronter. Med plass til å øke opp besetningen fra 100 til 150 vinterfôra sau.  

– Vi kom greit til det, da vi tok over gården. Slik skal det også være for neste generasjon, sier Brigt. 

Alltid på ROS-toppen 

Det skal godt gjøres å levere lam av like god kvalitet som de gjør på Slettebø. Av totalt 133 slaktede lam klokket de inn 11,10 i kvalitetspoeng og 99,25 prosent Gourmetlam. Gjennomsnittlig slaktevekt på 23,43 kilo og gjennomsnittbetalinga var på 1646,88 kroner per lam.  

Rådgiver Stian Espedal forteller at Brigt er å finne på ROS-toppen hvert år. Det som kjennetegner leveransene er at lammene klasser godt, og at det er lite trekk for fett.  

– I fjor var drøyt 57 prosent over klasse U- og drøyt 42 prosent var i klasse R+ og R, forteller Espedal.  

Selv tror bonden at lite fett-trekk skyldes en NKS-sau som er avlet for kjøttfylde, gode hjemmebeiter og god kontroll på plukkslakt. Brigt er med i sauekontrollen og veier både fødselsvekt, vårvekt og høstvekt.  

– Jeg plukkslakter konsekvent, og sikter meg inn på ei slaktevekt på cirka 21 kilo. Da skal værlammene veien cirka 50 kilo og sauelammene veie 45 kilo i vekta, forteller Brigt.  

Han sender de første dyra til slakt allerede rundt 20. august, og deretter cirka annenhver uke til det er tomt. 

PLUKK: Brigt er nøye med å plukkslakte lammene på høsten, og sikter seg inn på cirka 21 kilo slaktevekt. Da skal levendevekt på værlam være cirka 50 kilo og søyelam veie cirka 45 kilo.

Gjødslet beite og gjødselkanon 

Det er mange av sauekollegaene i Rogaland som sender dyra på fjellbeite i Sirdal og Setesdal. Dit kommer ikke sauene til Brigt. De beiter hjemme på Slettebø. Da går de på jord som er så bratt og har så mye stein at den ikke kan drives maskinelt, som ikke kan pusses eller slås, og som han ikke får fornyet gressmarken på.  

– Vi kaller det gjødslet beite. Jeg har bygget meg veier så jeg kan komme opp med gjødselsvogn og gjødselkanon, og en kunstgjødselspreder, forteller Brigt.  

Disse veiene må være tørre nok, for at de ikke skal bli sundkjørt av traktor og ei vogn som rommer 6 kubikk husdyrgjødsel. Det er heller ikke helt ufarlig å kjøre oppover beiteveiene. Ei heller helt ukomplisert.  

– Du kan ikke kjøre med kanon hvis det er for mye vind. For plutselig kommer det et vindkast som sender all husdyrgjødsla over traktoren, forteller Brigt.  

– Så det blir litt klatting her og litt der, alt ettersom hvordan vinden står, legger han til.  

Brigt tar sikte på å være ferdig med gjødsling i mars, i god tid før lamming. Han beregner omtrent to tonn husdyrgjødsel per mål, og da trenger han ikke gjødsle mer før ut i juni. Med kunstgjødsel beregner han fem kilo nitrogen per mål, to til tre ganger i løpet av sommeren.  

Når det kommer til ugrasbekjempelse på beitet, gjør han dette manuelt. Det er tistel som er den store utfordringen på Slettebø og etter hvert også lyssiv, som fortrenger alt av naturlig vegetasjon.  

– Når jeg går tilsyn om sauene har jeg alltid med meg ei hakke i hånda. Da luker jeg manuelt. Jeg kan også ha med meg ei ugrassprøyte på ryggen og sprøyte punktvis. Men det er ganske tungt, forteller Brigt.  

Parasitter og sambeiting 

En av årsakene til at sauene går hjemme, er at Brigt har tilstrekkelig med gjødslet beite på eiendommen. I tillegg har han en stor arbeidstopp om høsten, når alle kyrne har kalvet, noe som ville gjort det vanskelig å være borte i to uker på sauesanking. 

– Det er enklere for meg å følge opp sauene, og slakte til rett tid når de er her hjemme, sier Brigt. 

Kyrne avsines i uke 20 og leverer ikke melk i to og en halv måned. På sommeren går de på samme beite som sauene, som også gir fordeler med tanke på snyltere og parasitter. For parasitter er en større utfordring når sauene går på samme sted. 

– Storfe støvsuger beite for snyltere, og dør i kuvomma, forteller rådgiver Stian som anbefaler sambeiting mellom ku og småfe.  

Men det fritar ikke Brigt fra å behandle dyrene. For noen parasitter blir det. Tidligere om årene har det vært vanlig å behandle alle dyr før beiteslipp. Denne sesongen har Brigt forsøkt et nytt antiparasittmiddel (Ridamec), som gis på høsten etter innsett.   

