(10.05.23) Salget av svin og storfe er noe lavere enn forventet. Det er blitt lagt inn noe gris på reguleringslager, men det er forventninger om at grillsesongen vil redusere lageret.
Produksjon |
Tilførsler tonn |
Indeks |
Import-kvoter |
Engrossalg tonn |
Indeks |
Markeds-balanse |
Reg.lager 1.1.23 *) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Storfe/kalv |
87 900 |
96 |
9 000 |
97 500 |
94 |
- 600 |
4 877 |
Lam |
17 900 |
98 |
1 056 |
18 600 |
98 |
300 |
0 |
Sau |
5 000 |
102 |
|
5 000 |
101 |
0 |
0 |
Gris |
129 900 |
98 |
1 650 |
131 800 |
95 |
- 300 |
231 |
Egg |
65 900 |
101 |
500 |
66 600 |
98 |
- 200 |
- |
*) Reguleringslager ved starten på året inngår ikke i markedsbalansen for 2023.
Tilførslene av storfe er hittil i år om lag som prognosert. Reguleringslageret av helt slakt har minket med 1 800 tonn. Resterende på reguleringslager antas sammen med norsk produksjon og importkvoter å være tilstrekkelig til å dekke salget fram til høsten. I 3. tertial 2023 prognoseres det et sesongmessig overskudd på om lag 2 000 tonn. Det ventes en nedgang i innenlandsk salg på om lag 6 prosent fra et relativt høyt salg i 2022, da det var mindre grensehandel enn normalt.
Tilførslene ventes å gå ned med 4 prosent i 2023. Dette skyldes færre melkekyr til slakt. Det forventes en moderat økning i slaktevektene på kvige og okse også i 2023. Nedgang i kutallet gir færre fødte kalver som reduserer tilførslene av storfekjøtt i 2024.
For året 2023 sett under ett ventes det fortsatt god markedsbalanse av lam, inkludert WTO-kvoten på 206 tonn, Islandsimport på 600 tonn og 250 tonn av SACU-kvoten. Det prognoseres et reguleringslager av lam på om lag 300 tonn etter høstslaktingen i 2023. Også salget av lam ventes å gå litt tilbake.
Tall fra dyretellinger 1. mars 2023 viser en nedgang i søyetallet, og det er slaktet ut flere dyr etter 1. mars enn i 2022. Tall fra fostertellinger viser en nedgang i lam per søye fra i fjor. Til sammen gir dette en prognosert nedgang i bestanden av sau og lam på om lag 3 prosent pr. juni 2023.
Markedsbalansen på sau og lam er god. Det må være en ambisjon å beholde dagens produksjonskapasitet.
Prognosen for svinekjøtt viser fortsatt god balanse i året som helhet. Lavere salg av helt slakt, gris medfører at prognosen går fra en liten underdekning i forrige prognose til om lag balanse av norskprodusert og kvoteimport. Reguleringslager ventes å dekke opp den prognoserte underdekningen i resten av året. Mai og juni er viktige grillmåneder.
Det prognoseres en nedgang i tilførslene på 2 prosent i 2023. Nedgangen i bedekningene er noe større enn forventet effektivitetsøkning. Det forventes en nedgang i slaktegrisvektene på nærmere 1 kg fra 2022.
Det forventes ytterligere noe høyere eggsalg enn sist prognosert. Samlet salg av egg til dagligvare og industri ventes å øke med 2 prosent. Lavere eggproduksjon i Sverige som følge av salmonellautbrudd i første kvartal og høyere priser i EU har medført mindre import av egg enn normalt (500-700 tonn/år). Siden importen er lavere enn forventet medfører dette større levering av norske egg til eggproduktfabrikk, som igjen gjør at det blir litt mindre egg tilgjengelig for salg i dagligvaremarkedet. Bransjen prioriterer tollkvotene til rugeegg, og det er derfor åpnet opp for import til redusert toll slik at eggprodukfabrikkene kan benytte noe mer importegg.
Bransjen har gjort flere tiltak for å øke eggleveransene, og sammen med litt suppleringsimport gir dette et marked i balanse i 2023.
Tiltaket med midlertidig opphold har bare virkning for 2023 og noe inn i 2024. Dersom disse produsentene hadde hatt full produksjon nå ville vi vært i en overskuddssituasjon. Det er derfor fortsatt svært viktig at vi unngår nyetableringer i en næring med overkapasitet. Det vil ramme alle produsenter.
Flere detaljer i prognosen kan du lese på Totalmarked kjøtt og egg