Søk:

Du er her: Hovedsiden / Småfe / NOR-X farrase /Bruksdyrkryssing

Verktøylinje

Bruksdyrkryssing med Nor-X

(Oppdatert per 03.10.12) Med bruksdyrkryssing mener vi paring hvor lammet skal gå til slakt.

Prinsippet om bruksdyrkryssing baseres på at i farrasen (som Nor-X) er all vekt på produktegenskaper, mens en i morrassen legger full vekt på morsegenskaper (lammetall, melkeevne,..) og halv vekt på produktegenskaper i forhold til det økonomiske avlsmålet for hele lammeproduksjonen. Lam etter kryssing av en far- og morrase skal gå til slakt.

Avlsfremgang for produktegenskaper
Avl for ulike egenskapene innen en far- og morrase er følgelig et alternativ til avl for alle egenskaper i en og samme indeks, alt i ett, som er vanlig praksis i det Nasjonal avlsarbeidet på Sau (Olesen et al.,1995). Ved bruksdyrkryssing som beskrevet over får slaktelammet full vekt for slaktekvalitet fra faren, samtidig som en ivaretar og kan få større fremgang for andre viktige produkjonsegenskaper som lammetall, melkeevne og helse gjennom avlsarbeidet på morrasen. 

For bruksdyrkryssing med Nor-X farrase anbefaler Team Småfe i Nortura at en bruker en Nor-X vær til søyer av norsk rase (Norsk Kvit, Spel, Steigar) som en ikke ønsker skal produsere lam til påsett, det vil si ca 50 % av søyene, litt avhengig av størrelsen på flokken du har, lammetap osv (se figur under). De beste søyene (50 %) parer du med en vær av norsk rase for produksjon av søyelam til påsett. Ved uttak av disse søyene bør en legge spesielt vekt på fruktbarhet/lammetal og morsegenskaper.

En farrase som Nor-X skal gi lam/slakt med god kjøttfylde, moderat fettmengde og god tilvekst
I fremtiden bør en også inkludere egenskaper knyttet til kjøttkvalitet (intramuskulært fett – mørhet) i avlsarbeidet på Nor-X. En Morrase skal gi høyt antall levedyktige lam, god melkeevne for å sørge for god tilvekst av lammene, god helse og holdbarhet, og god ull og bruksevne.

Bildene over viser to eksempler på bruksdyrkryssing med Nor-X farrase, bildet til ventre med Spel som morrase og bildet til høyre med NKS som morrase.

 
Fordelen med Bruksdyrkryssing
Fordelen med bruksdyrkryssing sammenlignet med kryssing av kombinasjonsdyr selektert for alle egenskapene i en indeks (O-indeks) vil avhenge av størrelse på besetningen og produksjonsforholdene. En vil trenge minst to værer (en Nor-X vær og en vær av norsk rase), og en må dele flokken i to, søyer til slaktelamproduksjon og søyer som skal produsere lam til påsett. Medlemskap i Sauekontrollen vil være en fordel fordi en da har god oversikt over hvilke søyer som er best og dermed bør brukes til produksjon av lam til påsett.

Hvorfor dele avlsarbeidet inn i en far- og morrase?

Ugunstig genetisk sammenheng mellom økonomisk viktige egenskaper
Muligheten til å selektere sterkere for egenskaper knyttet til slakte- og kjøttkvalitet, og få større avlsfremgang for disse egenskapene uten at det går ut over lammetall, morseven og helse.

I samsvar med en rekke forskningsresultater er hovedargumentet for at en bør dele opp avlsarbeidet i en far- og morrase at en, etter mange års seleksjon for høy yteevne har fått ugunstig genetisk korrelasjon mellom en rekke økonomisk viktige egenskaper. Dyrene har en begrenset mengde ressurser tilgjengelig til produksjon (lammetall, vedlikehold/helse, kjøttfylde, tilvekst…), og settes det stor vekt på avlsfremgang for enkelte egenskaper vil dette gå ut over avlsfremgangen for andre viktige egenskaper, i samsvar med ressursallokeringsteorienen. Generelt, jo mer suksessfull avl for produksjon er, jo mer ugunstig genetiske sammenhenger utvikler det seg mellom egenskapsgruppene. Eksempel på egenskaper som opererer mot hverandre er fruktbarhet og kjøttfylde, og melkeevne og tilvekst. Det vil si, sterk seleksjon for kjøttfylde vil kunne føre til redusert fruktbarhet og omvent.

Helse
Som nevnt innledningsvis, har det helt siden begynnelsen av 1990 tallet vært ønske om å importere gener av kjøttsatt sau fra utlandet. Nortura har stimulert til at  importert av kjøttgener har skjedd i fellesskap på en trygg måte gjennom embryo og semin Nor-X er ment å bli et så godt alternativ at det ikke er interessant å importere  livdyr fra andre land.

Eksempel på sykdommer Norge har fått ved import av livdyr:

  • Mædi (import av Texel fra Danmark i 1960 -åra)
  • Nematodirus Battus (import av Suffolk til Jæren 1951)
  • Scrapie (første påvist i 1981, usikkert om import av sau er årsak). Midlertidig prislapp 64 mill. i nedslakting- og saneringstiltak.

Bevare kombinasjonssauen
Med avl for far- og morraser, hvor en legger full vekt på produktegenskaper som kjøttfylde, fett og tilvekst hos farrasen, kan en sette enda større fokus på lammetall, morsevne og helse enn hva som gjøres i dag for NKS (morsauen), samtidig som dette gir rom for å inkludere flere nye og økonomisk viktige egenskaper som kjøttkvalitet (hos farrasen) og helse/holdbarhet (hos morrasen)

Bruksdyrkryssing
Prinsippet baseres på at en bruker en farrase hvor all vektlegging er på produktegenskaper mens en hos morrasen legger vekt på antall avkom og morsevne, samt helse og holdbarhet. Kryssingsavkommet etter kryssing av en far- og morrase skal gå til slakt.

I Norge er en godt kjent med prinsippet fra produksjon av slaktegris (Duroc*Landsvin=Noroc) og fra produksjon av storfeslakt (for eksempel: Herford/Angus * NRF). Norsk Duroc er i dag så god at den er et interessant eksportprodukt til en rekke land som USA.

Bruksdyrkryssing med sau er vanlig praksis i kommersiell produksjon av slaktelam i Australia, New Zealand og Skottland (Nicoll, 2002). Besetningene er større og forholdene mer ekstensiv, men dette betyr ikke at bruksdyrkryssing ikke kan være et interessant alternativ og gi økonomisk gevinst i produksjon av slaktelam i Norge. Antall søyer per besetning er på 67 dyr i dag (SSB, 2006), og stiger hvert år. Team Småfe anbefaler bruksdyrkryssing med Nor-X for besetninger med 50 eller flere søyer med bakgrunn i at besetningen må ha bruk for to værer. Med stigende antall søyer per besetning vil bruk av far- og morrase kunne blir et aktuelt alternativ for enda flere enn tidligere.

Samtidig, når bruksdyrkryssing viser seg å være en aktuell problemstilling i produksjon av storfeslakt i Norge, hvor antall avkom/mordyr er lavere, generasjonsintervallet lengre og antall dyr per besetning lavere, burde det være minst like godt grunnlag for at besetningen med sau skulle kunne bli økonomisk tjent med å produsere slakt fra spesialiserte far- og morraser.