Søk:

Meny

Verktøylinje

Norske Ullvarefabrikker vil ha norsk lammeull

(05.07.17) Fra og med høsten 2016 ble det gjort spesialsorteringer av lammeull i full skala på alle Nortura og Norilias ullstasjoner i slaktesesongen. Bakgrunnen var at norske kunder, med Rauma Ullvarefabrikk i spissen, ønsket å bruke mer norsk lammeull.

Spesialsorteringen av lammeull har vært en stor suksess og har bidratt til at andelen norsk ull brukt i Norge har økt betraktelig det siste året. Vi vil derfor videreføre denne ordningen også for Lammesesongen 2017.

I praktisk betyr det at i slaktesesongen gjør ullstasjonene en ekstra innsats for å sortere ut lammeulla. C1, hvit høstull av crossbred-type klasse 1, blir sortert videre i tre ulike grupper:

  • C1 Fin (ekstra finfibret lammeull, 28 mikron eller finere)
  • C1 Lam (lammeull av god kvalitet)
  • C1 (hovedsakelig ull fra voksne dyr)

Lammeull er jevnt over noe finere enn ulla fra voksne sauer. I tillegg er det første gangen lammene klippes, og dermed får lammeulla en myk og fin tupp ytterst.

Norsk lammeull er også kjent for svært god spenst, og den er ofte reinere enn ulla fra voksne dyr, med mindre vegetabiler, rusk og rask. Dette gir den norske lammeulla noen særegne egenskaper som er ettertraktet hos ullvarefabrikkene.

Pleddet "Åkle"
Rauma Ullvarefabrikk har produsert garn siden 1927. I 1968 overtok de også Røros Tweed som produsere høykvalitets ullprodukter av norsk ull, deriblant pledd. På bildet ser vil pleddet som har fått navnet "Åkle", hvor designet er inspirert av den norske vevetradisjonen.

Myke og lette garn
Rauma Ullvarefabrikk har spunnet garn siden 1927 og satser på norsk ull og norsk produksjon. Rauma legger vekt på at norsk ull, og særlig norsk lammeull, kjennetegnes ved svært god spenst og kvalitet.

Når denne ulla spinnes til kardegarn, er den utmerket til håndstrikk. I stedet for å bruke utenlandsk lammeull, kan Rauma nå bruke norsk lammeull i sine garn. Det aller fineste og mykeste er Røros Lammeullsgarn, et tynt kardegarn som gir utrolig lette og myke plagg.

Også Hillesvåg Ullvarefabrikk lanserer denne høsten to nye garn av C1 Fin. Disse er laget for å kunne brukes sammen med Hillesvåg sitt garn fra pelsull.

Luftige og lune pledd

Røros Lammeullsgarn
Oppskriftshefter er viktige inspirasjonskilder for forbrukerne. Det aller fineste lammeullsgarnet er Røros Lammeullsgarn, som gir lette og myke plagg, og passer også for baby og barn.

Norsk ull, 100 % norsk produksjon og tett samarbeid med noen av Skandinavias ledende designere og tekstilkunstnere, har gjort pleddene fra Røros Tweed til et av de mest velrenommerte helnorske kvalitetsprodukter.

Norsk lammeull gir den ideelle balansen mellom komfort og funksjonalitet, mener Røros Tweed.

Gjennom årene har de eksperimentert med norsk ull og utvikling av tekstilprodukter av høy kvalitet og design. De siste årene har det kommet mange nye design basert på norsk lammeull, deriblant pleddene "Una" og "Åkle".

Den siste serien er et lammeullspledd som har fått navnet "Vega" og som har et luftig volum som gjør det ekstra lett, lunt og varmt.

Endelig norsk ull hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik igjen
Nå satser Gudbrandsdalens Uldvarefabrik på norsk ull igjen. Dette gjelder både til bunadsstoff og møbelstoff.

Etter mange år hvor det bare ble brukt ull fra New Zealand, er nå rundt 50 % av den ulla Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk bruker norsk. Årsaker til det er at ulla fra Norilia har fått Svanemerket, har bedre kvalitet (mindre vegetabiler, marg, dødhår og sorte hår) og at lammeulla igjen blir sortert ut og tilgjengelig.

