(07.02.14) – resultater fra et forskningsprosjekt

(07.02.14) – og hva betyr det for tilvekst, lammetap og helsa til sauen?

(07.02.14) Om samvirket, marknadsmakt og politiske symbol, et foredrag av Reidar Almås, professor Norsk senter for bygdeforskning/NTNU.

(06.02.14) Helt siden mennesker har holdt husdyr, har en også måttet ha med rundormene å gjøre. Da norsk jordbruk var preget av mange små bruk med få dyr, sett i forhold til dagens situasjon, utgjorde ikke rundormene noen stor trussel hverken for dyr eller dyreeier. Når sauebesetningene nå vokser seg større og når beitearealene kanskje ikke øker like mye, da kan rundormene bli et problem. Både for dyrene sin trivsel, men også for bondens økonomi.

(06.02.14) Sveio er den sørlegaste kommunen i Hordaland, og ligg heilt ute mot Nordsjøen. Me har altså eit mildt klima, men med mykje regn og vind. Sveio Smalesamdrift blei starta i 2005 med tre deltakande partar, der to av bøndene hadde drevet med sauer og tredjemann var mjølkeprodusent.

(05.02.14) Før vi kan snakke om rett fôringsstrategi, så må vi blir einige om kva det vil si å ha ein fôringsstrategi. Det eg legg i å ha ein fôringsstrategi, er å setja seg mål og leggje ein plan for å nå målet, gjennom fôringa av sauen gjennom eit år.

(05.02.14) Saueproduksjonen kan bidra til å dekke et økende behov for mat og klær, samtidig som den bidrar til redusert klimagassutslipp, levende bygder og kulturlandskap. Utviklingen av dagens sauedrift forutsetter at dagens tilskuddsordninger opprettholdes, at kjøttprisen minst følger prisen på innsatsfaktorene i næringen, og at de brukene som har svakest økonomisk resultat, effektiviserer driften sin og kommer opp på resultatnivå med dagens gjennomsnittsbruk.

(05.02.14) Inntransport av slaktedyr frå tusenvis medlemmer innan Nortura er ei utfordring når vi kjenner geografien i Norge. Spreidde gardar og lange køyreavstandar. Målet er sjølvsagt å gjera inntransporten så rasjonell som mulig, slik at kostnadane kan haldast nede og utbetalingsprisen pr kg kjøtt til bonden oppe.

(20.06.13) På grunn av overvintringskader på enga spesielt på Vestlandet, kan mange sauebønder oppleve å få ei grovfôravling langt under normalen dette året. Mykje kan bli retta opp dersom vi får ein fin sommar og haust.

(16.08.07, endret 30.07.12) Tilskott av kraftfôr til lam er aktuelt når tilgangen på beite og morsmjølk er for liten til at vi oppnår den tilveksten på lamma som vi ynskjer. Det blir ofte lite mjølk når vaksne søyer går med tre eller fleire lam eller åringar skal gå med tvillingar.