Hvordan få friske og livskraftige lam
(Oppdatert 01.03.22) Lamminga er en av de mest spennende og samtidig mest kritiske periodene i saueåret. Det viser seg at lammetapet rundt fødsel utgjør en stor del av det totale tapet.
Av: Siv Svendsen, Helsetjenesten for sau
Søyer som er i god kondisjon og som er fôret rett, har et flott utgangspunkt. Et godt tilsyn og nødvendig pass av dyrene rundt lammetidspunktet er meget viktig. Røkteren må også ha gode kunnskaper om normale fødsler, og om hvordan en kan yte fødselshjelp.
Sykdommer som stivkrampe, pulpanyre og bråsott er svært vanskelig å behandle. For å gi lammene beskyttelse må en vaksinere mordyrene, slik at lammene får antistoffer gjennom råmelka. Dette gjøres ca. tre uker før lamminga. Påsettlammene bør en også vaksinere om høsten eller to ganger om våren, slik at de selv får god beskyttelse og at også deres lam får nok antistoffer. Væren må en heller ikke glemme.
Helsekortet må ligge fremme slik at dyrlegen kan notere behandlinger der. Dyrlegen skal også registrere behandlinger i Dyrehelseportalen, og de blir da overført til Sauekontrollen. Egenbehandling må man selv registrere i Sauekontrollen.
Har en søyer som "siger" (skjedefremfall) så kan en framfallssele være til hjelp. En annen mulighet er å sette søya slik at bakenden står litt høyere. Glir skjedefremfallet ikke inn da, så ta kontakt med veterinæren. Slike søyer bør en ikke sette på igjen.
Store, lamtunge søyer og dyr som har vondt i beina, får det ofte bedre om de får et mykere underlag. Halm, høy, mye sagflis på gummimatte el.lign. gir god hjelp.
Fødselshjelp
Når det gjelder fødselshjelp, er det to ting som ikke kan nevnes ofte nok – og det er hygiene og forsiktighet. Er det nødvendig å gå inn i søya for å kjenne etter hvordan lammet ligger, så må en først vaske søya bak med såpevann (bruk sur såpe, f.eks. Optima pH eller Lactacyd ). Deretter skyller en gjerne over med jodvann eller annet mildt desinfiserende middel. Selv tar en på seg en ren hanske på ei ren hand/arm (vasket i såpevann – det kan gå hull på hansken). Glidemiddel må en bruke rikelig av, husk at såpe ikke er glidemiddel. Bruker en ikke hansker må en vaske seg ekstra godt og gjerne skylle over med jodvann. En skal være klar over at mange reagerer allergisk på både jod og fostervann, så det er en fordel å venne seg på å bruke lange plasthansker.
Skal en rette på et bein eller snu litt på et lam må en være veldig forsiktig. Børen er svært skjør – og spesielt hos dyr som har vært i fødsel en tid. En må på den annen side også ha tålmodighet, og ikke gripe inn for tidlig. Rådfør deg med din lokale veterinær.
Når lammene blir født må en sjekke jur og spener på søya, og passe på at lammet får drikke. Lammet må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig etter at det er født (innen 3-4 timer – helst umiddelbart).
Råmelk
Mengde råmelk første levedøgn er 1 liter for et 5 kg lam, eller 50 ml per kg per fôring (min. 4 per dag). Ettersom lammene fødes uten eget immunforsvar, er det livsviktig at de får i seg disse antistoffene.
Råmelk inneholder vitaminer samt stoffer som modner tarmen. I tillegg inneholder råmelka et avføringsmiddel som hjelper lammene å kvitte seg med tarmbeket og råmelka er dessuten en energibombe (inneholder 18 % protein og 11 % fett).
Har søya ikke melk, så kan en bruke råmelk fra en annen sau. Alternativt kan en bruke kuråmelk. En må da bruke 30 % mer, dvs. 1,3 liter/5 kg lam/døgn – fordelt over flere måltider. Dersom en bruker råmelk fra ku, skal en være obs på at lammene kan utvikle blodmangel ved 3-4 ukers alder, pga. en "anti-sau" faktor hos noen kyr. Råmelk fra geit skal en kun bruke dersom den kommer fra besetninger som er negative for lentivirus (CAE-virus).
Har en råmelk i fryseren må denne tines forsiktig, bruk ikke mikrobølgeovn.
Det finnes «råmelkserstatninger» eller «råmelkssupplement» å få kjøpt. Disse er på ingen måte like bra som råmelk fra sau eller råmelk fra ku, men kan være en nødhjelp om man ikke har noe annet.
For lite råmelk gir større sjanser til at lammene blir syke (koli-infeksjoner, andre sykdommer) eller nedkjølte (hypotermi). Normal temperatur hos lam er mellom 39 og 40 grader celsius. Ved mild nedkjøling ligger temperaturen mellom 37 og 39 grader og ved alvorlig nedkjøling er temperaturen under 37 grader celsius.
Nedkjølte lam
Dyr som blir nedkjølte er ofte svakfødte eller lever i et miljø der de taper varme. Nedkjølte lam har ofte fått i seg for lite mat. Det er to ting som er viktig når en skal behandle nedkjølte lam; de må først få mat, deretter må de varmes opp. Kan du ikke sondefôre eller dersom du på noen måte er i tvil – ta kontakt med din lokale veterinær.
Som oppvarming kan en bruke varmt badegulv, brusflaske med varmt vann, varmedunk, varmelampe, hårføner el.likn. Vær obs når lammene er oppvarmet til 37 grader, da skal de få en runde med mat og så ev. tilbake til mor. Vær oppmerksom på at det kan hende at søya kan avvise lammet om det blir borte lenge fordi det bl.a. får en annen lukt på seg. Det kan være lurt å ha en plass i bingen for oppvarming evt ta fra alle lammene en liten stund.
Ordne gjerne en varmeplass/"after care" (en varm og god plass for lammene til de blir friske nok til å være hos mor) før lamminga starter.
«After care» avdeling hos Kari Hundvebakke - se mer
Sårsalve og annet til behandling av såre spener eller andre sår, bør en ordne seg med i god tid. Øremerkene må en også ha lett tilgjengelig.
Har en lam med innrullede øyelokk (entropion) er det viktig å notere seg disse. Dette er arvelig, så det er fint å vite hvilke dyr det gjelder når en skal plukke ut påsettlam og naturligvis også værlam til kåring.