Presentasjon av foredragsholdere på LAM 2023

Landbruksdirektør Tore Bjørkli har oppdraget med å ynskje velkomen til Trøndelag og opne LAM 2023!

Tore Bjørkli

Tore har vært landbruksdirektør i gamle Sør-Trøndelag i 20 år og de siste 5 årene landbruksdirektør for hele Trøndelag. Han er i tillegg kornbonde på gården Haug i Verdal.

Tore har alltid likt å grave i jorda. Det var derfor naturlig å ta utdanning i den retning. Etter endt utdannelse ved NMBU begynte han sin yrkeskarriere på landbrukskontoret i Meldal. Etter å ha overbevist sin kommende hustru fra Valdres at det var sommer også i Trøndelag, bosette de seg begge i Trondheim. Tore kom, etter en mellomstasjon i Malvik, til Fylkeslandbrukskontoret – som senere ble Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren. Der gikk han gradene til han til slutt ble leder for hele gjengen.

Som landbruksdirektør har Tore hele tiden vært opptatt av arealforvaltning, spesielt av utmarka. Det er der potensialet for økt landbruksproduksjon i landet ligger. Tore har bidratt til at de store sauekommunene i Trøndelag har fått utarbeidet beitekart for derigjennom å synliggjøre verdien av utmarka i arealforvaltninga. Tore har også vært med og ivaretatt jordbruksinteressene opp mot en økende rovdyrbestand. Han beskriver den oppgaven «som å gjøre det umulige mulig».

Morten Munkeby

Morten Munkeby er sauebonde på Holme gård i Levanger. Gift med Trine og har 5 gutter.

Morten startet med sau i 1982, da med spæl. Hadde et opphold i saueholdet fra 1988-1999, da det var vanskelig å få med seg sauene både i militæret og på NLH som det da het.  Startet med NKS da han kjøpte gården hans far kom fra i 1999. Har siden da vært med i værring, driver aktivt med gjeterhunder, og har tidligere kombinert gårdsdrifta blant annet med å være lektor på Mære landbruksskole. Driver i dag litt med Inn På Tunet, og er godkjent lærebedrift innen dyrefaget. Har i dag 220 vfs, mest NKS, noen Grå Trønder, Gammelnorsk sau, Texel og Suffolk.

I foredraget på LAM2023 vil han snakke litt om å utnytte de ressursene DU rår over. Han vil sikkert komme innom tema indekser, og ikke minst vil han se litt på hva valg av vær kan ha å si for økonomien i saueholdet. Ikke sikkert det gamle ordtaket om at væren er halve besetningen er helt utdatert. 

Martin Opheim Gløersen

Martin er avlsrådgiver i Norsk Sau og Geit.

Han har en mastergrad i husdyrvitenskap fra NMBU, noe som sammen med hans livslange interesse for sau gir en god bakgrunn for å jobbe med utviklingen av avlsarbeidet på sau i Norge. Han synes det er svært spennende å få jobbe i det gode fagmiljøet NSG har bygd opp på avlssida, hvor man hele tiden jobber med å utvikle avlen i takt med ny kunnskap og teknologi. I det daglige jobber han mye med oppfølging av væreringene og semin.

Martin har hatt en stor interesse for sau og saueavl så lenge han kan huske. Han har vært avløser på flere gårder i lamming og sanking, ved siden av studiene jobbet han som saueklipper og nå bruker han mye tid på sauedrifta som moren hans har på Voss. På fritiden driver han med travhest og hund, så stort sett all tid brukes på dyr.

Åshild Øritsland Våge

Åshild Øritsland Våge er dyrlege og sauebonde i Sveio smalesamdrift. Ho har jobba i Helsetjenesten for Sau, Animalia og som produksjonsdyrveterinær i dagpraksis og vakt i Karmsund veterinærdistrikt.

Nå driv ho fulltid som sauebonde, og er for tiden 1. vara i NSG-sentralstyret. 

Om sitt forhold til sau seier Åshild følgande: Eg er svært interessert i dei aller fleste fagområde og aspekt ved sau. Variasjonen i årstidene, den naudsynte matproduksjon og berekraftig bruk av ressursar gjer livet som sauebonde svært meiningsfylt. Eg er interessert i avl, fôring og gjetarhund. Etter eitt år i NSG er og politikken rundt sauenæringa blitt svært interessant, og det gjev meg og moglegheit til å jobbe med alle desse fine folka i næringa vår.

