Søk:

Meny

Verktøylinje

Smittsom diaré på storfe i Øst

(18.11.11. endret 21.02.12) I høst og vinter har det vært utbrudd av smittsom diaré i storfebesetninger i flere deler av regionen. Selv om smittespredningen er nå på retur, dukker den også opp i nye områder. Vestfold er det siste området som er berørt. For å forhindre spredning av viruset er det viktig med gode smitteforebyggende rutiner.

Av: Asgeir Svendsen, fagrådgiver storfe, tilførselsleder storfe i Øst

Illustrasjonsbilde som ikke har noe med saken å gjøreSmitten kan bringes mellom gårder med folk, dyr, biler eller på annen måte.

Den enkelte dyreeier har et klart ansvar for å redusere risikoen for spredning av smittsomme sjukdommer.

Et vesentlig smitteforebyggende tiltak er å ha fungerende smittesluser, samt bidra til minst mulig trafikk mellom gårdene. Det er viktig at også gårdens eget folk benytter smitteslusen, for å hindre at det dras smitte inn i besetningen.

Gårdsplassen utenfor driftsbygningene er uren sone, hvor kryssmitte kan forekomme. Tenk også gjennom hvem som tas inn i besetningen. Oppdrag som kan vente, bør utsettes inntil smittesituasjonen er under kontroll.

Smittestoffet finnes i avføring og neseutflod fra syke dyr og antagelig får dyrene smitten i seg gjennom munnen. Inkubasjonstiden er kort, slik at smitten sprer seg raskt innen en besetning – og alle dyr i fjøset kan bli syke i løpet av kort tid. Smitten sprer seg gjerne til nye geografiske områder i forbindelse med livdyrhandel, mens smitte internt i et geografisk område skjer også ved persontrafikk og bruk av felles utstyr, som dyretransporthengere, klauvbokser, e.l.

Vi oppfordrer derfor produsenter til å avvente med livdyrhandel i smitta besetninger, dersom dette ikke er tvingende nødvendig.

Smittsom diaré
Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun storfe. Smitte fra storfe til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos voksne dyr snakker vi gjerne om vinterdysenteri. Vinterdysenteri eller smittsom diaré er en akutt tarminfeksjon som også angriper luftveiene.

Viruset trives best ved lave temperaturer og smitten forekommer særlig i den kalde årstida. Sykdommen opptrer i ulike deler av landet hvert eneste år og er vanligvis udramatisk i områder som tidligere har vært eksponert for smitten.

Det er som oftest kalver og ungdyr som rammes, men i besetninger som ikke tidligere har hatt kontakt med viruset kan også voksne dyr bli sjuke. Sjuke dyr er utsatt for bakterielle sekundærinfeksjoner, som bl.a. kan medføre alvorlig lungebetennelse. Dødeligheten er lav. Enkeltdyr kommer seg gjerne etter noen dager. Etter 1 uke begynner flokken å komme seg, men det kan ta tid før melkeproduksjonen tar seg opp. Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Symptomer

  • Nedsatt melkeproduksjon
  • Vandig diaré som i noen tilfeller kan være blodig
  • Lette magesmerte
  • Nedsatt appetitt og nedstemthet
  • Slapphet og uttørking
  • Hoste og utflod fra nese kan forekomme. Utfloden kan i enkelte tilfelle være blodtilblandet

Behandling
Det finnes ingen direkte behandling mot coronavirus. Friskt vann, godt fôr og tilgang til salt er viktig. Svært syke individer bør få væskebehandling intravenøst. Ellers gjelder det å gi dyra godt stell slik at sekundærinfeksjoner kan forhindres eller behandles så snart som mulig.

Offentlige bestemmelser og tiltak
Smittsom diaré hos storfe er klassifisert som gruppe C-sjukdom. Dyr med kliniske tegn skal ikke bringes i kontakt med dyr fra andre besetninger. Ut over dette medfører ikke utbrudd forårsaket av Coronavirus noen former for offentlige restriksjoner.
 

Kontakt din veterinær eller rådgiver ved spørsmål.