Søk:

Meny

Verktøylinje

Elektronisk merking av småfe (RFID)

(Sist oppdatert 31.10.14) Landbruks- og Matdepartementet (LMD) vedtok i 2007 å innføre et frivillig elektronisk merkesystem (RFID) for småfe fra 2008. Fra 1. januar 2011 vedtok samme departement/Mattilsynet krav om elektronisk merking av sau over 12. mnd. som er født etter 31. oktober 2010. Nortura fortsetter å gi pristillegg for kjøp av elektroniske merke til sau og lam.

Av: Erling Skurdal, tilførselsleder småfe

Nytten av RFID på gården
RFID gir en rasjonell registrering og håndtering av dyra. Nortura jobber aktivt for å bidra til utvikling av utstyr og rutiner for å kunne utnytte mulighetene som RFID gir, både på gården og på beite. Her kan nevnes håndholdte lesere, forsøk med veiing direkte fra utmarksbeite, registrering av beitedyr på saltsteinplasser og i sankefeller.

Nytten av RFID på slakteriet
Med RFID blir håndtering av dyr i hele slakteprosessen mer effektiv og kostnadssparende. Registrering av informasjon om dyret og slakteskrotten blir sikrere, og sporing av kjøtt blir enklere. Det blir òg enklere å samle og sende riktig informasjon til avregning, og videre til Sauekontrollen. Det gir oss nye muligheter til å differensiere og sortere ulike varestrømmer. 

Ny dyreholds-identifikator
Mattilsynet har tildelt ny Dyreholdsidentifikator på 7 siffer til alle småfeprodusenter. Det gamle 8-sifra produsentnummeret + 4-sifra dyreidentitetsnummer er nå bytta ut med ny 7-sifra identifikator for dyrehold og et 5-sifra dyreidentitetsnummer. Årsaken er at "et gamle nummeret" (8+4) ikke entydig identifiserer det enkelte dyreholdet.

I RFID-merkene er det dessuten bare plass til 12 siffer. I og med at noen sauebesetninger etter hvert får mer enn 1000 lam per år, så må vi bruke 5-sifra individnummer. Da er det bare igjen 7 siffer for å identifisere dyreholdet. Følgelig kan det gamle 8-sifra produsentnummeret ikke videreføres.


Tester har vist at lesbarheten på et individnummer med 5 siffer er fullt ut tilfredsstillende. Ved å ha 0 som 2. siffer blir lesbarheten på de 3 siste siffer god. Det er ingenting i vegen for at første siffer kan ha mindre skrift enn de siste fire med tanke på å skille tallene fra hverandre på avstand – bedre lesbarhet.

Minstemålet er imidlertid 5mm (dvs. samme skriftstørrelse som på Produsentnummeret i dag). Det første sifferet skal også være lesbart på avstand, så det bør ikke være veldig stor forskjell på det og de fire siste. Hvilken nummerserie en ønsker å bruke på de fire siste siffer, er opp til den enkelte. 
 

Noen aktuelle spørsmål og svar om RFID:

1 Er elektronisk merking av sau påbudt? 
  Ja.
 

Forskrift gjeldende fra 16.07.10 setter krav om elektronisk merking av sau som blir født etter 31.12.10. Unntatt fra dette er lam som skal slaktes før de er 12 mnd. Disse kan om ønskelig merkes med et visuelt merke og et alternativt merke (eks. pat-merke).

Dette er ikke å anbefale av flere grunner: - Dersom du seinere ønsker å sette på noen av disse dyra til liv, må det settes i et elektronisk merke i tillegg – i øret med det alternative merket.

Dette medfører ekstra arbeid og ekstra kostnader ved at du må kjøpe og sette i et merke til. Slike merker vil også bli dyrere pga. at det må preges med dyrets spesielle nr. (altså ikke i serie som er billigere), samt at det ikke gis rabatt fra Os ID ved kjøp av merker utenom avtalte frister. Elektronisk registrering av data på dyret (saukontrollen, plukk-slakting m.m.) vil heller ikke være mulig.

Det enkleste, billigste og mest framtidsretta er derfor å merke lamma ved fødsel med et offisielt visuelt merke og et offisielt elektronisk merke, begge med 7-sifra identitetsnr. på dyreholdet og 5-sifra individnr. 

