Søk:

Meny

Verktøylinje

Drar fordeler av storfekjøttkontrollen

(12.05.10) Storfekjøttkontrollen gir deg god oversikt, og du får vite alt du trenger om slaktekvalitet, tilvekst og helse, mener Kjetil Momrak Bergan og Ellen Hamre Bergan i Drangedal.

Kjetil og Donald
Kjetil Momrak Bergan med Charolaisoksen Donald av Bakke.
Foto: Ådne Aadnesen, Bondebladet

Av: Bondebladet

Kjetil Momrak Bergan og Ellen Hamre Bergan er ammekuprodusenter i Drangedal i Telemark. De har vært medlemmer av Storfekjøttkontrollen helt fra de startet som bønder for fem år siden.

- I første omgang tenkte vi mest på å få et registreringsverktøy for avlen, men seinere også for produksjonsstyring - ikke minst når det gjelder vektregistreringer, sier Kjetil og Ellen.

Grense på 55 kilo
Kjetil og Ellen satser på Charolais, og raselaget har satt som krav at det ikke er ønskelig med fødselsvekter over 55 kilo.

I tillegg til å tenke på lette kalvinger, prioriterer de også høy melkeproduksjon hos mor.

- Veiing ved avvenning er derfor svært viktig. De kalvene som har høy tilvekst, har sannsynligvis mødre med høy melkeproduksjon, sier Ellen Hamre Bergan.

- Registrering av årsvekter gjøres i forbindelse med ungdyrkåring. Dermed ser vi hele tiden dyrets utvikling og når det er slaktemodent, holder Ellen og Kjetil fram.

- Det er all right å se hvilke kyr som har kalver med god tilvekst, for da bruker vi nettopp disse kyrne videre i avlen.

Satser på livdyrsalg
Kjetil Momrak Bergan og Ellen Hamre Bergan driver garden Lauvstad, som ligger i Tørdal i Drangedal kommune. De overtok garden i 2005, etter Ellens foreldre Arne og Åse Hamre.

Arne og Åse hadde kjøpt garden på det åpne marked i 1996. Det lå allerede da i kortene at Ellen og Kjetil med tid og stunder skulle overta. I tillegg til gardsdrifta jobber både Kjetil og Ellen som lærere. De har fire sønner i alderen 5 til 12 år.

Dette året er det 25 ammekyr som skal kalve på Lauvstad. I tillegg fôres alle fjorårskalvene fram til slakt eller blir solgt som livdyr. Kjetil og Ellen satser mest mulig på livdyrsalg.

- Da er det viktig å ha full oversikt over avstammingshistorikken som skal overføres til kjøperen. Dette får vi gjennom Storfekjøttkontrollen på en trygg og god måte, sier Ellen.

- Vi tar også hårprøver av kalvene for innsending til DNA-testing for avstamningskontroll hos Biobank på Hamar, for å være sikre på hvem som er kalvens foreldre.

Ellen Hamre Bergan og Kjetil Momrak Bergan med stuten Emil av Lauvstad
Ellen Hamre Bergan og Kjetil Momrak Bergan med stuten Emil av Lauvstad. - Han mistet mora og ble flaska opp av oss. Heldigvis er han nå solgt til liv, så slipper vi å slakte ham, forteller de to. Foto: Ådne Aadnesen, Bondebladet

Semin
Mange av ammekyrne til Ellen og Kjetil blir inseminert. Et av kravene for å bli godkjent som aktiv avlsbesetning, er blant annet at det insemineres med minst 20 prosent norsk semin.

- Bruk av semin er viktig for oss, fordi får vi en spredning av ulike blodlinjer i besetningen. Når vi inseminerer, har vi mulighet til å velge egenskaper fra oksen som vi ønsker til den kua som skal insemineres, slår de to fast.

Charolais i bratt terreng
Da Arne og Åse kjøpte garden Lauvstad, falt valget på kjøttfe takket være rådgiver Are Sæthre i Nortura.

Denne garden er godt tilrettelagt for kjøttfeproduksjon, sjøl om den ligger i brattlendt terreng. Garden har rikelig med beiter, og det høstes gode grasavlinger til vinterfôr.

At valget falt på rasen Charolais, som er en tung rase, skyldes at fôrkvaliteten på vinterfôret er relativt god. Da er det riktig å tenke tung rase, som har et høyere fôrbehov enn lette raser, som fort kan bli for feite, ifølge Are Sæthre.

- Erfaringene med Charolais er også at den er flink til å ta seg fram i bratt terreng, samtidig som den krever dyrka arealer som dekker fôrbehovet rasen har i forhold til tilvekst og melkeproduksjon til kalvene, sier Kjetil Momrak Bergan.

- Det var også viktig med rolige dyr og dyr som er lette å håndtere. Dét er Charolais, legger Ellen til.

- Vi bruker mye tid i fjøset, og snille og tamme dyr er veldig viktig for oss. Halve moroa med å drive med dyr er faktisk den kontakten vi får med dem. Noen skiller seg ut og er spesielle. Alle har sin egen identitet, akkurat som mennesker.

Kjetil og Ellen lar dyra gå på de beste beitene først i sesongen. Deretter bytter de teiger - og tidlig på høsten tilleggsfôrer de med rundballer.

Kalvene har tilgang til kraftfôr i eget kalvegjømme helt fra de er født. På beite brukes kraftfôrautomat til kalvene.

Hvert år i mars måned er Nortura på plass for å kåre ungdyra som da er rundt ett år.

Kan tjene på å bli med
- Bonden kan også rent økonomisk tjene på å bli med i Storfekjøttkontrollen, ved at du får den oversikten som du trenger, med kontroll over produksjonsresultatene og nøkkeltall. Her finnes mange nyttige rapporter som viser dette på en enkel måte, sier Are Sæthre i Nortura.

- Dette er et godt verktøy for å kunne plukke ut de beste avlsdyra, og ikke minst for å ha full oversikt på slakteresultatene (slaktevekter, slakteklasse og fett). Disse virker inn på avregningsprisen. Så et bra resultat her, vil en merke på lommeboka, framholder Are Sæthre.

- Kontrollen gir deg ulike muligheter etter hvilken type buskap du har. Det er et nyttig verktøy både for dem som driver med ammekubesetninger - enten du satser på reinavl eller krysningsdyr - og for dem som kjøper inn fôringsdyr og fôrer fram til slakt.

Enkel å bruke
Ellen og Kjetil trekker også fram det positive ved at Storfekjøttkontrollen har fått en brukervennlig webversjon.

- Den er veldig enkel å håndtere; like lett å bruke som nettbanken, slår de fast.

En årlig lisens for dem som registrerer sjøl er for tiden på 850 kroner.

Hvis du ikke ønsker å registrere i Weben sjøl, tilbyr slakteriene å gjøre jobben for deg.


 

Direkte til Husdyrregisteret

Husdyrregisteret er viktig for sporbarhet av dyr ved utbrudd av smittsomme sjukdommer, og et krav fra myndighetene som grunnlag for sporbarhet ved slakting.

Storfekjøttkontrollen overfører opplysninger direkte til Husdyrregisteret på vegne av sine medlemmer, sier Grethe Ringdal, spesialrådgiver for Husdyrkontrollene i Animalia.

Samtidig som opplysningene registreres direkte i Husdyrregisteret, så registreres de også i Storfekjøttkontrollen Web. Det vil si at alt som registreres i Storfekjøttkontrollen av innmelding, kalving og utmelding, må gå i orden hos Husdyrregisteret før det blir lagret i Stofekjøtt-kontrollen.