At antibiotika-resistens er et alvorlig og økende problem, er det ingen tvil om. Men bidraget fra norsk matproduksjon, kylling inkludert, er svært lite. Det er humanmedisinen som står for det klart største bidraget.

Vi er fullstendig klar over at dette har vært tøffe dager for våre produsenter og at motsvar fra Nortura er etterlyst. Men tross saklige og faglig godt fundamenterte innspill har det vært vanskelig å nå fram i den offentlige debatten.

Både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har gått ut med klar informasjon om at norsk kylling er trygg, men det har heller ikke fått plass i overskriftene før denne uka.

Se informasjon på Folkehelseinstituttet (fhi.no) og Matportalen.no (Informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter).

Med dette som bakteppe, har nå Nortura besluttet å iverksette en plan for å fase ut Narasin i alt kyllingfôr innen utgangen av 2016. Dette er ambisiøst, men vurdert som nødvendig.

Se egen nyhetssak

Hva er egentlig Narasin? Antibiotika eller fôrtilsetning?

• Narasin er etter EU-regelverk klassifisert som et fôrtilsetningsstoff. Det blir brukt for å kontrollere koksidier som gir alvorlig tarmsjukdom. Men det har også hemmende effekt på noen typer bakterier. Ut fra at det også virker på noen bakterier, kan det også kalles et antibiotikum.

Er vår bruk av Narasin lovlig?

• Ja, dette er fullstendig lovlig. Det er lov å bruke helt fram til slakt. Bruk av sluttfôr uten narasin er pålagt av oss i bransjen for å unngå unødig bruk

Er Narasin kjent for myndighetene?

• Absolutt kjent for alle myndigheter.

Er Narasin årsak til antibiotikaresistens?

• Så langt vi vet i dag, er det ingenting som tyder på at narasin er årsak til resistens av betydning for folkehelsa.

Kopling mellom Narasin og ESBL/Kinolonresistens?

• Nei – ingen dokumentert sammenheng

Er Narasin vekstfremmende?

• Nei. Narasin gir god tarmhelse. Friske kyllinger vokser bedre enn sjuke kyllinger.

Hva med spesialproduksjoner som ikke bruker Narasin, hvorfor går det bra?

• Disse har også lavere tetthet og dermed lavere smittepress. Men det er også noe høyere forekomst av tarmsjukdom som krever antibiotikabehandling i disse produksjonene.

Hvorfor må det ta 2 år å fase ut bruken av Narasin?

• Skal dette lykkes, må vi ha mer kunnskap enn vi har i dag. Ved å fase ut fortere, er det risiko for at en del flokker blir sjuke og må behandles med antibiotika. Og den type antibiotikabruk vet vi kan forårsake resistens. Vi må også unngå dyrevelferdsproblem på grunn av sjuke kyllinger, økt dødelighet, utfordringer med strøkvalitet, tråputeutfordringer etc
• 2 år er svært kort tid for en så omfattende omlegging. Vi snakker om hele slaktekyllingproduksjonen i Nortura, ikke bare spesialproduksjonene som tross alt har et begrenset omfang.

Hva med å halvere tetthet og doble pris?

• Lettvint løsning som florerer i sosiale medier.
• Langt mindre prisøkning enn som så vil raskt føre til import av kyllingkjøtt

Hvordan skal vi produsere uten Narasin?

• Vaksinering av kyllingene som daggamle blir en nøkkel her sammen med optimalisering av miljøet i kyllinghuset
• Konseptet må utvikles av oss, ingen andre har gjort dette før i storskalaproduksjon.

Hvilke umiddelbare konsekvenser får dette for den enkelte kyllingprodusent?

• Ingen
• Prosjektet er ikke utarbeidet enda, men utvalgte produsenter vil bli involvert og nøye informert.

Hva med ESBL og kinolonresistente bakterier?

• Begge blir nå påvist fordi Veterinærinstituttet har tatt i bruk nye og mye mer følsomme analysemetoder.
• ESBL har vi fått med importen fra Aviagen
• Kinolonresistensen er vi foreløpig ikke sikre på opprinnelsen til
• Felles for begge er at vi trenger mer kunnskap om betydningen for folkehelse og den kunnskapen skal vi bidra til å skaffe
• Bekymringen er at resistensegenskapene skal flytte seg over til bakterier som gjør mennesker sjuke
• Resistente bakterier fra kylling er aldri påvist som årsak til sjukdom på mennesker i Norge

Status ESBL

• All antibiotikabruk hos Aviagen er stoppet fra tidlig i 2012
• I 2014 er alle klekk av foreldredyr på Samvirkekylling negative for ESBL
• Foredreflokkene er testet ved 30-40 ukers alder, 10% er positive mot 30% i 2011
• Slaktekyllingflokkene viser også nedgang fra 40% i 2011 til 25% i 2014
• Fortsatt fokus på vask og desinfeksjon: høstens kurs for slaktekyllingprodusenter har vært fulltegnet.

Status Kinolonresistente bakterier

• Påvist på kyllingfilêt
• Vi jobber med å finne kilde
• Fokus på vask og desinfeksjon

Mange produsenter har stilt spørsmål ved om det nå er forbundet med risiko å drive med slaktekylling og er bekymret for om de utsetter seg og sin familie for fare.

Det er ingen grunn til bekymring. Håndvask er en selvfølge etter alt fjøsstell, bruk av støvmaske beskytter mot utvikling av allergi og kroniske luftveislidelser.

Antibiotika-resistens er en global trussel, men norsk husdyrproduksjon bidrar minimalt til dette.

Tilbake til utfasing av Narasin. Å nå målet i løpet av 2 år er svært ambisiøst og vil kreve betydelig innsats og ressurser, men lykkes vi - er det en verdensnyhet.

 

Lenke til tidligere informasjon på nortura.medlem