Lite grovfôr – det er muligheter!

Av: Bengt Egil Elve, fagsjef storfe 

For å begrense tapet ved svikt i grovfôravlingen er det viktig å få oversikt på hvor mye grovfôr en har disponibelt, deretter må en lage en plan på hvor mye en kan eller det er nødvendig å få kjøpt. Så de som har lite grovfôr må få oversikt på hvor mye de har så snart som mulig. Deretter kan det lages en plan på hvilke daglige fôrrasjoner som er mulig, og hvilken tilvekst, slaktevekt og slaktealder som er ønskelig på bruket.

Økonomi

Beregningene som er gjort med simuleringsmodell for fôrforbruk og tilvekst viser at det fortsatt er mulig å ha god inntekt på å fôre opp ungdyr til slakt eller som livdyr.

I en standard kalkyle med innkjøpt kalv på 120 kg, kan slakteinntekt – fôrkostnad være på rundt 7.000 kr. Selv med lite og dyrt grovfôr, og høy kraftfôrandel er det mulig å ha slakteinntekt – fôrkostnad på omtrent 5.000 kr pr dyr.

Tapet blir større ved å ha tomme binger, i stedet for noe lavere inntekt!

Til beregninger er det brukt Felleskjøpet Fôrutvikling sitt program "FORMEL Okse Vekst".  Mer om betingelsene i tabellene nederst.

Tiltak med moderat mangel på grovfôr

Det er mulig å øke kraftfôr- og redusere grovfôr-andelen i rasjonen. Det kan gi en dyrere fôrrasjon, men fortsatt kan det være god økonomi å fôre dyr til slakt.

Det kan kanskje spares mye fôr ved å redusere slaktealder noe. Det kan gjøres som en kombinasjon av litt lavere slaktevekt og høyere tilvekst.

Dersom kraftfôrandelen blir høy, bør en velge en kraftfôrsort som er beregnet å brukes i store mengder. Kraftfôrsorter som har slike egenskaper har gjerne litt lavere andel av vomfordøyelig stivelse, høyere andel fiber og kan være tilsatt bufferstoff for å hjelpe til å holde et godt vommiljø.

Tiltak med stor mangel på grovfôr

Forsøk viser at drøvtyggere fint kan klare seg med ned mot 30 % av fôret som grovfôr og 70 % som konsentrert fôr. Ved lav grovfôrandel er det viktig at grovfôret har god struktureffekt slik at dyra tygger godt drøv.

Halm kan være bra i rasjonen som strukturfôr for at vom miljø og fôrutnyttelsen skal være god. Det må vurderes selv om halm kan bli relativt kostbart å kjøpe inn i forhold til energiinnholdet.

De forskjellige kraftfôrleverandører har ulike fiberrike kraftfôrsorter, "grovfôr erstattere" som er beregnet for å brukes sammen med en vanlig kraftfôr sort. Fordelen med det er at det kan gis i lik mengde til alle dyr. Ulik fôrstyrke kan da justeres med kraftfôr mengder som kommer i tillegg.  

Moment å vurdere

I krevende fôrrasjoner må det vurderes at det er nok fiber, NDF, og Fiberkvalitet. Dersom det er lite totalfiber er det viktig at det er tilstrekkelig med Ufordøyelig NDF, eller iNDF i NorFor. Ufordøyelig fiber er viktig for vommiljøet og gjødselkonsistens, selv om det ikke tilfører dyret næringsstoff i seg selv.

Det må også vurderes at det ikke er for mye sukker og lett fordøyelig stivelse i rasjonen. Det er summen av lett fordøyelige karbohydrat som kan gi utfordringer med sur vom, bløt avføring og dårlig fôrutnyttelse.

Følg med på drøvtygging, appetitt, gjødekonsistens og mål gjerne tilveksten underveis.

Protein nivået i fôrrasjonen må vurderes. Protein er byggestein for muskulatur og tilvekst. Dersom grovfôret er sent høstet, det er tilskudd av halm og kraftfôr av fiber typen, kan det bli lite av protein. Det kan gå ut over både tilvekst og slakteklasse.

Beregninger

Kalkylene er laget i en simuleringsmodell, i fjøset kan det være mange variabler som gjør at resultatet kan være annerledes.

Det er beregnet slaktevekt 320 kg, og pris uten distriktstilskudd. Innmeldingstillegg, etterbetalinger og så videre er regnet med.

Inntektene viser slakteinntekt – verdi av livkalv og pris på nødvendig fôr. For å få et nøyaktig dekningsbidrag så er det flere variable kostnader som kommer i tillegg.  Det kan være dyrlege, strø og rente på driftskreditt.

Utgangspunktet

• Gjennomsnittlig grovfôrkvalitet 0,86 FEm/kg Ts, og koster 2,30 pr FEm.
• Det gis 2,5 kg kraftfôr pr dag.  

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv til slakting.

Med dårlig grovfôr, og omtrent 70 % kraftfôrandel

• Grovfôrkvalitet 0,77 FEm/kg Ts, og koster k2,30 pr FEm.
• Kraftfôr trappes gradvis i forhold til vekt, fra 2,5 kg til 5,5 kg.

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv til slakting.

Med dårlig og dyrere grovfôr, kraftfôr og en "grovfôrerstatter"

• Grovfôrkvalitet 0,77 FEm/kg Ts, og koster 3 kr pr FEm.  
• Kraftfôr trappes raskt opp til 3 kg pr dag.
• FK Kjernesuper (fiberfôr fra FKRA) trappes fra 1 til 2 kg pr. dag.
• Andre kombinasjoner er mulige.  

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv til slakting.   

Lengre fremfôringstid gir høyere fôrforbruk.

• Det er fortsatt regnet med innkjøpt kalv ved 120 kg og 320 kg slaktevekt. Det er beregnet med gjennomsnittlig grovfôr kvalitet. Fôrstyrken er justert med kraftfôrmengdene i modellen.
• Det er sammenlignet 20 mot 16 måneders slaktealder. Ved 16 måneders går det totalt 450 FEm mindre pr dyr enn ved 20 mnd slaktealder.
• Grovfôrforbruket er omtrent det halve ved 16 mnd sammenlignet med 20 mnd slaktealder.  Årsaken er at det er høyere kraftfôrandel.

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 16 måneder.

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 20 måneder.

                                    Se også Redusert grovfôravling i 2017 – kva nå?