Likevel er det kvardagsforståelsen av dyra og dyrehelse som er mitt yndlingstema. Yrkeslivet mitt har gitt meg ei innsikt i dyrehelse frå tre svært ulike perspektiv: frå den teoretiske og forskingsbaserte kunnskapen i Helsetjenesten for Sau, innsikta i korleis dyrehelse er i ulike buskaper og korleis drifta påverkar som praktiserande dyrlege, til den utfordrande praktiske utøvinga som sauebonde. 

Siv Svendsen og Torhild F. Sisjord

Siv Svendsen er spesialveterinær i Helsetjenesten for sau.

Hun har lang erfaring i veterinæryrket og har jobbet i stordyrpraksis i Grane og Hattfjelldal veterinærdistrikt, som fagrådgiver i Nortura samt i Mattilsynet. Hun brenner for formidling av temaer innen dyrevelferd og dyrehelse hos sau.

Torhild F. Sisjord er småferådgjevar i Vestfold og Telemark.

Torhild sitt ynskje er at sauehaldaren finn glede i arbeidet med sau og nytte dei mogelegheitene og dei verktøya som finns, for å lykkast.

Ho starta som rådgjevar i Nortura i 2008 og stort sett hatt sitt virke ut mot bonden. Ho har vore avløysar, dagleg leiar av avløysarlag og jobba på rekneskapskontor med landbruksrekneskap.  Torhild bur på gard i Hjartdal i Telemark. Garden driv ho saman med mannen sin der dei har ca 80 vfs. Dei er også med i  Midt-Telemark væring. Ringen har avdeling for både NKS og spæl.

Foredraget «Dyrevelferdsprogrammet for sau og hvordan utnytte det til bedre drift?» tar for seg kva for element som blir ein del av Dyrevelferdsprogrammet for sau.  Det blir ein gjennomgang av korleis me kan bruke dette programmet til å få ei betre drift på eigen gard.

Foto av Torhild: Jostein Hellevik

Rune Lostuen

Rune Lostuen er Produktsjef drøvtygger i Felleskjøpet Agri  og bosatt på Vinstra i Gudbrandsdalen. Gift med Liv og har 3 barn.

Rune har arbeidet i landbruket i mer en 25 år, for det meste med drøvtyggere, og er levende opptatt av norsk Landbruk generelt og norske drøvtyggere spesielt. Aktivt husdyrhold er avgjørende for å opprettholde kulturlandskapet, avsetning av norske fôrråvarer og gi norske forbrukere ren og trygg mat på bordet, hver eneste dag. Priser på energi og råvarer har hatt en galopperende utvikling siste året.

Hvorfor er det slik, hva kan vi forvente i tida framover?

Hvilke grep kan en som saueprodusent gjøre for å få mest mulig ut av innsatsfaktorene en benytter i drifta?

Oddbjørn Kval-Engstad

Oddbjørn Kval-Engstad er en godt erfaren grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.

Han har jobba med grovfôr, husdyrgjødsel og grovfôrøkonomi i NLR siden 1987.

Rådgivererfaring fra Hedmarken og Sør-Østerdal, Romsdal og Nordmøre, og nå Gudbrandsdalen.

Aslak Botten

Aslak Botten er halling og erfaren grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.

Aslak er sterkt engasjert i bondens økonomi og har jobba mye med mekaniseringslinjer i grovfôrproduksjonen med fokus på skjæringspunktet mellom agronomi og  økonomi.

Han er også genuint interessert i, og opptatt av,  å finne bondens totalkostnad pr fôrenhet grovfôr (lønn, maskinkostnader, variable kostnader) – det har han sett mye på både hos mjølke-, saue- og ammekuprodusenter.  

Eirik Kolbjørnshus

Eirik Kolbjørnshus er til daglig småferådgiver i Nortura Innlandet og Øst. Der jobber han med generell rådgiving og informasjonsarbeid ut mot saueprodusenten.

Eirik jobber også som saueklipper. Dette har han gjort gjennom snart 20 år. Først på slakteri og nå ute blant produsenter. I forbindelse med at han er saueklipper er han og valgt som leder i et av fagrådene til NSG – Ull og klipperådet.

Med denne miksen av ull og klippekompetanse vil Eirik ta dere gjennom et foredrag om hvordan vi jobber med den norske ulla. Det kommer flere tips om hvordan en tar vare på ulla og ullkvaliteten fra utmarksbeite og frem til den er i sekken. Foredraget vil også handle om hva som skjer når ulla er sortert, hvordan  den blir tatt vare på og omsatt. Vi ser på omsetningen av ull av høy kvalitet og ull av lav kvalitet. Hvem kjøper den norske ulla. Til slutt ønsker vi å se på mulighetene for å rekruttere norske saueklippere.