2 Stiller Nortura krav til sine produsenter om elektronisk merking av lam? 
  Ja.
  Fra høsten 2010 ble det satt krav om at alle lam levert for slakting hos Nortura, skal ha et elektronisk merke. Målet må være at alle sauer og lam til slakt har et elektronisk merke med de rasjonaliseringsmuligheter som ligger i dette. I 2014 hadde nesten 100 % av lam og søyer levert til Nortura et elektronisk merke.  
3 Er det bare ved kjøp av elektroniske merker jeg får rabatt og økonomisk støtte?
  Nei.
  Rabatten ved kjøp fra Os ID gjelder alle typer merker, både visuelle og elektroniske merker. Støtta fra Nortura på kr 12 per merke gjelder kun de elektroniske merkene, og kun merker til lam som blir født i år. 
4 Er det bare ved kjøp av merker fra Os ID jeg får støtte fra Nortura til innkjøp av RFID-merker?
  Nei.
  Alle leverandører hos Nortura som kjøper elektroniske øremerker godkjent av Mattilsynet, vil få utbetalt et pristillegg på kr 12 per merke uavhengig av hvor disse er kjøpt. En forutsetning er selvsagt at dyra leveres og slaktes på et Nortura-anlegg. 
5 Hvordan skjer den økonomiske støtten i praksis?
  Pristillegget for kjøp av elektroniske øremerker utbetales ved avregning av dyra levert til slakt. Det vil si at du som bestiller og kjøper av merkene, får faktura på hele kjøpesummen. Dermed sikrer vi oss at fellesskapets midler bare går til medlemmer og leverandører som leverer sine slaktedyr til Nortura. Dette letter kontrollen av hvilke kjøp som er berettiget støtte. 
6 Er det fortsatt krav om to øremerker selv om jeg benytter et elektronisk merke?
  Ja.
 

Merkeforskriftene sier følgende om dette:

"Småfe som er født i Norge skal merkes med et godkjent øremerke i hvert øre før de er 30 dager, men likevel før de forlater dyreholdet de er født i. Inntil dyret er 6 måneder eller forlater dyreholdet det er født i, kan det ene godkjente øremerket erstattes av et alternativt identifikasjonsmerke. For dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder og som ikke skal føres ut av landet, er det uansett tilstrekkelig med godkjent merke i det ene øret i tillegg til et alternativt identifikasjonsmerke i det andre øret."

Merk: Det er ikke tilstrekkelig med et alternativ merke (for eksempel metall med nødvendige data) sammen med et elektronisk. 

7 Kan vi fortsette å bruke produsentnummeret (8 siffer) i RFID-merkene?
  Nei. 
  Unntatt fra dette er dyr som er født før 2008. Se også innledninga om Ny dyreholdsidentifikator. 
8 Må også de som ikke ønsker å ta i bruk RFID bruke ny identifikator (7+5)?
  I praksis ja. 
  I og med at det innføres krav om bruk av RFID etter 31.12.10 på alle lam over 12 mnd., vil det medføre at bruk av 8+4 kun kan brukes i besetninger der alle lam slaktes. I praksis er det en uaktuell driftsform. Som nevnt skal alle livlam over 12 mnd. ha RFID-merke. Det vil si at du må skifte alle merker på disse dyra over til 7+5 med det merarbeid og kostnader det medfører, jfr. pkt 1.
9 Du kan altså ikke ha produsentnummer (8+4) i de visuelle merkene og ny identifikator (7+5) på RFID-merkene?
  Nei.
  Det skal være samme dyreindentitet på begge merkene. De som skal bruke RFID-merker må bruke det nye nummeret også på det andre, visuelle øremerket. 
10 Hvor finner jeg det nye nummeret for dyreholdet?
  Det er Mattilsynet som tildeler ny dyreholdsidentifikator. Både ny dyreholdsidentifikator og produsentnummeret finner en i Husdyrregisteret og Merkeregisteret. Alle merker som blir produsert, blir registrert i Merkeregisteret. 
11 Hvilke farger skal opprinnelsesmerkene ha?
 