Særlig i forbindelse med produksjon av bunadsstoffene, kommer lammeulla til sin rett. Spenst og slitestyrke gjør at bunadene holder godt på fasongen, ikke krøller, er enkle å holde rene og kan vare fra generasjon til generasjon samtidig som de er behagelige å ha på og gå i.

Norsk ull på catwalken

Visning av kolleksjon til Elisabeth Stray Pedersen under moteuken Oslo Runway
Visning av kolleksjon til Elisabeth Stray Pedersen under moteuken Oslo Runway. Elisabeth er en av de nye, unge designerne som satser på norsk ull. Foto: Indigital Images

Også blant norske designere er det økende interesse for norsk ull. En av dem som satser på norsk ull er designeren Elisabeth Stray Pedersen.

- Ideen bak er å tilby klær som reflekterer en følelse av avslappet og tidløs eleganse, med fokus på naturlige tekstiler og god passform. En del av ideen er også å støtte lokal produksjon og råvarer av høy kvalitet, forteller Elisabeth, som legger til at de jobber mye med ull.

- Ull har svært gode egenskaper for våre produkter i og med at ull puster og varmer. At ulla har norsk opprinnelse, er viktig for oss og noe vi ønsker å formidle til våre kunder. I fjor kjøpte designeren en gammel fabrikk i Drammen som siden 1950-tallet har produsert klær for ullmerket Lillunn.

Stray Pedersen står nå for produksjonen av både Lillunn og sitt eget merke. Spinning og veving skjer i Baltikum, men mesteparten av syingen skjer i Norge.

Nesten all norsk lammeull brukes i Norge
Spesialsorteringen av norsk lammeull på ullstasjonene til Nortura og Norilia, startet opp fordi norske ullvarefabrikker ønsket å ta i bruk mer norsk ull, også lammeull. Alt i alt har andelen norsk ull brukt i Norge økt markant de siste årene.

Spesialsorteringen av lammeull har bidratt sterkt til det. Norske ullvarefabrikker etterspør kvalitetsull, og da særlig hvit høstull fra crossbred klasse 1. Andelen av denne ulla som brukes i Norge er derfor spesielt høy. Og når det gjelder lammeulla, ser vi at nesten alt av denne ulla brukes av norske ullvarefabrikker.

Vi kommer derfor til å satse videre på spesialsortering av lammeull.

 

God ullkvalitet viktig for eit godt ulloppgjer

Eit godt oppgjer for ulla er også viktig for ein god økonomi av sauehaldet.

Sjef for ullstasjonen på Gol, Stein Terje Moen, minner om desse viktige tiltaka for å ta vare på ullkvaliteten:

  1. Lever tørre lam. Dersom ein pressar våt ull, skjer det same som når ein presser vått høy, det går varmt og det blir mugg! Tørk sau og lam før levering, og pass på at dei ikkje blir våte i samband med transport til felles opplastingsplass. Våt veg og dyrehengar med drenerande golv, fører ofte til at sauen blir våt under buken.
     
  2. Unngå kutterflis i transportmidla som blir brukt til å frakte sau og lam i samband med slakting. Fjern tistlar frå haustbeidet. Kutterflis og tistlar er dei mest vanlege årsakene til at ull kjem i klasse V i staden for klasse C1. Prisforskjellen mellom desse klassane er nesten kr. 60,- per kilo!
     
  3. Sørg for at lam som blir sluttfôra på grovfôr og kraftfôr, har eit fôringsopplegg som held ulla rein, og ikkje gjer at ulla blir veldig tilskitna eller full av grovfôrrestar. Dette kan også gje eit pristap på opp mot kr. 60,- per kilo!
     
  4. Bruk sida av mulen på lamma til merking. Merk ikkje lamma i ullfellen eller nedst eller midt på mulen, då dette kan føre til at lamma ”merkar” kvarandre i fellen. Ull med merkestift blir nemleg kassert.

Under "Rapporter" og "Slakteanalyse sau/lam" på Min Side kan du sjekke kor mykje du får i oppgjer for ulla du leverer, og om du ligg over eller under middelet i Nortura i kr per kg ull.