Har du fått merknader på ulloppgjøret ditt, eller ønsker å lære mer om produktet ull er dette foredraget for deg.

Finn Avdem og Ragnhild Borchsenius

Finn Avdem er fagsjef på småfe i Nortura og har lang erfaring med rådgjeving og informasjonsarbeid til småfebøndene i Nortura. Det fagområdet han har jobba mest med, er fôring av sau.

Ragnhild Borchsenius er fagkoordinator Grovfôr i Norsk Landbruksrådgiving, og har 25 års erfaring som rådgiver innen jord- og plantekultur før hun ble fagkoordinator. 

Foredraget «Klimakalkulatoren- krav eller mulighet?» vil handle om bakgrunnen for at alle landbruksproduksjoner får sin klimakalkulator som et redskap for å dokumentere klimaavtrykket sitt. Vi vil komme inn på teorien bak klimakalkulatoren og hvilke registreringer som må til for å bruke den i praksis.

Foredraget vil også komme inn på hva slags resultat en får ut av kalkulatoren, hvordan disse skal tolkes og påvirkes.

Vi vil også komme med eksempler på at Klimakalkulatoren kan brukes som et resultatmål for god drift.

Egil Syversbråten 

Egil Syversbråten har over tjue års erfaring som gjeterhund-instruktør og farter land og strand rundt og holder kurs.

Foredraget  «Gjeterhund- opptrening av arbeidshunden», vil inneholde gode råd om hvordan du kan bruke gjeterhunden i praktisk arbeid med sau. Du vil også få råd om hvordan du starter opp som fersk gjeterhundeier og hva du bør gjøre når du kjøper deg en ny valp.

Foredraget vil også inneholde gode råd om kjøp av ferdig trent hund. Du vil også få gode råd om hva som er egna oppstalling for en gjeterhund og hvordan en treningsarena bør se ut.  

Line Margrethe og Kjell Gudmund Svien

Kort oppsummert: Byjenta som møtte den single sauebonden på hyttetur i Valdres og aldri reiste tilbake til storbyen (12 år siden)

Kjell Gudmund (50 år) er født og oppvokst i områdene rundt Tyin, og har drevet med sau på småbruket Sveji i ca. 30 år. Arvet etter onkel tidlig i ungdommen. Er i dag rørlegger og medeier i egen bedrift Tyin VVS, men har jobbet i alt fra butikk, til å kjøre buss og beltebil, vært aktiv i politikken, synger i mannskor og spiller torader, og er nå også med i styret i Oppland Sau og Geit, ved siden av gårdsdriften.

Line (48 år) er født og oppvokst i Oslo, og har i hele sin yrkeskarriere jobbet med reiseliv og service, både i inn- og utland. Kom til Valdres som hytteturist, med lange negler og tupert hår.

I dag er Line driftsleder for all servering på Tyin- Filefjell for Fredensborg Fritid AS, men har siden hun flyttet til bygda fått bryne seg på alt fra å være soknerådsmedlem, til å jobbe på bensinstasjon, være daglig leder, og å helhjertet fronte samspillet mellom reiseliv, landbruk, og lokalmatproduksjon.

Tyinlam har 10 års- jubileum i år, og vi har vunnet 3 priser på veien:

• Landbruksprisen i Valdres 2017
• Bedriftsutviklingsprisen for landbruket i Oppland 2018
• Innlandets Matpris 2018

Foredraget vil handle om:

«Historien bak maten; dyrene, fjellene, livet, og oss!»
Hva kan vi dele for å skape noe positivt for bransjen, produktene, og yrket vårt?
Litt om alt, og kanskje sett med litt nye, utenforstående, og humoristiske øyne? Sosiale medier, livet på småbruk, hverdag og fest, gleder og sorger!

Vi gleder oss stort til LAM 2023!

Mina Klaseie og Grethe Ringdal

Jeg heter Mina Klaseie og jobber i Animalia med hovedansvar for drift og utvikling av Sauekontrollen.

I tillegg driver jeg gård sammen med mann og to små barn på Eidsvoll Verk i Viken. Der har vi 180 vinterfôra sau (NKS, spælsau og pelssau), 8 belted galloway ammekuer og rundt 800 daa jord,  hovedsakelig til kornproduksjon.

Jeg har mastergrad i husdyrvitenskap fra NMBU og etter dette har jeg jobbet 9 år i Animalia.   