Forskriften sier:

"Småfe kan merkes med en valgfri farge. Fargene hvit, lakserød eller farger som kan forveksles med disse kan likevel ikke benyttes."

Vi må tolke dette slik at vi har samme valgmulighet for RFID-merkene som for de andre plastmerkene. Tidligere år var den runde RFID-brikka gul. Nå er også farga på den valgfri. 

12 Kan jeg merke om voksne søyer med elektroniske merker også?
  Ja.
 

Det som er viktig da, er at dyra ikke skal bytte identitet. Det vil si at RFID-brikkene skal preges med samme produsentnummer og individnummer som dyret har på det/de øremerkene dyret alt har. Før 2006 var det ikke krav om at sau skulle ha mer enn ett godkjent øremerke.

For søyer født i 2005 eller tidligere, er det derfor ingen formelle hindringer for å sette i et RFID-merke som merke nr 2.

For dyr som er født seinere, er det krav om 2 godkjente øremerker. Det er ikke lov å fjerne godkjente merker på et dyr. Derfor er det for eksempel ikke lov å fjerne merke nr. 2, og erstatte dette med et RFID-merke. Dersom en ønsker å merke dyr som allerede har to visuelle merker i ørene med RFID, må det elektroniske merket bli merke nr. 3. 

13 Erstatningsmerker.
 

Når dyr mister et øremerke, skal det settes i et Erstatningsmerke.

Vanlige (visuelle) øremerker:
Her gjelder de samme regler som før (Merkeforskriften) om at den enkelte kan bruke øremerker som er preget med den enkelte eiers Produsentnummer + en E (for Erstatningsmerke). Individnummeret til dyret kan den enkelte eier skrive på selv med permanent tusj.

Elektroniske øremerker:
Når dyra mister RFID-merker, må en bestille enkeltmerker hos merkeleverandøren. RFID-brikkene må programmeres med riktig individnummer, og det må gjøres hos merkeprodusent. 

14 Hvordan skal jeg merke innkjøpte dyr? 
  Innkjøpte dyr skal merkes med hvitt øremerke. Når elektronisk merking tas i bruk, skal nytt identitetsnummer (7-sifra) på kvite merker benyttes. 
15 Vil bruk av elektroniske merker medføre merarbeid for meg som sau- og lammeprodusent?
  Nei.
  Dersom du merker etter kravene i Merkeforskriften i dag med ett merke i hvert øre, vil det bli likt. Du setter på RFID-merket med samme tang som du bruker på det ordinære merket på det andre øret. 
16 Må alle som kjøper elektroniske merker også kjøpe elektronisk leser?
  Nei.
  Men du må ha det om du skal gjennomføre registreringer av data om det enkelte dyr slik som beskrevet under neste pkt. Dessuten gjør det deg i stand til ved behov å kunne kontrollere at de elektroniske merkene er i orden. 
17 Kan jeg som produsent ha noen nytte av disse merkene?
  Ja.
 

Bruk av slike merker gir deg en rekke muligheter for tidsbesparing både i forbindelse med veging, flytting, sortering og annen håndtering av dyra hvis du investerer i eget leseutstyr på gården. Dette kan være såkalte håndholdte lesere (staver) som du retter mot dyret eller lesere plassert i vekter og andre steder der du ønsker å få indentifisert på dyret som passerer.

Det jobbes hele tida med å finne fram til utstyr for å utnytte RFID både på garden og ute i beitet. Blant annet er det utvikla såkalte saltsteinlesere som registrer dyra når det er innom salteplassen. Dette er med og skaffer en besdre oversikt over dyra i beitesesongen.

Også på anleggene har man nytte av RFID-merket i øret på dine dyr. Ved ankomst til klyppe-/slaktelinja blir hvert dyr registrert ved hjelp dette merket. Dette gir oss muligheten til en raskere og sikrer identifisering av dyret enn tidligere, slik at avregning blir enklere og oppgjøret til deg som produsent blir så korrekt som mulig. Vi håper også at vi ikke alt for langt fram i tid kan benytte disse merkene til å få oversikt over dyra ved opplasting på dyrebilen ved henting - antall og identitet.

Det legges ut nyttig informasjon på nettsida vår etter hvert som det kommer opp nye ting. 

   


Følg også med på nettsidene til Mattilsynet.