Søk:

Meny

Verktøylinje

Hvordan få friske og livskraftige lam

(Sist endret 28.02.18) Lamminga er en av de mest spennende og samtidig mest kritiske periodene i saueåret. Det viser seg at lammetapet rundt fødsel utgjør en stor del av det totale tapet.


Nyfødte lam med et flott utgangspunkt

Av: Siv Svendsen, tidl. spesialrådgiver helse

Dersom en har søyer som er i god kondisjon og som er fôret rett, har en et flott utgangspunkt. Et godt tilsyn og nødvendig pass av dyrene rundt lammetidspunktet er meget viktig. Røkteren må også ha gode kunnskaper om normale fødsler, og om hvordan en kan yte fødselshjelp.

Sykdommer som stivkrampe, pulpanyre og bråsått kan omtrent ikke behandles. For å gi lammene beskyttelse må en vaksinere mordyrene, slik at lammene får antistoffer gjennom råmelka. Dette gjøres ca. tre uker før lamminga – avhengig av type vaksine. Påsettlammene bør en også vaksinere om høsten, slik at de selv er beskyttet gjennom vinteren og at også deres lam får nok antistoffer. Væren må en heller ikke glemme.

Helsekortet må ligge fremme slik at dyrlegen kan notere ev. beh. der. Disse bør også rapporteres inn til sauekontrollen sentralt, enten via bondeversjon eller via rådgiver (her kan du sende inn kopi av kortet).

Har en søyer som "siger" (skjedefremfall) så kan en framfallssele være til hjelp. En annen mulighet er å sette søya slik at bakenden står litt høyere. Glir skjedefremfallet ikke inn da, så ta kontakt med veterinæren. Slike søyer bør en ikke avle videre på.

Store, lamtunge søyer, dyr som er forfangne eller har vondt i beina av en eller annen grunn får det ofte bedre om de får et mykere underlag. Halm, høy, mye sagrasp på gummimatte el.lign. gir god hjelp.

Fødselshjelp
Når det gjelder fødselshjelp er det to ting som ikke kan nevnes ofte nok – og det er hygiene og forsiktighet. Er det nødvendig å gå inn i søya for å kjenne etter hvordan lammet ligger, så må en først vaske søya bak med såpevann (sur såpe, Optima pH eller Lactacyd ). Deretter skyller en gjerne over med jodvann (litt jodosan i en ren bøtte med rent vann – ca. konjakkfarget). Selv tar en på seg en ren hanske på ei ren hand/arm (vasket i såpevann – det kan gå hull på hansken). Glidemiddel må en bruke rikelig av, husk at såpe ikke er glidemiddel. Bruker en ikke hansker må en vaske seg ekstra godt og gjerne skylle over med jodvann. En skal være klar over at mange reagerer på både jod og fostervann, så det er en fordel å venne seg på å bruke lange plasthansker.

Skal en rette på et bein eller snu litt på et lam må en være veldig forsiktig. Børen er svært skjør – og spesielt hos dyr som har vært i fødsel en tid. En må på den annen side også ha tålmodighet, og ikke gripe inn for tidlig. Rådfør deg med din lokale veterinær.

Når lammene blir født må en sjekke jur og spener på søya, og passe på at lammet får til å drikke. Lammet må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig etter at det er født (innen 3-4 timer – helst umiddelbart).

Råmelk
Mengde råmelk første levedøgn er 1 liter på 5 kg lam, eller 50 ml per kg per fôring (min. 4 per dag). Ettersom lammene fødes uten eget immunforsvar, er det livsviktig at de får i seg disse antistoffene.

Råmelk inneholder vitaminer samt veksthormoner som modner tarmen. I tillegg inneholder råmelka et avføringsmiddel som hjelper lammene å kvitte seg med tarmbeket og råmelka er dessuten en energibombe (inneholder 18 % protein og 11 % fett ).

Har søya ikke melk, så kan en bruke råmelk fra en annen sau. Alternativt kan en bruke kuråmelk. En må da bruke 30 % mer, dvs. 1,3 liter/5 kg lam / døgn – fordelt over flere måltider. Dersom en bruker råmelk fra ku skal en være obs på at lammene kan utvikle blodmangel ved 3-4 ukers alder, pga. en "anti-sau" faktor hos noen kyr. Råmelk fra geit skal en ikke bruke. Dette kan gi positive utslag på mædi-prøver, fordi mædi-viruset er veldig likt CAE-viruset, som svært mange geiter har.

Har en råmelk i fryseren må denne tines forsiktig i vannbad, bruk ikke mikrobølgeovn.

For lite råmelk gir større sjanser til at lammene blir syke (koli-infeksjoner , andre sykdommer) eller nedkjølte (hypotermi). Normal temperatur hos lam er mellom 39 og 40 grader celsius. Ved mild nedkjøling ligger temperaturen mellom 37 og 39 grader og ved alvorlig nedkjølning er temperaturen under 37 grader celsius.

Nedkjølte lam
Dyr som blir nedkjølte er ofte svakfødte eller lever i et miljø der de taper varme. Nedkjølte lam har ofte fått i seg for lite mat. Det er to ting som er viktig når en skal behandle nedkjølte lam; de må først få mat, deretter må de varmes opp. Lammene behandles slik som på skissen under – kan du ikke sondefôre eller lammene trenger sukker (glukose) eller dersom du på noen måte er i tvil – ta kontakt med din lokale veterinær.

Dersom behandling er nødvendig, så kan det lønne seg å ta fra alle lammene. Dette øker sjansen for en vellykket retur.

Som oppvarming kan en bruke varmt badegulv, brusflaske med varmt vann, varmedunk, varmelampe, hårføner el.likn. Vær obs når lammene er oppvarmet til 37 grader, da skal de få en runde med mat og så ev. tilbake til mor.

Det er lurt å ordne seg en varmeplass/"after care" (en varm og god plass for lammene til de blir friske nok til å være hos mor) før lamminga starter.

Sårsalve,blåspray og annet til behandling av såre spener eller andre sår, bør en ordne seg i god tid. Øremerkene må en også ha lett tilgjengelig.

Har en lam med innovervendte øyelokk (entropium) er det viktig å notere seg disse. Dette er arvelig, så det er fint å vite hvilke dyr det gjelder når en skal plukke ut påsettlam og naturligvis også værlam til kåring.