Jeg heter Grethe Ringdal og er rådgiver på storfe og småfe i fjellbygdene på Østlandet.

Hjemme i Numedal driver samboeren min, John Bergerud, og jeg gård med 230 vinterfôra sauer, 9 ammekuer og 6 border collie. Sauebesetningen er en del av Uvdal værring (NKS), i tillegg har vi noen farga spæl.

Før jeg begynte å jobbe i Nortura jobbet jeg 20 år i Animalia med blant annet Sauekontrollen. I tillegg var jeg mye ute på sauegårder i forbindelse med fotografering til publikasjoner, bøker . 

Vi er to engasjerte og ivrige sauedamer som mener at det er stort potensiale til å utnytte Sauekontrollen mer i den daglige drifta. Det skjer mye spennende i Sauekontrollen om dagen.

På Lam 2023 skal vi presentere flere store nyheter for dere. Vi gir dere smarte og praktiske tips til bruk av programmet og noen eksempler på hva du kan få ut av det du har registrert inn.

Snorre Stuen

Snorre Stuen er professor ved professor ved NMBU, Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin, Sandnes.

Han sier dette om foredraget sitt på LAM 2023: Her i landet regner vi med 10-12 stedegne flått-arter, hvor den viktigste arten for folk og fe er skogflåtten Ixodes ricinus. Imidlertid kommer det millioner av flått til Norge hvert år med trekkfugl, med både nye flått-arter og nye smittestoff. Klimaendringer med varmere og fuktigere vær, samt tilgang på vertsdyr, særlig hjortevilt, gjør at utbredelsen av skogflåtten øker, både til fjells og mot nord. Skogflåtten kan overføre flere smittestoff, blant annet Louping-ill virus, stafylokokk-bakterier, samt bakterien Anaplasma phagocytophilum, hvorav sistnevnte forårsaker sykdommen sjodogg. Denne sykdommen har vært kjent i over to hundre år her i landet og er en av svøpene i sauenæringen. Det er antatt at rundt 300 000 lam blir smittet med bakterien hvert år. Forebyggende behandling er bruk av flåttdrepende midler. Bruken av disse flåttmidler har imidlertid ikke vært tilstrekkelig undersøkt. Det har også i lang tid vært jobbet med å lage en vaksine uten å lykkes helt.

Foredraget vil gi en oppdatering når det gjelder flåttbårne sykdommer på sau, med fokus på forebygging og behandling. 

Michael Angeloff

Michael Angeloff er senioringeniør ved NIBIO med kartlegging av beitekvalitet i utmark som arbeidsområde.

Bruk av radiobjeller som gir GPS-posisjoner for beitedyr har blitt et svært nyttig redskap for beitenæringa. I 2021 var det over 100 000 radiobjeller i bruk i Norge, i første rekke knytta til å finne dyr ved tilsyn og sanking. Men radiobjeller kan brukes til mye mer, særlig der en har mange av dem. 

NIBIO har fått tilgang til data fra Meråker beitelag. All voksen sau som blir sleppt i utmark i Meråker har radiobjeller og er organisert i beitelaget. I 2021 var det 1939 bjeller som ga posisjon 6 ganger i døgnet gjennom hele beitesesongen. I presentasjonen blir det gitt eksempel på hva man kan få ut av et slikt datasett, bl.a. dokumentasjon av næringa sin arealbruk og sammenhengen mellom beitekvalitet og terrengbruk for enkeltindivid, besetning og for hele beitelaget.

Magne Reiten

Magne Reiten er jordskiftelagdommer ved Frostating lagmannsrett. Det betyr at arbeidsoppgavene er å behandle ankesaker fra jordskifterettene og ankesaker fra tingrettene som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom.

Foredraget «Hvor sterkt står beiteretten i utmarka?» vil belyse beiteretten og hvilket vern denne rettigheten har både juridisk og praktisk i forhold til konkurrerende bruk av utmarka.

Det er særlig de privatrettslige sidene av beiteretten som vil være tema i forelesningen, for eksempel hvem som har beiterett, og hvordan en skal gå fram for å få slike spørsmål fastsatt og avklart. Forholdet til lovgivning om gjerdehold og til vokteplikten vil bli belyst, i alle fall så langt det er nødvendig for å avklare innholdet i beiteretten.

Foredraget vil i mindre grad ta for seg offentlig regulering og rovdyrpolitikk. Praktiske eksempel fra rettspraksis blir brukt for å belyse temaet.