– Dette middelet skal egentlig ta alt av parasitter, også de som ligger i dvale, slik at du ikke trenger å behandle på våren. Nå er jeg veldig spent på hvordan det går, sier Brigt.  

Men en liten anelse har han. Dyra har vært enklere å holde i godt hold denne vinteren, som er en god indikasjon på at næringa i fôret ikke går til noe annet enn sauen selv. Likevel anbefaler rådgiver Stian å ta en avføringsprøve og levere til Veterinærinstituttet, for å sjekke om dyra har snyltere i systemet.  

– Du ser det på sauen hvis den har problemer. Det første tegnet er diaré og dårlig tilvekst. Hvis sauen blir blek kan det tyde på blodtap fra parasitter, for eksempel Haemoncus, forteller Stian.  

SNYLTERE: Både Brigt og rådgiver Stian Espedal er spente på situasjonen rundt snyltere, etter at Brigt har behandlet etter innsett med en ny type antiparasittmiddel (Ridamec). De blir enige om å ta avføringsprøver på søyene utover i sesongen og sende de inn til Veterinærinstituttet.

Grovfôr og kraftfôr 

Brigt bruker samme grovfôr på sauene, som han gjør på kua. En standard silofôrblanding med timotei og engsvingel. Han tar ikke grovfôrprøver, men: 

– Jeg har fått høre at jeg burde det, men har en god målestokk på kua. Jeg følger med på Urea i melka, for å se at jeg har god balanse mellom protein og energi, sier Brigt.  

Til slåttonna høster han og fyller tårnsiloene selv. I tillegg leier han inn en entreprenør som presser omtrent 200 rundballer. Fra jorda får han normalt to-tre slåtter, uten å kjøre sund jorda på våte høster.  

Brigt er nøye med å ha god struktur og fiber i grovfôret til sauene, gjennom hele innefôringsperioden.  

Når det kommer til kraftfôr, får de litt gjennom hele vinteren. Spesielt ett-åringene får litt ekstra før paring, slik at de skal komme i godt hold og ha større sjanse for å bli drektig. Etter fostertelling i januar-februar, sortes mordyr inn etter antall foster, og fôres deretter. For eksempel får søyer med trillinger én kilo kraftfôr i døgnet inn mot lamming, for å sikre at mor og lam får en god start.  

– Søyer som er i godt hold, produserer mer melk enn ei som er tynn, sier Brigt.  

Kaoskontroll på første beitedag 

Mens betongbilene fortsatt suser forbi gården, tar Brigt og rådgiver Stian en tur ut og rusler opp på beite. De første dyra er sluppet ut dagen før, og det råder en viss spent stemning ute. Et lam har forvillet seg utenfor gjerdene og roper sårt etter mor. På en anna kant har ei søye satt fast hodet i et gjerde.  

Brigt bruker et par forsøk på å fange inn lammet, og Stian klatrer opp og befrir søya med enkle grep.  

– Dette er grunnen til at vi skal se om dem, sier Stian og hopper ned fra en stor stein. 

Karene småprater seg imellom og starter å lete etter mora til det bortkomne lammet.  

Brigt forteller at lammene er smurt med tjære i nakken, for å unngå angrep fra rev.  

– Jeg har ikke hatt mye problemer med reven, men vi mistet en del for noen år siden, forteller Brigt.  

– Ja, flere bønder har vært «på meg» for å vite hva dette gjør med ulla hvis man bruker tjære. Så jeg snakket med ullstasjonen på Forus, og det skal ikke være noe problem, sier Stian.  

Tilbake på låven, som Brigt bruker som tilleggsareal i lamminga, er det også litt utfordringer. Ei søye har havnet på ryggen, og som sauer flest klarer den ikke å snu seg selv.  

– De finner stadig nye måter å daue på, humrer Brigt.  

Nøktern investering 

Om ikke lenge er behovet for tilleggsareal på låven historie, når det nye fjøset skal bygges. Dette skal stå klart i god tid innen lamminga 2027 og har en estimert kostnadsramme på 4 millioner kroner, pluss en hel del egeninnsats.  

For bonden på Slettebø har det vært viktig å være nøktern og ta investeringer over tid.  

– Hvis du for eksempel bygger for 15 millioner skal du jobbe ganske hardt for at det skal lønne seg, sier Brigt og legger til:  

– Jeg kan innrømme at jeg er litt kjip, men litt nøkternhet har aldri vært dumt. Som bonde har jeg lært å skille mellom det som man MÅ ha, og det som er KJEKT å ha. Det viktigste er uansett å ta godt vare på det du allerede har. Tar man godt vare på utstyret, så ligger mye av overskuddet i drifta der, avslutter han. 

GIV: Optimismen rundt landbruket er stor i Bjerkreim. Ungdommene kjøper opp og bygger nytt. Brigt mener at dette delvis kan tilskrives politisk vilje i kommunen.